Hjemmeeksamen basert på mappen, 13.-16. desember 2004

Videreutdanning i psykisk helsearbeid, kull heltid 2004

Ordinær eksamen

Oppgavetekst:

Ta utgangspunkt i studiekrav 6, der temaet er: å forstå mennesket med en schizofren lidelse.

Arne er 35 år og isolerer seg tiltagende i leiligheten. Han er veldig ensom, men har regelmessig kontakt med en søster. I det siste har dette forholdet blitt vanskelig, og Arne kjenner seg sviktet.

Du er psykisk helsearbeider i bydelen og har ansvar for å følge opp Arne i hjemmesituasjonen. Han virker stadig mer plaget og snakker om å begynne et ”nytt liv på den andre siden”. Han har to alvorlige selvmordsforsøk bak seg.

Beskriv hvordan du forstår Arnes opplevelse av seg selv og sitt nettverk.

Drøft deretter din forståelse i lys av relevant kunnskap, for eksempel fra psykologiske, psykiatriske og samfunnsfaglige teorier.

Besvarelsen vurderes ut fra følgende kriterier:

1. Belyser sentrale begreper.
   Kandidaten skal definere sentrale begreper i oppgaven.
   
2. Reflekterer over fagstoff og/eller situasjon.
   Kandidaten skal beskrive utdypende ulike sider av situasjonen og hvordan dette kan forstås faglig.
   
3. Analyserer og tolker på bakgrunn av faglige vurderinger.
   Kandidaten skal få fram ulike synspunkter på emnet ved hjelp av litteratur, se disse i forhold til hverandre og begrunne egne synspunkter knyttet til emnet.
   
4. Bruker anerkjent og relevant litteratur, for eksempel pensumlitteratur, forskningsbasert litteratur og primærkilder.
   Kandidaten skal bruke pensumlitteraturen (ev. annen litteratur hun/han har valgt) aktivt i besvarelsen. Litteraturen skal refereres til i løpende tekst og fremkomme i litteraturlisten avslutningsvis i besvarelsen.
   
5. Viser selvstendighet.
   Kandidaten skal forholde seg til fenomen i studiekrav 6 og litteraturens fremstilling på en selvstendig måte. Det omfatter både hvordan stoffet fremlegges, og hvordan egne tanker og vurderinger fremkommer og begrunnes.
   
6. Følger retningslinjer for oppgaveskriving.

Rammer for oppgaven:

• Besvarelsen skal være maskinskrevet.
• Omfang: ca. 3000 ord.
• Besvarelsen skal inneholde en liste over den litteraturen studenten har anvendt. Dette teller ikke med i besvarelsens omfang (antall ord).
• Mer informasjon om kravene til besvarelsen finnes i Retningslinjer for hjemmeeksamen basert på mappe – VIP, som ligger på avdelingens hjemmeside: http://www.hio.no/content/view/full/28329
• Retningslinjer for oppgaveskriving finnes på avdelingens hjemmeside: http://www.hio.no/content/view/full/13984

Tidsramme:

Offentliggjøring av oppgavetekst:     mandag13. desember 2004 kl. 9.

Innlevering av besvarelse:                torsdag 16. desember 2004 kl. 10.

SENSORVEILEDNING

Oppgaven tar utgangspunkt i studiekrav 6.

Det forventes at kandidaten forholder seg til sentrale fenomener som fremkommer i oppgaveteksten.

Oppgaveteksten spør etter drøfting av forståelse, ikke handling. Dersom kandidaten velger å forholde seg til handling eller tiltak, vil det ikke nødvendigvis trekke ned, men kunne ta plass fra det oppgaven spør om.

Teksten favner vidt idet en spør etter ulike forståelsesmåter anlagt på brukers forståelse av seg selv og sitt nettverk. Oppgaven tilsier at opplevelsen av disse skal med. Derimot kan en velge hvor mange teoretiske forståelsesrammer en ønsker å anvende.

Det er viktig at studenten gjør rede for hva hun/han tar opp i oppgaven, og begrunner valgene.

Oppgaven vurderes som en helhet.

Besvarelsen vurderes etter kriteriene beskrevet foran.

Aktuell litteratur fra pensum kan være:

Psykisk lidelse og psykisk helse

Cullberg, J. (2002). Nevrobiologiske sårbarhetsfaktorer, Kap. 7. Psykodynamiske sårbarhetsfaktorer, Kap. 8. Psykoseutløsende faktorer, Kap. 9 og Beskyttelsesfaktorer, Kap. 10. Psykoser. Et humanistisk og biologisk perspektiv. (s. 78-129) Oslo: Universitetsforlaget.

