Hjem / Prosjekter / MaiA / MaiA-arkiv / MaiA 2-2004 / Rekrutteringsgrunnlaget for minoritetsstudenter

Rekrutteringsgrunnlaget for minoritetsstudenter

Når vi skal rekruttere flere studenter med minoritetsbakgrunn, trenger vi en del faktaopplysninger å bygge på. Hvilke etniske grupper dreier det seg om og hvor mange finnes på ulike alderstrinn? Hvilken bakgrunn har de og hvor lenge har de bodd i Norge? Hvor bor de vi ønsker å motivere, og hvordan er foreldrenes utdanningsnivå og familienes levekår? Hvordan lykkes de unge med skolegangen før de kan søke høyere utdanning? Hvor stor er studietilbøyeligheten blant ulike grupper sammenlignet med majoritetsbefolkningen, og hva motiverer til å ta høyere utdanning?

Begrepsbruk

SSB bruker begrepet innvandrerbefolkningen om førstegenerasjon innvandrere og deres etterkommere som er født i Norge, og de bruker begrepet innvandrere og etterkommere. Vi bruker gjerne begrepet minoriteter når etterkommere er inkludert. Siden vi henter mye stoff fra SSB i dette kapittelet, vil begrepene bli brukt delvis om hverandre.

Kildene

De fleste kildene som er oppgitt i denne artikkelen ligger på nettet og kan søkes opp direkte fra henvisningen. Relevant stoff finnes dessuten i litteraturlisten på forsiden til MaiA. 

 

Viktige bakgrunnsopplysninger

Fakta om innvandrerbefolkningen

Ved inngangen til 2003 besto innvandrerbefolkningen i Norge av nær 333 000 personer, rundt 21 000 flere enn året tidligere - og utgjorde dermed 7,3 prosent av hele landets befolkning. Av disse var 277 300 førstegenerasjonsinnvandrere, og 55 500 var personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. I løpet av 2002 økte innvandrerbefolkningen med 4 000 personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, og 17 200 førstegenerasjonsinnvandrere. I tallene inngår både flyktninger og arbeidsmigranter.

Innvandrergruppene har ulik botid og forskjellig bakgrunn, og de har i ulik grad etablert seg med arbeid og bolig. Aldersfordelingen varierer, men stort sett er innbyggere med innvandrerbakgrunn en ung befolkning sammenlignet med majoriteten. De oppgitte kildene dekker temaene befolkning, utdanning, arbeid, inntekt, valg og holdninger.

Kilder:

Bosted i sentrale strøk

Det finnes etniske minoritetsgrupper i de fleste kommuner, men det er en ekstra konsentrasjon i Oslo, Akershus, Buskerud, Rogaland og Hordaland. I Oslo er andelen innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn 17.6 % i 2004. I grunnskolen i Oslo utgjør elever med minoritetsbakgrunn 35 % og i videregående skole 30 %. Men det er store forskjeller mellom skoler i Oslo fordi innvandrerfamilier og deres barn er konsentrert i drabantbyene og indre øst. 

Kilder:

Barn og unge

Barn fra ikke-vestlige land utgjør 89 % av alle minoritetsbarn, og Asia dominerer med over halvparten.  De største gruppene førstegenerasjonsbarn er fra Irak, Somalia og Balkan. Dette er flyktninger som kom på 90-tallet. Blant etterkommere født i Norge er det flest med foreldre fra Pakistan, Vietnam, Sri Lanka og Tyrkia. Barn med pakistansk bakgrunn er eldst, med 48 % i aldersgruppen 11-24 år. Sett under ett er 65 % av barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre under 10 år. Et mindretall av minoritetsungdom i alderen 15 -19 år er født i Norge. Det kommer også stadig en del unge i denne aldersgruppen som er førstegenerasjon.

