Sats på førsteårsstudentene og klasserommet

Professor Vincent Tinto. (Foto: Kari Aamli)

Professor Vincent Tinto er en ledende forsker på frafallsproblematikk og tiltak for at studentene skal lykkes. Selv er han et levende eksempel på frafall, men det var først da han arbeidet med sin doktorgrad i fysikk, at han bestemte seg for å skifte beite.

– Det er viktig å ta utgangspunkt i klasserommet, labben eller øvelsesrommet fordi dette er det eneste stedet hvor noen av studentene er, sier Tinto, og peker på at mange studenter har jobb, familie og barn ved siden av studiene og tilbringer begrenset tid på campus. – Derfor må alle læringsaktivitetene relateres direkte til klasserommet. Det nytter ikke å opprette tilbud utenfor studieprogrammene, som i tillegg ikke gir studiepoeng.  Skal vi få studentene til å fortsette på studiene må vi stille krav til dem og forvente noe av dem, vi må gi dem både akademisk og sosial støtte. Denne støtten blir mye mer effektiv om den er knyttet til en klasse. I tillegg må studentene kunne få kontakt med lærerne også andre steder, og vi må oppfordre studentene til å delta i grupper sammen med andre studenter. Det er i slike grupper den aktive læringen foregår.

Ett minutts tilbakemelding

Tinto underviser også store grupper, men da prøver han alltid å få tilbakemeldinger gjennom et 1-minuttsark. – Jeg ber studentene skrive ned to setninger om hva som var mest interessant i timen og en setning om hva de ikke forsto, sier Tinto. – Så leverer de dette uten navn på arket, slik at jeg er sikker på at de svarer ærlig. Jeg leser en tredel av svarene, og får dermed et inntrykk av hva de ikke forsto. Dette tar jeg så opp på vevsidene til kurset, og forklarer det vanskelige på neste forelesning. Dermed rydder jeg i forvirringen fra sist, men det som er enda viktigere er at studentene vet de får det samme spørsmålet etter denne forelesningen. De følger bedre med, lytter mer kritisk og tester ut om de skjønner det jeg sier. Samtidig får jeg som lærer rask tilbakemelding på undervisningen min.

Start med en gang

– Skal vi nå fram til studentene må vi starte med førsteårsstudentene, sier Tinto. – Disse må deles i grupper, det må være en akademisk tråd gjennom kursene de følger, lærerne bør organiseres i team, og vi bør bruke mer problembasert læring.

Professor Vincent Tinto diskuterer frafallsproblematikk med rektor Per Lilleengen (til venstre) og dekan Per Staff. (Foto: Kari Aamli)

Forskning viser at studenter søker mot hverandre, og de studerer mer fordi de er involvert i studier sammen med de andre studentene i klassen. Det er en klar sammenheng mellom klassetilhørighet og sosiale aktiviteter. Studentene som er mer involvert i læringsaktiviteten, scorer bedre på eksamen og fortsetter studiene.  - For å få til dette må vi investere i lærerne på det første trinnet, mener Tinto. - I tillegg må vi trene opp mentorer og studentassistenter. Det å studere betyr ikke å sitte for seg selv. Det er i samarbeid med andre studenter at man lærer noe.

– Vi bør også se på hva som er konsekvensene av å slutte ved udanningen, sier Tinto. – Er det mulig å få overført noen av studiepoengene til en annen utdanning, kan man utsette valget av spesialisering og veileder vi studentene nok. Slik det er nå koster det veldig mye å forandre studieretning. Samtidig vet vi fra USA  at under 40 prosent av studentene ender opp med et annet hovedområde enn de trodde da de startet, og bare halvparten jobber med noe innen dette hovedområdet senere. Dermed bør vi kanskje heller tenke: Hva er de kritiske ferdighetene man trenger i de ulike jobbene?

Senker ikke kravene

Avdeling for ingeniørutdanning har slitt med mange som slutter og har satt fokus på hvordan studiene bør være for at studentene skal fortsette. – Det første vi sier er at den akademiske standarden ikke skal senkes, sier dekan Per Øystein Staff. – Vi har erfart at studentene ønsker å bli fulgt opp gjennom rask respons på hjemmearbeid. De engelske lærebøkene kan være problematiske for en del studenter, så her bør vi kanskje tenke litt nytt. Det sosiale er også viktig. Derfor har vi startet med studentkafe. Vi har også orakelservice når det gjelder data og internett, studentassistenter som inkluderes i undervisningen og mentorer for førsteårsstudentene. Og hele tiden i arbeidet er det viktig at vi tenker på hvordan vi legger opp et studieprogram for at studentene skal lykkes. Min jobb er å legge til rette for studentene.

Et godt førsteinntrykk

– Jeg tror det er veldig viktig å sette fokus på førsteinntrykket og førsteårsstudentene, sier leder av studentparlamentet Anita Solberg. – Og så må selvfølgelig dette følges opp i de andre årene. Jeg har selv studert et år i USA og husker hvor viktig den uformelle kontakten med lærerne var. Vi visste blant annet at en av lærerne alltid var i kantina og spiste lunsj med oss en gang i uka. Da kunne vi snakke både fag og om andre ting med læreren.

Kjønnsminoriteten slutter

Undersøkelser gjennom Stud.Data viser at det er de studentene som representerer kjønnsminoriteten på utdanningen som lettere vil kutte ut studiene. – Ved HiO er det dermed guttene som slutter mer enn jentene, samtidig som det er de som er usikre på utdanningsvalget som gir seg, sier forsker Jens-Christian Smebye ved Senter for profesjonsstudier. – Kanskje finner de ut at de ikke ønsker å være en minoritet i yrket resten av livet. Samtidig viser undersøkeler at det er foreldre med akademisk utdanning som oppfordrer barna sine til å ta utdanning. Mødrene er mest aktive, og jentene har en tendens til å følge sine mødres råd.

– Skal vi bygge store auditorier og store læringssentre med PCer og data for alle studentene eller putte ressurser inn i klasserommet, oppsummerte rektor Per Lilleengen. – Hvordan skal vi balansere dette? Hvordan bruker vi ressursene våre? På dette seminaret har det vært lagt vekt på en side. For oss blir det viktig å finne balansen mellom små grupper og store forelesninger. Hvordan kan vi få til gruppedynamikk i gode omgivelser, avslutter Lilleengen.

[ Kari Aamli ]

Si din mening!