Stipend til minoritetsstudenter som rollemodeller

Det er Reidar og Gunnar Holsts legat som på denne måten ønsker å støtte studenter som kan bli gode rollemodeller for barn og unge med minoritetsbakgrunn i yrket sitt. Tidligere har det vært tildelt 5 stipend, men ett år bidro høgskolen selv med fem stipend ekstra.

Krav til stipendmottakerne

De som får et slikt stipend skal ha fullført 1. studieår ved følgende studieprogram: allmennlærer, førskolelærer, sosialt arbeid, barnevernspedagog, journalist og biblioteks- og informasjonsstudier. Dessuten må de ha så bra karakterer at de har gode muligheter til å fullføre studiet. Deres egen beskrivelse av økonomi- og familiesituasjon, og eventuelt sosiale aktiviteter teller med. Uttalelser fra faglærere går på om de er engasjerte og kan fungere som rollemodeller. Legatstyret får rapport hvert år om de som fikk stipend gjennomfører studiet.

Stipendet motiverer

Tilbakemeldinger både i søknadene og fra dem som har mottatt stipend, har gitt oss nyttig informasjon om situasjonen til mange studenter med minoritetsbakgrunn. Flere har sagt at de oppfatter det som en oppmuntring i seg selv at et slikt stipend blir utlyst, selv om de ikke blir blant de heldige personlig. De som mottar stipendet blir naturligvis glad for pengene, men det er åpenbart at stipendet også har en symbolfunksjon. Mottakerne føler de har fått en utmerkelse, de er blitt sett og verdsatt. Også familien kan bidra med bekreftelse når studenten får en slik oppmuntring. Det er grunn til å tro at dette både gir motivasjon og en forpliktelse til å gjennomføre studiet.

Minoritetsstudenter har mange forpliktelser

Gjennomgangen av alle søknadene har gitt oss et bilde av økonomien og forpliktelsene til mange studenter med minoritetsbakgrunn. Sett i sammenheng med annen kunnskap er dette tankevekkende, selv om søkerne ikke nødvendigvis utgjør et representativt utvalg [1]. Det er mer vanlig enn blant etnisk norske at minoritetsstudenter bor sammen med foreldre og søsken mens de studerer. Familiebåndene er ofte tette, noe som kan være en god støtte men også kan bety en ekstra byrde. Levekårene er dårligere og arbeidsledigheten høyere blant minoritetsbefolkningen, og dette påvirker situasjonen til de unge. De som må klare seg selv, kan sjeldnere regne med en håndsrekning fra foreldre. Kanskje må de heller hjelpe foreldre og søsken økonomisk, av og til også familie i et tidligere hjemland. De som har egen familie, har kanskje en ektefelle uten fast arbeid.

Studiefinansiering og jobb

Mange forsøker å klare seg uten for store studielån. De som tar profesjonsutdanninger på Bachelor-nivå forventer ikke høy lønn, og problemene en del nyutdannede med minoritetsbakgrunn har med å få jobb, virker skremmende for noen. Kanskje måtte enkelte ta studielån for å få studiekompetanse, eller de har tatt lån til andre formål. Undersøkelser om studielån og sosial bakgrunn viser at de som har foreldre med mest ressurser låner mest, og studenter fra høyere sosiale lag har en tendens til å velge studier som krever høye låneopptak [2].

I alle fall er det mange som rapporterer at de jobber mye og at det går ut over studiene. Det går også igjen at de ikke har hatt råd til å kjøpe pensumbøker de har bruk for. Noen ønsker seg en deltidsjobb, men har ikke lyktes med det.

Behov for støtte

Når minoritetsstudenter sliter språklig og/eller faglig, er det grunn til å være oppmerksom på at de kanskje har belastninger i hverdagen ut over det som er vanlig blant gjennomsnittsstudenter. For mange er det heller ikke mulig å delta i sosialt studentliv på kveldstid. Dermed går de glipp av en nettverksbygging som de kunne dra fordel av i studiet. Dette må aksepteres, og en må heller forsøke å legge til rette for nettverksbygging på dagtid og som en del av undervisningstiden. De omtalte stipendene fra det private legatet går ikke nødvendigvis til dem som har størst problemer. Men søknadene har vist oss at det er en del studenter som bærer tunge byrder som har sammenheng med deres minoritetsbakgrunn, og at de kunne trenge ekstra støtte og forståelse.

Ida Marie Andersen

[1] Tilbudet gikk ikke til sykepleier- og ingeniørstudiene, hvor det er flest studenter med minoritetsbakgrunn.

[2] Fekjær, Silje N. 2000. Studielån og sosial bakgrunn: Rike barn låner mest? Oslo: SSB. I: Samfunnsspeilet 6/2000).

Opheim, Vibeke. 2002. Kostbar kunnskap. Fordeling og tilbakebetaling av studielån etter inntekt, utdanning og sosial bakgrunn. Oslo: NIFU. (Skriftserie 16/2002).

Si din mening!