En ny internasjonal undersøkelse som inkluderer Norge, viser at minoritetsungdom generelt føler de har det minst like bra og har like godt selvbilde som de med norske foreldre. Psykolog David Lackland Sam fra UiB har deltatt i undersøkelsen. Det er likevel individuelle forskjeller og forskjeller mellom de gruppene som er tatt med fra de største byene i Norge: pakistanere, vietnamesere, tyrkere og chilenere. Pakistansk ungdom uttrykker for eksempel større tilfredshet enn de med norsk bakgrunn, mens de med tyrkisk bakgrunn uttrykker mindre tilfredshet. 

Studien viser at de unge ønsker å være en del av storsamfunnet, samtidig som den etniske identiteten er sterk. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning i dette, sier psykologen.

Kilder:

Utdanningsnivå og levekår

Statistikken viser at enkelte innvandrergrupper har høyere utdanning enn majoritetsbefolkningen, andre har lavere utdanning i gjennomsnitt. En del har ikke fått anvende sin utdanning i Norge.

Det er store forskjeller mellom etniske grupper, og til dels på tvers av disse. I aldersgruppen 16-24 år er det særlig store andeler uten utdanning ut over grunnskole blant innvandrere fra Tyrkia, Pakistan og Somalia.

Utdanningsnivået i Norge stiger stadig, med noen geografiske forskjeller. Andelen av 19-24-åringer med innvandrerbakgrunn i høyere utdanning har også økt mye, og allerede for ti år siden tok kvinnene igjen mennene i denne gruppen.

Botid og familieøkonomi har betydning for muligheten til å ta utdanning. Familier med innvandrerbakgrunn har jevnt over dårligere økonomi og levekår enn majoriteten.

(Betydningen av utdanningsnivå og levekår er omtalt under Studietilbøyelighet).

Kilder:

Mediebruk

Når en skal nå ut til grupper med minoritetsbakgrunn, er det interessant å vite noe om deres bruk av medier. TNS Gallup har i samarbeid med NRK og Mediebedriftenes Landsforbund utført en undersøkelse i 2004. Sammenfattet viser den at minoritetsgrupper bruker Internett mye for å lese nyheter, men leser noe mindre aviser og hører noe mindre på radio enn majoriteten. De ser omtrent like mye på TV. Innvandrere er overrepresenterte i bruk av bibliotek og museum. (St.meld. 49, 2003-2004. Mangfold gjennom inkludering og deltakelse, 185).

Samlet statistisk oversikt for alle områder

 

Fra grunnskole til studiekompetanse

Forskjeller i karakternivå i skolen

Flere undersøkelser har vist et svakere karaktersnitt for minoritetsspråklige elever både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Prestasjonsgapet blir særlig tydelig på ungdomstrinnet. Unge av førstegenerasjon har lavere snitt enn etterkommere, og de er relativt mange. Men dette må nyanseres, for noen klarer seg svært bra, mens en god del blir hengende etter. Det er betydelige kjønnsforskjeller. Gutter gjør det dårligere enn jenter.

Det påpekes av flere forskere at skolen kan bli bedre til å gi alle elever like muligheter til læringsutbytte, og at noen skoler har en mer fruktbar tilnærming enn andre. Morsmålopplæring i grunnskolen for minoritetsspråklige gir blant annet bedre karakterer i ungdomsskolen. Ressursene i hjemmet er også en viktig faktor, for skolekarriere er ikke bare knyttet opp mot språkmestring. Ved å korrigere for sosial bakgrunn, ble forskjellen mellom minoritets- og majoritetselever utjevnet i studien til Bakken (2003). Når det er betydelige prestasjonsforskjeller også mellom ulike etniske minoriteter, kan det skyldes sosiale forskjeller mer enn kulturelle.

 (Se Özerk, Bakken, Hauge under grunnskole, og Støren, Opheim og Lødding under videregående skole i litteraturlisten).

Deltakelse i videregående opplæring

Ser vi på deltakelse i videregående opplæring (16-18 år), deltok 90 % av alle og 87 % av alle født i Norge med to utenlandske foreldre. Blant førstegenerasjonsinnvandrere i denne aldersgruppa er deltakelsen 73 %. En stor andel av minoritetselevene i videregående skole er ikke født i Norge, og disse er ofte forsinket i utdanningsløpet.  Allmennfaglig studieretning velges oftere enn blant majoriteten. Det gjelder ikke minst jenter. (Østby, 2004).

