Fordobling av FoU-produksjonen ved HiO
Det er FoU-direktør Tor-Einar Edvardsen svært godt fornøyd med.
– Det at vi er over 100 prosent bedre i 2005 skyldes to ting. Økt produksjon, det vil si økt publisering i tellende vitenskapelige tidsskrifter og forlag, og økt rapporteringsgrad, altså at folk er blitt flinkere til å registrere de arbeidene de får publisert, sier Edvardsen.
![]() FoU-direktør Tor-Einar Edvardsen er svært godt fornøyd med at HiO-ansatte har publisert dobbelt så mye i 2005 som i 2004. – Men vi må publisere enda mer til neste år, sier han. (Foto: Hege Fagerheim) |
– Hvordan kan man vite at folk er blitt flinkere til å rapportere?
– En indikator er at Avdeling for sykepleierutdanning, som i 2004 hadde liten grad av underrapportering, hadde den laveste veksten i 2005. Siden vitenskapelig produksjon gir økonomisk uttelling, er det flere avdelinger i 2005 som sikrer seg mot underrapportering, tror Edvardsen.
Må øke i 2006
I 2005 sto HiO for to prosent av den tellende vitenskapelige produksjonen i sektoren.
– Hva slags mål bør HiO ha for 2006?
– Siden finansieringssystemet stimulerer alle institusjoner til å øke sin vitenskapelige publisering, vil det trolig kreve en ytterligere produksjonsvekst for å beholde den relative posisjonen til neste år. En realistisk målsetting for 2006 vil være at HiO beholder sin relative posisjon, det vil si at to prosent av publiseringspoengene kan tilskrives institusjonen. Jeg antar at dette vil kreve en produksjonsøkning på fem til ti prosent. For å nå dette målet må godkjente tidsskrift og forlag i størst mulig grad benyttes når resultater skal publiseres, påpeker Edvardsen.
To nivåer - ulik uttelling
Systemet skiller i dag mellom to publiseringsnivåer. 80 prosent

Forskere som er brukt som kilder og siteres i mediene kan rapportere dette inn. Her skriver VG om professor Oddbjørn Sjøvolds (nummer fem på formidlingslista) forskning på bakterievekst etter gulvvask.
av alt vitenskapelig arbeid skjer på nivå 1, mens 20 prosent publiseres på nivå 2. Størst økonomisk uttelling får man på nivå 2, fordi det er her man finner de mest prestisjetunge publiseringskanalene.
I stortingsmeldingen "Vilje til forskning" (2004) gis det føringer om at det skal gis opp til fem ganger så stor økonomisk uttelling for et arbeid publisert på nivå 2 som på nivå 1.
Formidling underrapporteres
I tillegg til statistikk over publiserte faglige arbeider, såkalte krediteringer, kan man også hente ut tall over generell formidling, som også inkluderer allmennrettet forskningsformidling. Forskere kan registrere at de har fått publisert kronikker i avisene, deltatt i TV-debatter, blitt intervjuet i pressen eller gitt populærvitenskapelige foredrag.
Innenfor denne registreringskategorien er et trolig fremdeles en del underrapportering, tror Edvardsen.
– Dette kan tilskrives at det ennå ikke er etablert en tilsvarende økonomisk mekanisme som for vitenskapelig publisering, mener han.
Publiseringslista Topp 10
Under finner du lista med de ti med flest krediterte forskningsresultater i 2005. Den tar ikke hensyn til om vedkommende har publisert på nivå 1 eller 2.
|
Frode Eika Sandnes, 1. am. Avdeling for ingeniørutdanning (data) |
10 |
|
Astrid Klopstad Wahl, professor, Avdeling for sykepleierutdanning |
10 |
|
Jens-Christian Smeby (postdoktor), SPS/NIFU STEP *) |
8 |
|
Åge Johnsen, 1. am, Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag |
6 |
|
Tone Rustøen, professor, Avdeling for sykepleierutdanning |
6 |
|
Einar Øverbye, professor, Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag |
6 |
|
Espen Dahl, professor, forskningsleder Helse, omsorg, velferd (HOV) |
5 |
|
Lars Kristiansen, 1. am, Avdeling for ingenørutdanning (data) |
5 |
|
Per Solvang, professor, Avdeling for helsefag/UiO *) |
5 |
|
Signy Irene Vabo, 1. am, Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag |
5 |
*) Solvang og Smeby har publisert arbeider for sine tidligere arbeidsgivere, som også blir registrert på denne lista.
Godt år

Førsteamanuensis Frode Eika Sandnes fikk publisert ti vitenskapelige arbeider i fjor og topper dermed publiseringslista. Han mener at 2006 blir et enda bedre år. (Foto: Narve Strand)
En av de som har bidratt til den gode fjorårsstatistikken er førsteamanuensis Frode Eika Sandnes fra Avdeling for ingeniørutdanning. Sammen med professor Astrid Klopstad Wahl fra Avdeling for sykepleierutdanning deler han førsteplassen med ti vitenskapelige publikasjoner i 2005.
Eika Sandnes sier at fjoråret var et spesielt godt år for ham publiseringsmessig.
– Spesielt fordi jeg hadde forskningsfri vårsemesteret 2005. Det gjør at man får mer tid til å forske og skrive. Jeg kommer også til å høste godt av fjorårets forskningssemester for FoU-produksjonen i 2006. Det kommer til å bli mitt beste år noensinne, spesielt med tanke på kvalitet. Derimot regner jeg med en nedgang for 2007 da jeg ikke har mulighet til å gjøre så mye nytt i år. Jeg må for det meste følge opp manuskripter som "ligger i systemet" og få disse ferdigstilt og ut på trykk, forteller den produktive førsteamanuensen.
Av fjorårets artikler er han spesielt stolt av en han har skrevet sammen med Oliver Sinnen:
– Den heter "A new scheduling algorithm forcyclic graphs" og kom i International Journal of High Performance Computing and Networking. Dette arbeidet setter to streker under svaret på en problemstilling som jeg mer eller mindre har lekt med i over 10 år. Resultatet er blitt en utrolig enkel algoritme. Anvendelsesområdet for denne er bedre utnyttelse av maskinvare som kjører sanntidssystemer, forteller Eika Sandnes.
Flest fra ØKS

Astrid K. Wahl publiserte ti vitenskapelige arbeider i fjor og deler førsteplassen med Frode Eika Sandnes. (Foto: Hege Fagerheim)
De to SU-professorene Astrid Klopstad Wahl og Tone Rustøen er begge inne blant de fem første på publiseringslista. med til sammen 16 publiserte arbeider. Wahl står for ti av dem og deler dermed førsteplassen med Frode Eika Sandnes.
Men det er Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag som har flest navn på lista som helhet. Førsteamanuensis Åge Johnsen fra Offentlig styring står med seks publiserte arbeider, professor Einar Øverbye det samme, mens førsteamanuensis Signy Vabo har fem. I tillegg har HOVs programleder Espen Dahl fem fra tiden han var ansatt ved Avdeling ØKS.
– Jeg tror ikke publiseringsmiljøet er bedre ved ØKS enn mange andre steder, men kanskje det er forholdsvis godt i HiO-sammenheng. Ledelsen ved ØKS er opptatt av publisering og flinke til å støtte dette opp både moralsk og ved å gi stipend til å legge fram papers på konferanser, arrangere seminarer og lignende. Vi forsøker dessuten å bruke de ressursene vi har i årsplanen til å få mest ut av FoU-tiden. Stikkordet er å bruke de mulighetene en har, tror Johnsen.
– Beinard personlig prioritering
Hans kollega Signy Vabo mener at det er lett å slites mellom undervisning og FoU og at det bare er beinhard personlig prioritering som fører fram. Av det hun har fått uttelling for i fjor er det spesielt et arbeidet sammen med Sissel Hovik i Scandinavian Political Studies (SPS) hun vil trekke fram.
– Her var jeg, sammen med professor Eva Sørensen ved Roskilde Universitet, med på å redigere et temanummer som tok opp problematikken omkring hvordan nettverk kan kobles til - eller forankres i - det representative politiske systemet vårt. Dette er et viktig demokratispørsmål, fordi faren jo er at nettverk med stor makt og myndighet får utvikle seg og virke uten at det sikres at disse er under demokratisk kontroll, forteller Vabo.

