Frafall og gjennomføring

Det er gjort svært få undersøkelser om frafall og gjennomføring innenfor høyere utdanning i Norge. En nasjonal statistikkstudie ble utført ved NIFU med data fra 1994-98 (Aamodt, 2001). Her ble forskjeller i frafall og progresjon mellom universitet og høgskoler belyst, samt forskjeller mellom fag eller utdanninger, og faktorer som påvirker studiefrafall. Menn hadde generelt større frafall enn kvinner, universitetsstudenter hadde større frafallsrisiko enn høgskolestudenter. Utslag av alder og sosial bakgrunn varierte mellom kullene og var dermed noe uklart i følge denne undersøkelsen.

I en undersøkelse om frafall ved Høgskolen i Oslo utført for Senter for profesjonsstudier i 2004, fant Mastekaasa og Smeby at studenter med utenlandsk bakgrunn ikke hadde signifikant større frafall enn andre studenter. Derimot hadde kvinner større frafall enn menn. Dataene gjaldt studenter som begynte i 2000, og var basert på en kobling av en spørreundersøkelse fra StudData og Felles Studentadministrativt System - FS .

Dette er kanskje overraskende funn, og viser hvor viktig det er å ha data basert på undersøkelser i stedet for antakelser. Resultatet av en foreløpig opptelling av studentfrafall etter 1. år 2002-03 utført av Ida Marie Andersen ved HiO, tydet også på at det ikke var noen forskjell av betydning mellom majoritets- og minoritetsstudenter etter 1. studieår. Frafallet generelt var imidlertid høyt, men med store variasjoner mellom ulike utdanninger. Det betyr at høgskolen likevel mister alt for mange av de minoritetsstudentene vi forsøker å rekruttere. Frafall blant disse studentene sprer seg raskt i miljøene, og har derfor en ekstra uheldig innvirkning på rekrutteringen.

Hvis andre høgskoler eller universitet har gjort egne undersøkelser om frafall og gjennomføring, mottar vi gjerne en melding og en kort beskrivelse av dette til MaiA.