|
Bibliotekene viktig for integrering
I forhold til den flerkulturelle befolkning er folkebibliotekene viktige lokale sentra for kunnskap, informasjon, kultur og integrering. Dette er en av konklusjonene i en delutredning som førsteamanuensis Robert Vaagan ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag har skrevet.
|
– Særlig i forhold til introduksjonsloven, som gjelder de utenfra EU/EØS-området som har fått opphold, og i forhold til asylanter, som sitter i asylmottak og venter på oppholdstillatelse, er de kommunale folkebibliotekene viktige lokale ressurser, understreker Vaagan.
Vaagans delutredning ”Bibliotekene og det flerkulturelle Norge” er skrevet på oppdrag fra Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling). Delutredningen har bakgrunn i Stortingsmelding 48 (2002-2003) ”Kulturpoltikk frem mot 2014”, som blant annet tok til orde for en større utredning om bibliotekenes rolle og oppgaver i det norske samfunnet.
Som ledd i dette har ABM-utvikling innhentet flere delutredninger, hvorav Vaagans er den mest omfattende med sine 104 sider. Arbeidet skal sluttføres våren 2006 og overrekkes statsråd Trond Giske.
Bredt mandat
|
Førsteamanuensis Robert Vaagan har skrevet "Bibliotekene og det flerkulturelle Norge" – en delrapport i Bibliotekutredningen 2006.
|
|
– Mitt mandat har vært ganske bredt, oppdragsgiver ønsket blant annet en avklaring av hvordan de ulike typer bibliotek i landet kan reflektere offisiell norsk politikk, sier Vaagan og framhever folkebibliotek, fylkesbibliotek, skolebibliotek. – Spesielt på kultur-, helse-, utdannings- og arbeidsområdet i forhold til den flerkulturelle befolkningen, definert som innvandrere og deres etterkommere samt flyktninger og asylsøkere.
ABM-utvikling ba om å trekke inn komparativt materiale fra Sverige og Danmark. I delutredningen gir Vaagan ”best practice”-eksempler fra Finnmark fylkesbibliotek/Sør-Varanger kommune, Bergen offentlige bibliotek, Stavanger bibliotek, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek og Vahl skolebibliotek, Oslo.
– Urbefolkning og nasjonale minoriteter skulle imidlertid ikke tas opp, da disse var forutsatt å inngå i en annen delutredning. Videre ønsket ABM forslag til tiltak og løsninger, forteller Vaagan.
|
|
Utredningen, som ble levert i septemer i fjor, er nå publisert i ABM-utviklings skriftserie og er samtidig tilgjengelig digitalt.
Funn og tilrådninger
Utdrag fra delutredningens funn og tilrådninger:
- Det stilles i større grad krav til innvandrere med hensyn til integrering og
mestring av det norske språk. Samtidig er norske myndigheter forpliktet til å
sette bibliotekene i stand til å tilby gratis til alle sine brukere, inklusive
innvandrere og deres etterkommere, flyktninger og asylsøkere, et godt og bredt
utvalg litteratur og annet egnet materiale, fysisk og elektronisk, på en rekke
språk, som i Sverige og Danmark.
- Omfanget av tjenestene bør gjenspeile befolknings- sammensetningen, og vil
avhenge av samspillet mellom demografi, etterspørsel, offisiell politikk og
ressurstilførsel.
- En ny biblioteklov bør inneholde egen paragraf om betjening av minoriteter,
innvandrere og deres etterkommere, flyktninger og asylsøkere, som i Sverige og
Danmark.
- En ny biblioteklov bør som et utgangspunkt ha Grunnlovens nylig reviderte §100
og myndighetenes forpliktelse til å tilrettelegge for en åpen og opplyst
offentlig samtale.
- Nasjonalbibliotekets vedtekter bør reflektere en flerkulturell dimensjon, og
så vel forholdet til Det flerspråklige bibliotek som en nasjonal ansvarsdeling
bør avklares.
- Folkebibliotekene bør så langt som mulig engasjere seg i kommunenes
gjennomføring av introduksjonsloven og i organisert samarbeid med asylmottak,
der dette er aktuelt. En bør vurdere tiltak med hensyn til ansettelser, økt
brukermedvirkning, brukerråd, innvandrerpraktikanter og tolker.
[ Erik Stewart ]
Les mer
Si din mening!
|