Professor Einar Øverbye er spesielt fornøyd med en artikkel han fikk publisert i International Journal of Social Welfare i fjor. Den handler om velferdssystemene i fattige land i den tredje verden. (Foto: Erik Stewart)
Hennes kollega, professor Einar Øverbye trekker fram artikkelen "Extending social security in developing countries: A review of three main strategies" som stod på trykk i International Journal of Social Welfare, som den viktigste i fjorårets produksjon.
– Den går blant annet i rette med den oppfatningen at fattige land i den såkalte tredje verden ikke har offentlige velferdsordninger. Tvert om har de fleste tredje verdens land mange offentlige velferdsordninger, problemet er bare at de ofte kun dekker fem til ti prosent av befolkningen. Velferdsordningene for "insiderne", gjerne offentlig ansatte og arbeidere i byene, kan være mer sjenerøse enn for eksempel i Norge. Spørsmålet er hvordan personkretsen kan gjøres større, og eventuelt hvordan sjenerøsiteten i insidernes ordninger kan reduseres en smule. Artikkelen viser forhåpentligvis at det vi driver med på ØKS også kan være relevant for andre høgskolestudier, for eksempel utviklingsstudier, tror Øverbye.
Formidlingslista Topp 10
Dette er de ti med flest krediteringer i 2005, der ikke bare tellende vitenskapelige resultater er med, men alle typer formidling.
|
Øyvind Grøn, professor, Avdeling for ingeniørutdanning (allmennfag) |
64 |
|
Elisabeth Eide, 1. am, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag |
48 |
|
Astrid Bergland, 1. am, Avdeling for helsefag |
35 |
|
Trine B. Haugen, professor, Avdeling for helsefag |
34 |
|
Oddbjørn Sjøvold, professor, Avdeling for ingeniørutdanning |
30 |
|
Robert Wallace Vaagan, 1. am, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag |
29 |
|
Rune Ottosen, professor, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag |
28 |
|
Svanhild Aabø, 1. am, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag |
27 |
|
Tord Høivik, 1. am, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag |
27 |
|
Per Nortvedt, professor II, Senter for profesjonsstudier/professor UiO |
24 |

Dekan Øivind Frisvold har fem av sine ansatte på formidlingslista. (Foto: Hege Fagerheim)
Dekan Øivind Frisvold ved Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag er selvsagt godt fornøyd med JBIs tunge preg på formidlingslista.
– Den viktigste grunnen til det er at det drives et meget godt FoU-arbeid som er godt forankret i våre prakisfelter. Det er stor interesse for det som foregår, og det er rett og slett slik at om en forsker ikke aktivt går ut, får vi likevel tydelige bestillinger. Jeg vil også berømme den innsatsen som mange gjør med foredrag og eksterne kurs.
– Ikke så underlig
– Men det er vel ikke så underlig at folk ved JBI er gode på formidling av sin forskning: husk at vi representerer fagutdanningen for formidling i form av journalistikk, medier og kommunikasjon og bibliotek, sier Frisvolds JBI-kollega, førsteamanuensis Robert Vaagan fra JBI, som er nummer seks på formidlingslista.
– Formidling vil i nær framtid også bli inntektsgivende. Har JBI noe å lære bort til de andre avdelingene?
– Vi er jo heldige som har så mange gode skribenter og at de har delt sine kunnskaper med "hele" HiO. Her vil jeg trekke fram samarbeidet med Informasjonstjenesten om kronikkursene som våre journalistlærere har holdt for interesserte fra alle avdelinger, sier Øivind Frisvold, som synes det er spesielt spennende når hans folk kan gå inn i den dagsaktuelle debatten.
– Enten det dreier seg om karikaturstriden, eller for eksempel slik Svanhild Aabø har formidlet ny og nyttig kunnskap inn i bibliotekdebatten, sier Frisvold.
Bidrar til samfunnsdebatten

Professor Trine B. Haugen vil formidle forskningsresultatene og kunnskapene sine til publikum. (Foto: Hege Fagerheim)
Ved Avdeling for helsefag er det to kvinnelige forskere som har markert seg som ivrige formidlere av forskning. En av dem er professor Trine B. Haugen, som er på fjerdeplass på formidlingslista.
– Forskningsformidlingen til et større publikum er viktig fordi publikum forhåpentligvis lærer noe av det og er bedre rustet til å delta i samfunnsdebatten, mener hun.
