Hjem / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2005 / 01 / Språklæringsprosjekt med HiO-bistand

Språklæringsprosjekt med HiO-bistand

Førsteamanuensis Margareth Sandvig og høgskolelektor Marit Spurkland ved Avdeling for lærerutdanning har bidratt med å utvikle en metode for mappevurdering i Bjerke bydels prosjekt "Lær meg norsk før skolestart". Fredag var 300 personer samlet til konferanse på høgskolen for å oppsummere erfaringene med prosjektet.

- Hovedfokus for konferansen er å presentere resultater og innlegg som har med tospråklige barns læring i barnehage og skole å gjøre, forklarer Sandvik.

Prosjektet startet høsten 2001 og er et samarbeid mellom Bydel Bjerke, Høgskolen i Oslo, Utdanningsetaten og Flyktning- og innvandreretaten i Oslo kommune, samt Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Prosjektet har gitt gode resultater for barn fra minoritetsspråklige grupper, og Barne- og familiedepartementet har fulgt utviklingen i prosjektet med stor interesse.

Førsteamanuensis Margareth Sandvig (til venstre) og høgskolelektor Marit Spurkland ved Avdeling for lærerutdanning presenterte prosjektet "Lær meg norsk før skolestart".

Førsteamanuensis Margareth Sandvig (til venstre) og høgskolelektor Marit Spurkland ved Avdeling for lærerutdanning presenterte prosjektet.

Norskopplæring med HiO-bistand - salen

Det var svært stor interesse for konferansen, som hadde deltakere fra blant annet barnehager, skoler, helsestasjoner, Flyktning- og innvandreretaten og bydelene.

Prosedyre for mappevurdering

- Samarbeidet har vært fruktbart, sier Sandvik. - Det har gitt oss forskere innblikk i hvordan arbeidsområder og problematikker etableres på politisk nivå. - Bydel Bjerke har prosjektledelsen og det administrative, Utdanningsetaten kom inn fra høsten 2002 og er mest interessert i metoden, som er språkstimulering med litteratur, og prosedyren for mappevurdering, som vi har utviklet. Utdanningsetaten ser for seg en nasjonal standard for mappevurdering i grunnskolen, og hvis alt går som vi håper kan det bli oss som utvikler den.

Mappene skal brukes av pedagoger for å systematisk dokumentere barnets språklige utvikling gjennom året. Slik blir mappene bakgrunn for en språkutviklingsanalyse.

 Jeg er ikke i tvil om at prosjektet virker, noe resultatene viser, sier prosjektleder Sigrunn Skretting fra Bydel Bjerke.

- Jeg er ikke i tvil om at prosjektet virker, noe resultatene viser, sier prosjektleder Sigrunn Skretting fra Bydel Bjerke.

En prosedyre for mappevurdering har HiO nå ute til høring på skoler i Bergen, Oslo, på Tingvoll og i Trondheim. Men Sandvik røper at ambisjonene er enda større: - Vi kommer trolig til å søke om sertifisering av mappevurderingen i Europarådet, sier hun begeistret.

Stor interesse

Det har vært usedvanlig interesse for konferansen, som etter kort tid ble fulltegnet. Hele 100 personer havnet på venteliste. - Dette viser behovet for tematikken, og dessuten har vi klart å få veldig respekterte fagfolk til å holde foredrag: Professor Roger Säljö fra Göteborgs Universitet og professor Anne Holmen fra Danmarks Pædagogiske Universitet. I tillegg deltok bydelsdirektør Per Johannessen, politisk rådgiver Astrid Apalset Vassbø i Barne- og familiedepartementet, direktør Astrid Søgnen fra Utdanningsetaten og byrådsleder Erling Lae.

Vanajah Uthayakumar fra Bjerke Bydel fortalte en historie på tamilsk - for å demonstrere man kan forstå en historie ved hjelp av figurer.

Konferansedeltakerne fikk høre Vanajah Uthayakumaran fra Bjerke Bydel fortelle en historie på tamilsk - for å demonstrere man kan forstå en historie ved hjelp av figurer.

Systematisk norskopplæring

Bakgrunnen for prosjektet var at mange innvandrerbarn hadde dårlige norskkunnskaper ved skolestart. Befolkningen i Bydel Bjerke består av en overgjennomsnittlig andel av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Barnehagene i Bydel Bjerke har i flere år hatt systematisk norskopplæring som satsingsområde, og femåringer med minoritetsspråklig bakgrunn prioriteres ved opptak.

Alle barna i barnehagene får opplæring i smågrupper. Systematisk bruk av barnebøker er en viktig del av opplæringen. Erfaringene har vist at arbeidet styrker vennskap, fellesskap, motivasjon, trygghet og glede. I tillegg ser det ut til at norskferdighetene til de minoritetsspråklige barna øker. At barna kan norsk før de begynner i skolen letter overgangen fra barnehage til skole. Barna får med seg en mappe som viser hva de har gjennomgått i barnehagen når de begynner på skolen, og det er prosedyrene for disse som Margareth Sandvig og høgskolelektor Marit Spurkland har utviklet.

[ Tekst og foto: Erik Stewart ]

Les mer

Leserkommentarer til artikkelen

Gratulerer

Kjære Marit og Margaret,
Dette er et prosjekt som i tillegg til å få svært gode tilbakemeldinger fra feltet- har bygd seg opp til å bli en del av den politiske debatten som handler om språk- og språkopplæring. Det skal dere være stolte av !

Lykke til videre i arbeidet med å sikre alle barn, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn - et best mulig grunnlag, som også inkluderer lesopplevelser.

Europarådet neste!

På vegne av kollegiet
Mette Tollefsrud


Assimilerigsapostler eller frigjørere av barnas evner?

Forskeren Bente A. Svendsen tok opp temaet flerspråkelighet i sin doktorgrads disputas "så lenge vi forstår hverandre" fredag 21 januar 2005. Hun stiller seg kritisk til at det strukturelle" kan ikke norsk" vektlegges når barna har et første språk som bør videreutvikles og oppbakkes. Hun er opptatt av interaksjon og det kontekstuelle der barn bruker koder fra forskellige språk for å oppnå kommunitative mål. Det kvalitative i dette er vektalgt.

Videre er det viktig at de tekster som leses kommer fra mange forskjellige land i tråd med Stortingets ønske om å synligjøre vår transnasjonale og flerkulturelle tid. Sann likeverd starter med at barnas første språk videreutvikles og at de temaene som alle ungene gjennomgår også tar takhøyde på at det skrives mye bra litterattur på mange språk.På denne måten kan vi jobbe videre med en gammel erkjennelse som desverre altfor mange glemmer: Norge er flerspråkelige og en del av verden. Språkkompetanse er vår fremtid ikke en ensidig vektlegging og assimilering i norsk.Begge deler på en likeverdig måte med et innhold som åpner opp for den verden vi er en del av.


For mer info om Svendsens arbeid


Si din mening!