Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Oslo
Fronter Les e-post med Webmail Læringssenteret Personer HiO-veven



Studietilbud Enheter Kontakt English Utskrift

Velkommen til HiO / Prosjekter / MaiA / MaiA-arkiv / MaiA 1-2004 / Rekruttering av minoritetsstudenter

Rekruttering av minoritetsstudenter

Av Ida Marie Andersen

Suksesskriterium for rekruttering av studenter :

Rekrutteringa er ikke vellykket før studenten har fullført studiet og fått en jobb etter sine kvalifikasjoner.

Inkludering i rekrutteringsarbeidet

Minoritetsungdom hører i de fleste sammenhenger til blant vanlig skoleungdom som utdanningsinstitusjonene retter sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid mot. Derfor er det viktig å presentere studietilbudene slik at de føler seg inkludert som mottakere. Når en bruker bilder i trykksaker, lager intervjuer med studenter, eller sender studentambassadører på skolebesøk eller messer, bør det være like selvsagt at minoritetsungdom er representert som å ta med begge kjønn. I budskapet kan det være aktuelt å ta med argumenter som er myntet på ungdom fra miljøer med lite kjennskap til utdanningssystemet i Norge, eller som kan appellere spesielt til ungdom med minoritetsbakgrunn. Det kan for eksempel dreie seg om at undervisningen er gratis, eller at det er behov for fagfolk med tospråklig kompetanse i ulike yrker som krever høyere utdanning. 

Egen innsats

Dersom en skal oppnå økt rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn, kreves det en egen innsats rettet mot minoritetsmiljøene i tillegg til å inkludere hensynet til minoriteter i det generelle informasjonsarbeidet. Kommunikasjon gjennom oppsøkende virksomhet og nettverksbygging er en metode som utprøves gjennom MiP-prosjektet ved HiO. Det dreier seg om å motivere til høyere utdanning gjennom direkte kontakt med utvalgte etniske grupper, gjennom egne kanaler og personer med innflytelse. Og det dreier seg om å samarbeide med så vel frivillige som offentlige instanser som driver med ungdomsarbeid og kvalifisering av voksne med minoritetsbakgrunn. Forkurs rettet mot voksne søkere med særlig tanke på minoritetsspråklige er også prøvd ut ved HiO. MiFA-prosjektet ved UiO har satset på et opplegg ved utvalgte samarbeidsskoler, hvor flerkulturelle tema settes på dagsorden og noen minoritetselever fungerer som ressurspersoner. En gruppe hovedfagsstudenter er ambassadører og kontaktpersoner. Ved HiBu er det flerkulturelle aspektet og minoritetsstudenter knyttet til internasjonalisering og studentutveksling. Hver utdanningsinstitusjon må finne ut hva som kan fungere ut fra egenart og lokale forhold.

Læringsmiljøet

Rekrutteringsarbeid omfatter langt mer enn motivasjon og informasjon rettet mot ulike målgrupper. Den viktigste rekrutteringsfaktoren vil alltid være studenter med samme bakgrunn som har gått foran og lyktes. Derfor er det viktig å undersøke hvordan ulike grupper av minoritetsstudenter opplever læringsmiljøet, og om de har spesielle behov. Dekker velferdstiltakene, veiledningstilbudene og undervisningen disse behovene? Har de ansatte god nok kompetanse på det flerkulturelle området, inneholder undervisningen et flerkulturelt perspektiv og verdsettes flerkulturell kompetanse? 

Ut i jobb

Det er avgjørende for den videre rekrutteringen av minoritetsstudenter at de som fullfører også får en jobb de er kvalifisert for. Det er påvist gjennom forskning at det kan være vanskeligere for kandidater med minoritetsbakgrunn å få jobb etter endt utdanning enn det er for andre. Dessuten viser det seg  -i følge Inger Anne Støren ved NIFU- at arbeidsledighet rett etter fullført utdanning gir relativt høy risiko for arbeidsledighet senere for ikke-vestlige minoriteter. Hun anbefaler derfor tiltak rettet mot overgangsfasen fra utdanning til arbeid for disse gruppene. Noen steder finnes et karrieresenter, men selv der kan det sikkert være behov for mer skreddersøm. Artikkelen om karriereveiledning i denne utgaven av MaiA kan kanskje være til nytte her.   

Ressurser og samordning

Hvis rekrutteringsarbeidet skal gi resultater, kreves det ressurser over tid, kompetanseutvikling, forankring i organisasjonen og støtte i ledelsen, evaluering, forskning og utviklingsarbeid. Samordning på tvers innenfor og mellom utdanningsinstitusjoner, mellom nivåer i utdanningssystemet, og allianser med arbeids- og organisasjonsliv er også en nødvendig forutsetning. Det er å håpe at MaiA kan bli en kanal som bidrar til en felles plattform for det videre arbeidet.