All different, all equal

Kampanjen under Europarådet skal fremme mangfold og inkludering gjennom samarbeid mellom myndigheter og frivillige organisasjoner. Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har fått ansvar for gjennomføring av kampanjen i Norge.

’Etnisk diskriminering i høyere utdanning’ var tittelen på en artikkel i MaiA nr.2-2005. Bakgrunnen var en spørreundersøkelse som Senter mot etnisk diskriminering gjennomførte blant utdanningsinstitusjonene for å kartlegge tiltak mot etnisk diskriminering. Dette gav en viktig påminnelse om hva som burde gjøres for å oppdage og forebygge mer eller mindre skjult diskriminering.

Diskrimineringslov og ombud

Fra i år har vi fått en ny diskrimineringslov som gir samme vern mot etnisk og religiøs diskriminering som likestillingsloven gir når det gjelder kjønn. Samtidig er det opprettet et likestillings- og diskrimineringsombud, som også omfatter oppgavene til det tidligere senteret mot etnisk diskriminering, og ledes av Beate Gangås. Hun kom med en programerklæring gjengitt i Aftenposten 16.02.06. Her trekker vi fram noen punkter fra erklæringen som er spesielt relevante for utdanningssystemet.

Ombudet skal både håndheve lovene og være en ressurs for andre i deres arbeid for likestilling og diskriminering. Gangås er opptatt av å tenke helhetlig og å se etnisitet, alder og kjønn i sammenheng, eller funksjonshemning og kjønn. Hun påpeker at det kan være store forskjeller på tvers av diskrimineringsgrunnlag.  

Positiv særbehandling er lov

Lik verdi, like rettigheter og like muligheter er viktige stikkord. Det gjelder arbeidslivet, men Gangås stiller også spørsmålet: ”Hvordan sikrer vi reell mulighet til utdanning for alle og hvordan skal vi klare å ta i bruk kunnskap ervervet i andre deler av verden?” som en viktig utfordring. De omtalte lovene åpner for ulike former for positiv særbehandling som kvotering.

”Det er lang tradisjon for å sikre geografisk representativitet. Men hvilke andre hensyn er relevante for å sikre underrepresenterte grupper reell innflytelse på samfunnsutviklingen? Kan de viktigste institusjonene få tillit og sees på som legitime når de ikke gjenspeiler samfunnet?” skriver Gangås. Hun tilføyer at likestilling på den ene siden er en menneskerett for den enkelte, på den andre siden er det også god ressursutnytting og samfunnsøkonomi.

IMA

Kilder:

Beate Gangås. Like muligheter er jobb nr. 1. Kronikk i Aftenposten 16.03.06.

All different, all equal. Omtale i Utrop 20.02.06.

Si din mening!