Profesjonsteori, 10 studiepoeng. 10.-14. oktober, 2005

Arrangør: Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo

Tid: 10.-14. oktober, 2005

Sted: Senter for profesjonsstudier, Stensberggt. 29, 4. etg.

Kursets målgruppe: Kurset er primært beregnet for studenter på høgskolens doktorgradsprogram i profesjonsstudier (”felleskurs i profesjonsteori”) men er åpent også for studenter fra andre doktorgradsprogrammer, norske eller nordiske. Dersom det er plass vil også andre interesserte, for eks. studenter som planlegger eller er i ferd med å starte opp sine doktorgradsarbeider kunne bli tatt opp. Det vil bli tatt opp høgst 20 deltagere.

Påmeldingsfrist: 15. september 2005.

Påmelding: Påmelding, hvor du på ca 1/4 A4 side forteller om din bakgrunn/utdannelse og hvorfor du ønsker kurset, sendes Gunda Ruud, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. Epost: Gunda.Ruud@hio.no, tlf: 22 45 35 67.

Forelesere: Rannveig Dahle, Harald Grimen, Anders Molander (kursansvarlig) og Lennart Svensson (kursansvarlig)

Kursets innhold: Profesjonsteori søker å begrepsfeste og forklare sentrale trekk ved profesjonene og profesjonell yrkesutøvelse. Dette kurset gir en oversikt over sentrale profesjonsteoretiske problemstillinger. Det dreier seg om problemstillinger knyttet til

(a) profesjon som en institusjon i moderne samfunn,

(b) kjennetegn ved profesjonell kunnskap og praksis, samt

(c) det normative grunnlaget for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonenes legitimitet.

(a) En profesjonsteoretisk tradisjon har fremholdt profesjonenes ”altruistiske” orientering: de ivaretar fellesinteresser, behov i samfunnet som ikke blir ivaretatt av andre institusjoner; verken markedet, den byråkratiske forvaltning eller familien. For å legitimere sin status må profesjonene kunne vise til positive konsekvenser for klientgrupper, og at de bidrar til å realisere de verdier som de er satt å forvalte. Dette perspektivet har blitt kritisert for å utelate spørsmålet om makt. I et maktperspektiv ses profesjonene primært som ivaretakere av sine egne interesser. Det såkalte ”profesjonsprosjektet” består i å monopolisere et tjenesteområde hvor profesjonene kan styre seg selv med hensyn til kunnskap og ferdigheter, kompetansekrav og handlingsanvisninger. Profesjonalisering er en strategi for sosial lukking. I dette perspektiv fremstår profesjonenes ethos som ”ideologi”, som en bevisst eller ubevisst tilsløring av egeninteresse. Men de to perspektivene utelukker ikke nødvendigvis hverandre. Finnes det i så fall et tredje perspektiv som fanger opp sentrale innsikter fra begge? Man kan også problematisere noen av de forutsetningene som perspektivene bygger på: Er profesjonene virkelig så autonome? Er de lenger så lukkede som de var? Bygger de på stabil kunnskap i moderne samfunn i rask endring?

(b) Denne diskusjon, som særlig preget den sosiologiske profesjonsforskningen, har i liten grad hatt fokus på selve yrkesutøvelsen eller praksis. Hva er relasjonen mellom profesjonell kunnskap og praksis? Hva er forholdet mellom ulike kunnskapsformer i profesjonell yrkesutøvelse? Hva er ”logikken” i profesjonenes kunnskapsanvendelse, og hvordan den er vevet inn i interaksjonsforløp mellom profesjonell og klient (og andre parter) er et sentralt profesjonsteoretisk område, med sterke koplinger til filosofi og erkjennelsesteori. Her melder seg spørsmål om hva det vil si å være ”ekspert” eller en ”god praktiker”, og spørsmål om hvordan profesjonell identitet dannes og endres. I denne sammenheng er det en sentral problemstilling hvordan kjønn, som en underliggende symbolsk orden, preger profesjonsutøvelsen, dvs. problemforståelse, kommunikasjon og samhandling.

(c) Profesjonene må kunne legitimere sin status og myndighet. På hvilke ulike måter kan det skje? Et av profesjonenes kjennetegn er rommet for skjønnsutøvelse, og har som sin forutsetning en tillit til deres kompetanse og etterrettelighet. Hvordan forholder seg skjønnsutøvelsen til prinsipper om upartiskhet, likebehandling og ”fairness”. Hvordan kan man sikre at bedømmelser gjøres på et intersubjektivt etterprøvbart grunnlag? Hvordan han profesjonene vinne den nødvendige tillit, og hvordan hantere den sviktende tillit? Hvilken rolle spiller her profesjonenes interne normsystem, ”profesjonsetikken”, og hva er grunnlaget for denne etikken: er den en særegen form for anvendt etikk, en forlengning av det som ofte kalles allmenmoral eller institusjonelle imperativer som henger sammen med delegeringen av et samfunnsmandat til profesjonen?

Organisering og arbeidsmåter: Undervisningen vil bli gitt over fem dager i form av forelesninger og diskusjoner. 

Litteratur:Litteraturliste.

Vurdering: Deltagelse på kurset og godkjent gjennomføring av kursoppgaver gir fem (5) studiepoeng. For å få ti (10) studiepoeng må det i tillegg skrives et essay på 15 sider med dobbel linjeavstand. Essayet skal leveres senest 2 måneder etter at kurset er avsluttet, dvs. senest 14. desember 2005.

Ferdig essay skal sendes til Gunda Ruud på epost: Gunda.Ruud@hio.no. Tilbakemelding og godkjenning gis innen en måned etter kursets avslutning. Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom og lignende. Ved søknad med dokumentasjon gis det utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Foreløpig program: