Redaktørens kommentar: Mangfold gjennom inkludering og deltakelse

Utdanning er nøkkelen

Det påpekes i Storingsmeldingen om mangfold at utdanning har stor betydning for situasjonen på andre levekårsområder. "Regjeringen mener at nøkkelen for unge til å oppnå like muligheter som voksne, ligger i like muligheter til utdanning. Regjeringen mener at utdanning er det viktigste enkeltstående innsatsområdet for å forebygge et samfunn i framtiden, der store sosiale og økonomiske forskjeller i befolkningen følger etniske skillelinjer" (s.36).

På den andre siden er det også en sammenheng mellom ulike gruppers levekår og deres deltakelse i høyere utdanning.  Den generelle politikken på alle de områdene som er beskrevet i meldingen har betydning for utsatte grupper. Det kreves at politikken på ulike områder og nivåer samordnes og har langsiktige felles mål, med mangfoldstenkning som en rød tråd. Dette samfunnsperspektivet er viktig å ha med som begrunnelse for en større og mer målrettet innsats for å skape like muligheter til å ta utdanning, uavhengig av foreldrenes bakgrunn.

Høyere utdanning forbigått

I forrige utgave av MaiA-nytt, påpekte vi at kapittelet om høyere utdanning i strategiplanen "Likeverdig utdanning i praksis" fra UFD vektlegger lærerutdanning, men ellers er det vagt. Det vises stort sett til enkeltstående prosjekter som bæres oppe av enkeltpersoner.

I Stortingsmeldingen om "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse" er det bare tatt med et par avsnitt om rekruttering til høyere utdanning, med en kort omtale av de samme prosjektene. I vedlegget finnes statistikk om deltakelsen i høyere utdanning blant innvandrere og deres etterkommere, samt utdanningsnivå blant voksne innvandrere. I begge dokumenter er det lagt mye vekt på skolen, og det er naturligvis viktig og av stor betydning også for høyere utdanning. Men den som kunne ønske seg noen visjoner og politiske føringer å støtte seg til også innenfor høyere utdanning, blir naturligvis skuffet.

Kunnskapsgrunnlaget bør utvides

Når høyere utdanning er så lite omtalt i Storingsmeldingen, kan det ha sammenheng med manglende kunnskapsgrunnlag på dette feltet. Forskningen om minoriteter i utdanningssystemet har hittil vært konsentrert om skolen og delvis om overgangen til høyere utdanning. I meldingen heter det at datagrunnlaget på utdanningsområdet skal forbedres for å følge utviklingen for innvandrere og deres etterkommere.  Det er både positivt og nødvendig, forutsatt at en også tar for seg inkludering og deltakelse i høyere utdanning.

Videre er det ønskelig med FOU-arbeid om mangfoldspedagogikk og tilpassede arbeidsmetoder i høyere utdanning, tilsvarende det som for eksempel An-Magritt Hauge fra NAFO har utarbeidet for skolen i "Den felleskulturelle skolen. Pedagogisk arbeid med språklig og kulturelt mangfold". Utdanningsinstitusjonene må selv prioritere slikt FOU-arbeid, men det ville være lettere hvis det kunne knyttes til politiske føringer og gjerne noen ekstra stimulerende midler. 

Hvitbok om mangfold i høyere utdanning

I Storbritannia utgav regjeringen en såkalt hvitbok om "The Future of Higher Education" i 2003, som stadfestet en klar forpliktelse til å utvide deltakelsen fra utradisjonelle grupper i høyere utdanning. Deretter utkom et eget dokument kalt "Widening participation in higher education", hvor metoder og tiltak ble diskutert på et overordnet plan (se også under Aktuelt fra UK). I Sverige utkom en regjeringsproposisjon med samme siktemål i 2001, kalt "Den öppna högskolan". Prosjektmidler ble avsatt til utprøving av konkrete tiltak.

Det er å håpe at vi kan få et tilsvarende dokument som omhandler mangfold i høyere utdanning spesielt. Med Stortingsmeldingen om mangfold og strategiplanen om likeverdig utdanning er det lagt et fundament det kan bygges videre på.  

Kategorier og begreper

Diskusjonen om begreper i Stortingsmeldingen kan være nyttig. Begreper påvirker våre tanker. Mangfold kan gjelde i mange sammenhenger, derfor er det positivt at vi i meldingen får presiseringen: gjennom inkludering og deltakelse. Det er et framskritt at Stortingsmeldingen avgrenser bruken av begrepet integrering, som er blitt misforstått og misbrukt i mange år. En reflektert bruk av kategorier og begreper er like relevant ved den enkelte skole eller utdanningsinstitusjon som i storsamfunnet.

Kategorier kan fort plassere folk i båser og hindre oss i å se mangfoldet av individer. Når og hvor lenge er en person innvandrer, etterkommer eller minoritet? I hvilke situasjoner er det egentlig nødvendig å plassere folk i disse båsene? Utfordringen er å forandre bildet av "vi i Norge", slik at flere måter å være norsk på blir akseptert, heter  det i meldingen. Da må også definisjoner og begreper endres.

Om noen år møter vi tredje generasjon etter innvandrere i utdanningssystemet. Når definisjonen på minoritet er to foreldre født i utlandet, må det kanskje bety at barn født av foreldre født i Norge med utenlandsfødte foreldre ikke tilhører kategorien minoritet eller innvandrerbefolkning lenger? Når kan "de" få tilhøre "oss"? Begrepsbruken både i utdanningssystemet og ellers påvirkes sterkt av de offisielle begrepene som anvendes av SSB og ansvarlige myndigheter. 

Kilde:

Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet. (St.meld.nr.49, 2003-2004)

Si din mening!