Pris og omtale for nye forskningsresultater

Gratulere! Jeg er stolt over at forskere ved HF igjen får hyllende oppmerksomhet i den store internasjonale forskerverden. Det inspirerer og beveger! Å være første norske mottaker av European Academy of Andrology pris fortener et kjempe hurra!!! Bravo!

Gratulerer med resultater og god omtale! Samtidig gir dette anledning til en bredere anlagt kommentar: Dersom det er slik at HiO's FoU-innsats må rettes inn på relativt snevre (og dype) områder for å oppnå anerkjennelse, står vi ikke da i fare for å helle ut barnet med badevannet? Det bør eksistere mulighet for smale forskningsprosjekter ved HiO. Men dette kan på ingen måte være hovedprofilen for vårt profesjonsnære forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette er et debattinnlegg.

Vi takker for gratulasjoner, men vil samtidig påpeke at vår innsats ikke er på et snevert område. Prisen er riktignok for et arbeid som er en liten brikke i en større sammenheng. Vårt forskningsfelt er mannlig reproduksjon. Innenfor dette feltet er det problemstillinger både av medisinsk og sosioøkonomisk art. Norge er nå det landet i verden som har flest tilfeller av testikkelkreft, den vanligste kreftformen hos unge menn. Denne sykdommen tror man har felles årsak med dårlig sædkvalitet. Dette er bekymringsfullt fordi det allerede nå fødes for få barn til å ”etterfylle” behovet for bl.a. arbeidskraft. Vi håper at disse problemstillingene kan være av interesse for andre på HiO og danne grunnlaget for samarbeid.

Det ser ut som vi - generelt sett - er enige i at FoU-profilen til HiO ikke skal legge vekt på høyt spesialiserte forskning som billetten til internasjonal og nasjonal anerkjennelse. Jeg tror det her ligger en felles utfordring i å kunne (1) utvikle en mer presis forståelse og praksis for forholdet mellom F og U i FoU (derunder også anerkjenne at utviklingsarbeid er en gyldig vei til ny innsikt) og (2) skape fruktbart samspill mellom de tre hjørnene i trekanten profesjonspraksis, profesjonsopplæring og FoU. Vi har verdifull erfaring med linja profesjonsutdanning-praksis. Selv om det er mye mer å gjøre med dette, kreves det kanskje nå et spesielt fokus på tosidighetene "FoU-profesjonsutdanning" og "FoU-praksis".

Først gratulerer til Elin og Trine, vi på utdanningen er stolte av å ha dere her! Dere inspirerer oss i det daglige arbeidet og bidrar sterkt til å øke forskningsinteressen ved utdanningen. Å drive forskningsbasert profesjonsutdanning er ingen lett sak. Man må kunne noe om profesjoner og profesjonsutvikling, samtidig som innsikt i fag og fagutvikling er helt nødvendig. I en utdanning med sterke innslag av medisinske fag trenger vi fagkompetanse som for andre kan fortone seg som "smal", men som for bioingeniører lett kan settes inn i hverdagen. Vi gleder oss til å være med å bygge opp denne kompetansen. Det forundrer meg forøvrig at denne typen spørsmål så ofte kommer opp når det gjelder mer naturvitenskapelig rettet forskning, men sjelden når det gjelder forskning innenfor mer samfunnsrettede fag som journalistikk og sosialfag.

Gratulerer! Dette var strålende.

Dekanen hang ikke med i svingene forrige uke, men melder seg nå. Først og fremst: Gratulerer til Trine og Elin for god forskning og viktig profilering av HiO og Avdeling for helsefag. Dette lover godt for vår satsing på å bygge opp et relativt lite, men anerkjent fagmiljø innen biomedisinsk forskning!

Helge Høivik ønsker debatt om hva slags forskning HiO skal satse på, og synes å mene at avd. HFs satsing innen biomedisin er for 'smal' for HiO.

Kortversjonen av et svar på dette er at dersom HiO fortsatt skal tilby bachelorgrad for bioingeniører, reseptarer og andre profesjoner med laboratorier som praksisfelt og arbeidsplass (=barnet), har vi ikke noe valg: Vi er lovpålagt å legge til rette for at minst 20% av de ansatte har 1.kompetanse og vil og kan drive god forskning av relevans for undevisningen av bachelor- og mastergradsstudenter innen disse fagområdene (=badevannet).

Og om tematikken kan synes 'smal' for noen, så gjelder ikke det vitenskaps-teorien og forskningsmetodikken som benyttes: God forskningspraksis har direkte overføringsverdi som grunnlag for oppdatert undervisning i laboratoriefag, og som stimulans til mer forskning (F) og fagutvikling (U). Og det er nettopp det vi nå ser skje i fagmiljøene under god ledelse av studieleder Lill Irene Cressey.

Etter vår mening ivaretar derfor dette miljøet nettopp det Høivik etterlyser mer av i HiO: Samspillet mellom FoU og profesjonsutdanning og FoU og praksis i de to mest laboratoriebaserte bachelorutdanningene i avd HF.

Derfor er problemet med barnet og badevannet et annet for meg enn for Høivik: Vil HiO ha barnet (laboratoriebaserte bachelorstudier), må vi også sikre badevannet (forskning av relevans for disse). Vil HiO ikke det, bør det avklares raskt, slik at vi kan lete etter noen som kan overta hele baljen og ta vare på barnet i badevannet!

Takk til Trine Grønn for en anslag til en prinsippiell "betenkning" i det lille formatet som kommentar-spalta i HiO-Nytt jo vitterlig er.

Nei, - jeg synes ikke at HF's satsning innen biomedisin er for 'smal' for HiO. Jeg kjenner ikke HF's satsning innen biomedisin og mener ikke noe om den. Jeg vet heller ikke hvor HF's satsning innen biomedisinsk forskning står i forhold til en helhetlig FoU-strategi for HiO og en diskusjon om HiO skal prøve å bli 2.rangs universitet eller 1.rangs høgskole.

Men jeg har en beklemmende følelse av at ansatsen til diskusjon om det siste er som brura som inviterte prest, klokker og slekta til kirken, men som like gjerne ville si NEI som JA når hun gikk ned kirkegangen.

Dersom vi med forskningsbasert undervisning mener å legge til rette for "klassisk" akademisk forskning som gir de høyeste internasjonale utmerkelser, vil vi få et problem: Alle med en spesiell faglig interesse ved HiO kan med rette hevde at nettopp deres felt fortjener badebasseng.

Det betyr ikke at jeg er mot at det arbeides slik at en får noen slike anerkjennelser. Vi trenger f.eks. at HiO utvikler et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø innen semantisk indeksering. Det vil kreve et professorat og 2-3 førstestillinger + utdanningsprogram på høyt nivå.

Kanskje skal vi satse på det. Men kan vi satse slik "over hele fjøla"?

Hvordan velge?