| Om HiO |
|---|
| Aktuelt |
| For studenter |
| For tilsatte |
| Forskning og utvi... |
|
Sosiale skjevheter Minoritetselever kommer gjennomgående dårligere ut enn majoriteten. Dette er bakgrunnen for strategiplanen ”Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009”. Forskjellene gir utslag på karakterene, som har nær sammenheng med familiebakgrunn. Dette gjelder alle elever, og er påvist av flere forskere. Nylig også i: Torbjørn Hægeland, Lars J. Kirkebøen og Oddbjørn Raaum. Skoleresultater 2004. En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skoler i Norge. SSB. Notater 2005/31. Foreldrenes utdanning har størst innvirkning, men også familieforhold og økonomi, påvises det her. ”Jenter har bedre resultater enn gutter, elever med høyere utdannede foreldre bedre resultater enn elever med lavere utdannede foreldre, og elever med norsk bakgrunn har bedre resultater enn andre generasjons innvandrere, som igjen har bedre resultater enn første generasjons innvandrere.” (s. 71). Forfatterne minner om at resultatene for innvandrerelever her dekker over store forskjeller i forhold til landbakgrunn og botid. Det er naturligvis mange med slik bakgrunn som også får toppkarakterer. Leksehjelp skal bidra til sosial utjevning Dette er overskriften på en melding fra Kunnskapsdepartementet. Her siteres en uttalelse fra Kunnskapsminister Øystein Djupedal: ”Skal alt snakk om sosial utjevning bli noe annet enn fine ord i festtaler, må man starte med barn og ungdoms læringsvilkår”. To av tiltakene for å bedre barn og ungdoms framtid er regjeringens nye stortingsmelding om utdanning som virkemiddel for sosial utjevning og Utdanningsdirektoratets plan "Prosjekt leksehjelp". Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å følge opp utprøving og evaluering av leksehjelp innenfor en ramme på 10 millioner. Direktoratet skal:
Kunnskapsministeren har nylig foreslått at ingeniørstudenter skal få lønn for å hjelpe elever i videregående skole med matematikken, og et pilotprosjekt starter til høsten, i følge et oppslag i Aftenposten 9. mars i år. Dette skal blant annet bidra til å rekruttere studenter til realfaglige studier. En inkluderende og mangfoldig fellesskole – leksehjelp et virkemiddel for sosial utjevning. Dette var tittelen på statsråd Øystein Djupedals tale i Røde Kors Humanitære Forum i Oslo, 08.03.06. Tema for møtet var: Mer enn lekser – mestring, integrering og sosial likhet. Leksehjelp i Oslo Leksehjelp er blitt et tiltak med økende omfang i Oslo, dels med stor innsats fra frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Dette skyldes kanskje at forskjeller i levekår og utdanningsnivå er ekstra store i Oslo, og at andelen elever med minoritetsbakgrunn er langt større enn i de fleste andre kommuner. Derfor er det stort behov for leksehjelp. Byrådet i Oslo har bevilget ekstra midler til leksehjelp ved skolene i 2006. Media melder om at det er blitt populært blant studenter og andre voksne å bidra med frivillig innsats, og gjerne med leksehjelp. Studentforeninger og andre organisasjoner for enkelte etniske minoriteter og store organisasjoner tilbyr leksehjelp. Eksempler er: Røde Kors , - NITO. Avd. Oslo og Akershus, - Tamilsk ressurs- og veiledningssenter. I Oslo Kommune arrangeres det nettverkssamlinger for leksehjelpere gjennom prosjektet OXLO. Makter ikke skolen sin oppgave? En kan kanskje spørre om det store behovet for leksehjelp er et tegn på at skolen ikke makter oppgaven med å tilby likeverdig opplæring til alle elever? Også studenter? Det kan muligens være en tanke å tilby mer systematisk støtte og veiledning også til studenter som har behov for det under studieløpet, for å kompensere for ulike læringsvilkår i skolen. Ganske mange studenter har dessuten sin skolegang fra andre land, hvor opplæringen kan være annerledes enn i den norske skolen som høyere utdanning bygger på. Vi mottar gjerne meldinger til MaiA om leksehjelp andre steder i landet. IMA Si din mening! |