Karterud, S. (1997). Heinz Kohuts selvpsykologi, Kap. 1. Utviklingen etter Kohut. En oversikt, Kap 2. I: S. Karterud og J. Monsen (red.): Selvpsykologi. Arven etter Kohut. (s. 13-63) Oslo: Ad Notam Gyldendal. (47 s)

Nilsson, B. (2004). Bestemmelse av ensomhet som substanskunnskap i vårdvitenskapens helse og lidelsesforhold, Kap 6.5. Resultat, Kap 8.2, 8.5 og 8.6. Savn som ensomhetens essens – en vårdvitenskaplig diskusjon, Kap 10. Savnets tone i ensomhetens melodi. Ensomhet hos aleneboende personer med alvorlig psykisk lidelse. (s. 91-94, 118-128, 148-170, 230-242) Akademisk avhandlingÅbo: Åbo Akademis Förlag

Ulike behandlingsformer og psykososiale tilnærminger

Malt, U, Retterstøl, N. og Dahl, A. (2003). Schizofreni, Kap 9. Lærebok i psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget.

Retterstøl, N., Ekeberg, Ø. og L. Mehlum (2002). Selvmord og psykiske lidelser, Kap. 13. I: Selvmord- et personlig og samfunnsmessig problem. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Romme, M. og Escher, S. (1996). Empowering people who hear voices, Kap. 8 I: G. Haddock and P. D. Slade (ed). Cognitive- Behavioural Interventions with Psychotic Disorder. (s. 137-149). London: Routledge.

Romme, M. og Escher, S. (2002). Hvorfor en ny tilnærming til det å høre stemmer. Dialog, Bulletin for SEPREP . (1), 30-34. (original tekst på engelsk)

Seikulla, J. og Aaltonen, J. (1996). Klienten vet best - Tilrettelegging av behandling av psykoser som åpen dialog. I: Dialog. Bulltin for SEPREP. 6 (3), 11-17.

Seikkula, J. (2000). Nettverk en helhet av menneskelige relasjoner, Kap. 2. Når problemene oppstår, Kap. 3. Åpne samtaler. (s. 19-50). Oslo: Tano Aschehoug. 

Konsekvenser av psykisk lidelse og sykdom, brukeropplevelser og erfaringer

Borg, M. og Topor, A.(2003). Bedringsprosesser, Kap. 2. Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. (s. 13-28) Oslo: Kommuneforlaget.

Borg, Marit(2003): ”Jeg ga aldri opp” Kap 3, I: M. Borg og A. Topor. Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. (s. 29-48). Oslo: Kommuneforlaget.

Chamberlain, J. (2002). Empowerment – Egenkraft. Dialog. Bulltin for SEPREP. 12 (2 & 3), 48-52.

Davidson, L. og Stayner, D. (1997). Loss, Loneliness and the Desire for Love: Perspectives on the Social Lives of People with Schizophrenia. Psychiatric Rehabilitation Journal. 20 (3), 3-12. 

Deegan, P. (1997). Veien tilbake: en rehabiliteringshistorie. Dialog. Bulletin for SEPREP. 7 (1), 8-15.

Lyngstad, G. (2000). Stigma og stigmatisering i psykiatrien – et område som krever innstas? Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 120, 2178-81.

Topor, A.(2003). En annen profesjonalitet, Kap. 4. I: M. Borg og A. Topor. Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. (s. 48-69). Oslo: Kommuneforlaget.

Helse- og sosialpolitiske føringer

Statens helsetilsyn (2000). Koordinering av psykososialt arbeid for personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser. Utredningsserie nr. 2. IK-2692.

Kommunikasjon og samhandlingsteori knyttet til psykiske lidelser

VandenBos, G. R., Odland, T., Jakobsen D. og Folmo, S. (2002). Terapeutisk intervju med schizofrene pasienter, Kap. 20. I: M. H. Rønnestad og A. von der Lippe (red.). Det kliniske intervjuet. (474-485). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Relasjon i tilknytning til makt og avmakt, tvangs- og kontrolltiltak

Thommesen, H., Normann, T og Sandvin, J. T. (2003). ”Å snu plata” - om forandring, makt og relasjoner. Kap 8. Individuell plan. Et sesam, sesam? (s. 119-135). Oslo: Kommuneforlaget.