– For mitt felt kan dette være debatt omkring etiske problemstillinger i biomedisin eller hva som er bra for helsen. Dessuten formidles ofte fagstoff på en feilaktig eller uklar måte hvis media står for formidlingen alene og kun refererer til sin egen tolkning av publiserte resultater.
– For egen del er det viktig fordi jeg ofte får tilbakemelding som kan bidra til at jeg tenker mer over visse problemstillinger eller som rett og slett er en oppmuntring til videre arbeid, sier Haugen, som ofte opplever at folk mer interessert og orientert enn man tror.
– Det kom tydelig fram på Forskningstorget i fjor der publikum både kom med spørsmål, kommentarer og "sterke" meninger. En oppmuntring og en ære var det å bli portrettert i Tidsskrift for den norske legeforening i fjor, noe som sjelden skjer med ikke-medisinere, og dette var på grunn av annen formidling enn til de spesielle fagtidsskriftene.
Rett og plikt til å formidle resultater

Forskere fra HiO driver hver høst allmennrettet forskningsformidling på Forskningstorget i Oslo. Her Toril Tefre fra Avdeling for helsefag. (Erik Stewart)
– Hvorfor bruker du tid på formidling?
– Jeg føler både en rett og plikt til å formidle resultater, fordi det er et privilegium å forske, og samfunnet bidrar med ressurser til at jeg kan gjøre dette. Det går noe på bekostning av faglig arbeid, men mye av formidlingen som tar tid, gjør jeg som regel sent om kvelden. Kronikkene og replikkene jeg har skrevet, er stort sett produsert etter klokka 23, sier Haugen, som jobber med et fagområde som krever at hun stiller opp i media.
– Det var særlig aktuelt høsten 2004 da anonymiteten på sædgivere skulle oppheves, og jeg hadde deltatt i utredning og organisering av dette. Jeg var på grunn av dette gjest hos Skavlan, noe som ble en spesiell utfording fordi et sensitivt tema skulle diskuteres med Atle Antonsen til stede i studio. Men jeg hadde å forhånd bestemt meg for ikke å fristes ut på en "flåsete glattis", og Sosial- og helsedirektoratet var fornøyd, sier Haugen. – Konklusjonen er vel at dette er en virksomhet som jeg setter pris på, men som jeg gjerne skulle sett fikk mer støtte av det offentlige, sier hun.
Stimulerende med tilbakemeldinger

Førsteamanuensis Astrid Bergland har funnet ut at fem spørsmål kan erstatte 20 når man skal kartlegge eldres livskvalitet. Det gjør undersøkelsen lettere. Foto: Erik Stewart)
Førsteamanuensis Astrid Bergland er FoU-koordinator på Avdeling for helsefag og er aktiv i flere internasjonale nettverk. Hun er på delt 16. plass på publiseringslista i tillegg til å inneha tredjeplassen på formidlingslista. Hun trekker fram hvor stimulerende det er å få tilbakemeldinger fra publikum når hun har vært "synlig" forsker.
– Jeg blir motivert ved å se at temaet angår mange og har betydning for andre. Jeg får tilbakemelding i form av brev, e-post og spørsmål fra publikum og opplever at arbeidet mitt blir mer meningsfullt. Jeg har sjelden opplevd større interesse fra folk enn etter å ha fått publisert aviskronikker, hatt debattinnlegg på trykk eller deltatt i radioprogram, forteller hun.
Formidling fører til oppdrag
I tillegg til tilbakemeldinger kommer det også konkrete oppdrag ut av formidlingsvirksomheten til Bergland, som forsker mye på eldres helse og livskvalitet.
– Det å formidle kunnskap og utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapelig metoder og resultater, gir meg en opplevelse av at kunnskapen er relevant, og det gir en mulighet til å delta i samfunnsdebatten. Jeg har for eksempel fått forespørsler fra Sosial og helsedirektoratet om å være med å utvikle handlingsplan for eldrehelsetjenesten, om å presentere mine resultater på ”State of the art”, henvendelser fra Seniorrådet, fra eldresentre og fra Røde Kors. Det er gøy, oppsummerer Bergland.
