Rekrutteringsgrunnlaget fra videregående opplæring til høyere utdanning
Jentene har best progresjon
Liv Anne Støren og enkelte andre forskere ved NIFU STEP har i mange år fulgt utviklingen for ulike elevgrupper i videregående opplæring. En rapport derfra viser at det etter 2001 har vært en stor forbedring i progresjonen både blant gutter og jenter med minoritetsbakgrunn på allmennfag, men jentene har best progresjon slik at det bare er blant guttene det er noe særlig forskjell mellom minoritet og majoritet. Yrkesfagene har langt større frafall og dårligere progresjon, noe som delvis har sammenheng med mangelen på læreplasser. En stor forbedring i andelen med optimal progresjon blant minoritetselever ved yrkesfagene var det først og fremst jentene som sørget for, de fleste tok helse- og sosialfag.
Flere tar videregående
Andelen av unge 16-18-åringer med minoritetsbakgrunn som tar videregående opplæring har økt mye det siste tiåret, særlig er økningen stor blant førstegenerasjonsinnvandrere. Disse utgjør langt flere enn de som er født i Norge i denne aldersgruppa. Andelen varierer noe med etnisk bakgrunn. I 2002 hadde vietnamesere og tamiler en høyere andel enn for alle elever totalt. Andre grupper hadde en noe lavere andel enn gjennomsnittet.
Lavere karakternivå
Karakternivået varierte både mellom gutter og jenter og mellom majoritets- og minoritetselever for 2001-kullet på allmennfag. Majoritetsjenter hadde de beste karakterene, minoritetsguttene hadde dårligst karakterer. Men majoritetsgutter hadde de nest beste karakterene, slik at minoritetsjenter hadde langt dårligere karakterer enn majoritetsjenter i gjennomsnitt, noe som overrasket forskerne. For minoritetselevene er karaktersnittet noe bedre utenfor Oslo enn i Oslo.
Stor variasjon i botid
Det vises til ulike forklaringer på forskjeller i karakternivå, og det påpekes at sammenhengene kan være kompliserte. En mulig forklaring på at progresjonen er forbedret men ikke i samme grad karakternivået, kan være at det er en større bredde blant minoritetsungdom som begynner i videregående opplæring. Flere grupper med svakt grunnlag kan trekke gjennomsnittet ned selv om mange klarer seg bra. Antall førstegenerasjonsinnvandrere i skolealder øker fortsatt, slik at de som er født i Norge foreløpig utgjør en mindre andel.
Her kan tilføyes at en god del søkere til høyere utdanning er kommet til landet som voksne, med utenlandsk skolebakgrunn. Rekrutteringsgrunnlaget finnes derfor ikke bare i ordinær videregående opplæring, men også i voksenopplæringen og på andre arenaer for voksne.
Kilde
Helland, Håvard og Liva Anne Støren. 2004. Videregående opplæring – progresjon, gjennomføring og tilgang på læreplasser. Forskjeller etter studieretning, fylke og kjønn og mellom elever med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Oslo: NIFU STEP. (Skriftserie 26/2004).
Les mer
Se også:
Rekrutteringsgrunnlaget for minoritetsstudenter, i MaiA-nytt 2-2004
Tilbake til forsiden