Utdanningsplaner

"Når det gjelder planer om høyere utdanning, er det slik at jo bedre karakterer en har med seg fra grunnskolen, eller oppnår i videregående opplæring, jo større er sannsynligheten for at en planlegger høyere utdanning. Det er imidlertid også forskjeller etter kjønn og foreldres utdanningsnivå, uavhengig av karakterer" (Støren, 2003, 81).

Når det gjelder foreldres utdanningsnivå, er det store forskjeller i etter landbakgrunn. Bakken (2003) påviser likevel at ungdomsskoleelever med minoritetsbakgrunn stort sett har høyere utdanningsambisjoner enn majoritetselever til tross for dårligere karakterer, men de fleste samler seg om noen få yrker. Utdanningsplanene blir lavere på videregående, mens andelen som ønsker høyere utdanning blant majoriteten øker. "Både for majoritets- og minoritetselever er utdanningsplaner sterkt relatert til karakterer, foreldrenes utdanningsnivå og forventninger fra foreldrene" (Bakken, 2003, 121).

I en annen studie blant Oslo-ungdom fant også Sletten (2001) at det er grunn til optimisme. Selv om en større andel minoritetsungdom har bakgrunn fra lavere sosiale lag, har de større ambisjoner enn majoritetsungdom med tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn. Men dette gjaldt unge med vietnamesisk, pakistansk og indisk opphav, mens de med marokkansk og tyrkisk bakgrunn hadde lavere ambisjoner. Generelt kan en likevel si at minoritetsungdom oppfatter utdanning som en viktig framtidsstrategi.

Flere får studiekompetanse

Den viktigste årsaken til lav representasjon av studenter med minoritetsbakgrunn i høyere utdanning, har vært frafallet før og i løpet av videregående opplæring. En større andel minoritetselever tar videregående opplæring enn før og flere fullfører, særlig på allmennfag, viser ny statistikk fra SSB. Her er det imidlertid en stor kjønnsforskjell. Jentene klarer seg bedre enn guttene i skolen.

Støren (2003) har påvist at det har vært en stor forbedring i andelen med optimal progresjon blant elever i videregående med ikke-vestlig bakgrunn på slutten av 90-tallet. I 2002 var det ikke noen forskjell i andel med optimal progresjon mellom elever med ikke-vestlig bakgrunn og majoritetselever på allmennfag, som har størst interesse for høyere utdanning. På yrkesfag var det en viss forskjell, og elever med ikke-vestlig bakgrunn har spesielle problemer med å få lærlingeplass.

Det er en nær sammenheng mellom karakternivå og progresjon. Når en tar hensyn til karakterene, er det bedre progresjon blant elever med ikke-vestlig bakgrunn på allmennfag for de siste kullene enn blant majoriteten. Dette tyder på sterk motivasjon hos de fleste av disse elevene.

Etterkommerne er fortsatt barn

Siden over 60 prosent av minoritetsbarn født i Norge er under 10 år, er det for tidlig å få et fullstendig bilde av utdanningsnivået for etterkommere i forhold til førstegenerasjonsinnvandrere og befolkningen ellers. Av all minoritetsungdom på 15-19 år utgjorde de som var født i Norge 24 % i 2003, og resten var førstegenerasjon (Støren, 2003). 

Kilder:

 

Studietilbøyelighet og studievalg

Hva er studietilbøyelighet?

Studietilbøyelighet er et mål på den andel av en definert gruppe som begynner i høyere utdanning. Avgrensningen kan gjelde alder, kjønn, etnisitet, minoritets- eller majoritetsbakgrunn. Ved å se på studietilbøyeligheten for ulike grupper, gjerne på visse alderstrinn, kan en se om noen grupper er underrepresenterte. Dette kan vise om sammensetningen av studentmassen avspeiler sammensetningen av befolkningen.