Noen viktige FoU-nøkkeltall for 2005
|
Vitenskapelige foredrag |
351 |
|
Populærvitenskapelige foredrag |
224 |
|
Del av bok/rapport |
174 |
|
Vitenskapelige artikler |
162 |
|
Mediebidrag |
134 |
|
HiO-rapporter |
84 |
|
Bøker |
56 |
|
Kunstnerisk og museal presentasjon |
50 |
|
Kronikker |
48 |
|
Produkter (digitale læremidler, musikk, programvare) |
28 |
|
Lærebøker |
15 |
|
Sum (inkluderer også andre kategorier som ikke er tatt med her) |
1599 |
[ Hege Fagerheim ]
Les mer
- Frida
- Topper formidlingslista (HiO-nytt 20. februar 2006)
- DBH (database for statistikk om høgre utdanning)
Leserkommentarer til artikkelen
Gratulerer til alle som har ideer og stamina til å publisere
Alle vet hvor vanskelig det er å ha ideer som er gode nok, og utholdenhet til å fullføre publikasjoner. Gratulerer til alle som topper listen og alle som er på listen. Like fint synes jeg det er at forskningen settes in i en sammenheng- til samfunnet eller til fagfeltet; og jeg synes faktisk HiO er flinke til det også.
Siden det er to fra IU som topper listene over publisering og formidling har jeg lyst til å føye til at begge disse to er høyt oppe på begge listene.
Uheldig målestokk
Bedt om å gå på jakt og komme tilbake med noe nytt, skjøt A en elg; B samlet 20 maur, og C 400 plankton i en kopp med havvann. D derimot lå i skjul i to år, kjempet med hydra og cyclops og kom tilbake med enhjørningen.
Som Knut, gratulerer jeg alle som har utholdenhet til å produsere ved siden av andre plikter -- det krever en fokus og tidsstyrings evne som er til å gratulere i seg selv --- men jeg ville vært lykkeligere om det var lagt mer vekt på å måle resultatene på en intelligent måte. Skal vi sammenligne en artikkel på 50 sider med en på 5? Eller en artikkel med 5 siders matematikk, teknikk eller kronikk med 5 siders reportasje?
En publikasjon kan ta alt fra en uke til fem år å bli godkjent av en referee ordning og komme i trykk -- og det er ikke nødvendigvis relatert til antallet sider (selv om arbeidet som ligger bak ofte er proporsjonal med antallet sider, innenfor samme genre). Derfor er det som vi kaller "årets resultat" noe som spenner over mange års arbeid. Snittet av disse tallene over en tiårs periode begynner kanskje å bli meningsfullt.
Jeg lurer av og til på om små barn ville gjort samme feil -- å sammen ligne en enhjørning med en håndfull maur og finne ut at det er antallet som teller? Eller er det noe man trenger mange års erfaring og utdanning for å få til?
Hurra økt forskningsproduksjon!
Jeg er stolt over å arbeide på en institusjon som har 100% økning i produksjon sette ut fra fjorårets rapporterte resultater.
Det kunne vært insterassant å fått presentert avdelingers produktivitet når man "kontrollerer" for antall forskere ved den enkelte avdeling og tiden hver forsker har avsatt til å forske. Imidlertidig vet jeg at mye forskningproduksjon skjer på fritiden.
Om Tellekanter og Plankton
Mark tar opp et viktig spørsmål i forrige innlegg: hva betyr egentlig ”tellekanter” for FoU og formidling? I Formidlingsskapet telles alt, inklusive små planktonartikler, og det er kanskje ikke helt bra. (Marks metafor; jeg er en slags økolog). I FoU skapet derimot er det en sortering før noe kan legges inn. Og selv om sorteringsrutinene ikke er veldig bra, så er de kanskje bra nok? Vi burde kanskje ha en Bivirkningsnemnd for tellekanter som sjekket at ulempene ikke er større enn fordelene.
Her er et innspill til Bivirkningsnemnda: På den ene siden av FoU skapet har vi Nobelskapet og Abelskapet og Holbergskapet, for ikke å snakke om NFRs pengeskap, som kanskje tar seg av rapportene til de som finner enhjørninger. Problemet løst? På den andre siden av FoU skapet er det imidlertid tomt. Jeg har en venn som heter Jon, han samler på alt, og ut av noe av det lager han kunstverk (som stilles ut på Samtidsmuseet- forhallen til kunstens Nobelpris,). Jeg tror egentlig at alle som produserer noe kan ha en venn som heter Jon. Men de trenger et sted med tellekanter der de kan legge det - så Jon kan finne det. Er dette et uløst problem?