Studiekompetanse og studietilbøyelighet

Ungdom med minoritetsbakgrunn søker høyere utdanning i minst like stor grad som majoriteten når de har fullført videregående og fått studiekompetanse. Av elever med ikke-vestlig bakgrunn som fikk studiekompetanse i 2002, begynte 36 % i høyere utdanning samme høst. For hele elevmassen var det 35 %. Men overgangen til høyere utdanning er langt større blant jenter enn gutter med ikke-vestlig bakgrunn og studiekompetanse, 42 % mot 30 %. Andelen jenter som studerer er også høyere i forhold til gutter blant førstegenerasjonsinnvandrere. (Østby, 2004 og Dzamarija, 2004).

Etterkommerne har høyere studietilbøyelighet

Stort sett klarer etterkommerne seg bedre i videregående opplæring og har høyere studietilbøyelighet enn de som er bosatt som voksne og har kortere botid. Andelen førstegenerasjonsinnvandrere i høyere utdanning øker, men er fortsatt lav. Mange førstegenerasjonsinnvandrere har liten og ingen fullført utdanning, særlig kvinner. Barn født i Norge av førstegenerasjonsinnvandrere har høyere deltakelse (21 prosent) enn foreldrene (13 prosent). Det kommer imidlertid stadig nye innvandrere, og deltakelsen i høyere utdanning for hele innvandrerbefolkningen i aldersgruppen 19-24 år ligger en del under landsgjennomsnittet.

Foreldrenes ressurser avgjørende

Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og ressurser for øvrig er avgjørende for elevenes karakternivå i skolen og tilbøyelighet til å søke høyere utdanning. Studietilbøyeligheten varierer mellom etniske grupper, også blant etterkommerne. Det som kan se ut som kulturforskjeller mellom etniske grupper, kan trolig delvis forklares med sosiale forskjeller i familiebakgrunn og oppvekstmiljø. Innvandringsgrunn har også en viss betydning.

Studietilbøyelighet og rekrutteringstiltak

Opplysninger om studietilbøyelighet kan være til hjelp i rekrutteringsarbeidet. Det vil være mest å vinne på spesielle tiltak overfor større grupper med lang botid men relativt lav studietilbøyelighet. I Oslo-området gjelder dette særlig ungdom med pakistansk og tyrkisk bakgrunn.

Studievalg til få yrker

Det rapporteres fra lærere og andre som har kontakt med minoritetsungdom at deres utdanningsønsker ofte rettes mot noen få yrker som enten har status i deres miljø eller oppfattes som sikre i forhold til jobb og inntekt. En forklaring kan i følge Sletten (2001) være at ungdom fra dårlige materielle kår tar mest hensyn til nytten og sikkerheten for framtida for seg selv og familien, mens de som har hatt en økonomisk trygg oppvekst i større grad kan tillate seg å forfølge personlige interesser.

Det er påvist av flere forskere at minoritetsungdom i stor grad velger teknisk-naturvitenskapelige fag og helsefag, bl.a. Dzamarija og Kalve (2004, 62). Dette er blitt bekreftet ved Høgskolen i Oslo, hvor fordelingen av minoritetsstudenter på ulike studieprogram er registrert. (Se Registrering av minoritetsstudenter i dette nr. av MaiA).

Av de med ikke-vestlig bakgrunn som både fikk studiekompetanse og begynte i høyere utdanning i 2002, studerte vel 20 % ved en høgskole og 16 % ved et universitet (Dzamarija og Kalve, 2004, 58).

Rekrutteringspotensialet vil øke

Tendensen til at flere fullfører videregående på allmennfag kan forbedre deltakelsen i høyere utdanning. Det er grunn til å være optimistiske i forhold til utdanningsnivået til de som er født i Norge. Siden en stor andel av etterkommerne fortsatt er barn, vil antallet unge med minoritetsbakgrunn vi kan rekruttere fra til høyere utdanning øke sterkt de nærmeste åra. Etter hvert som disse blir eldre, vil vi få svar på hvor mange som gjennomfører høyere utdanning.

Kilder:

Si din mening!

Oppdatert: 16. august 2005 11:44:35
Redigert av: Ida Marie Andersen