Storsatsing på storby-stipendiater

Det er flott at HiO endelig publiserer stillinger internasjonalt i Eramore- portalen. Men skal vi ikke stille krav om at søkerne også skal beherske engelsk? I utlysingstekstene har man tatt inn en svært forsiktig formulering om at det er en fordel å beherske engelsk. Sett på bakgrunn av strategiplanen og handlingsplanen for internasjonalisering som setter mål for et mer aktivt internasjonalt samarbeid, er dette noe underlig. Vi bruker strategimidler til å stimulere utvikling av kurs på engelsk, og vi arbeider aktivt med å heve kompetansen i engelsk og andre språk. Det er en naturlig følge av HiOs politikk når det gjelder internasjonalisering at vi også stiller krav om gode engelskkunnskaper.

HIO bør ha en politikk på språk og internasjonalisering. Vi har mistet glimrende og svært kvalifiserte internasjonale søkere, bosatt i Norge, til stillinger på et satsingsområde på grunn av rykter om deres manglenge norsk kunnskaper, selv om jeg har studenter fra enkelte daler her i landet som snakker adskillig mindre forståelig norsk enn dem. Interasjonal utlysning vurderes vanligvis ikke i det hele tatt. Dette er noe helt spesielt for HIO har jeg inntrykk av. Hvis man vil blir god på et felt må man ha gode folk, og Norge er for lite et land til å kunne produsere det man har behov for på alle fronter. Skal man satse så må man satse.

http://www.norskform.no/default.asp?V_ITEM_ID=1918


Ønsker også prosjektet "gethoisering " en dyktig og kritisk person som kan se på begrepet fra mange synsvinkler, ikke minst fra et maktperspektiv: Hvem bestemmer hva som skal betegnes som ghetto? Er dominansen av kristne, hvite, middelklassemennesker i en bydel og som sjeldent deltar på felles arena en ghetto? Hvem definerer kriteriene?

Linken jeg sendte dreier seg om design og byutvikling med tanke på en flerkulturell byutvikling.

Beklager noen mindre språkfeil som skyldes at jeg har det travelt. Det riktige ovenfor er Internasjonalisering.

Igjen: Lykke til

It is great that Oslo University College is advertising these positions abroad. An influx of academic foreigners will enrich the college environment not only linguistically, but also culturally, since these two aspects of life are interdependent. The current buzzword 'internationalisation at home' will thereby be realised as college realises its paper promises as set out in the strategic plans.
There is no doubt that English as a world language is here to stay and publications are to be submitted in English. This is not to say that Norwegian need be threatened at all, since there are appropriate academic fora for most things. As recently appointed teacher of English for Academic Purposes at this college, and having taught a few courses, there is a documented need for more EAP, including writing courses, amongst the students taking my short courses so far. See, for example, the interview with Marit Neergaard a couple of days ago in this column.
Doctoral fellows from abroad will learn Norwegian soon enough. In the mean time they can carry out their 25% teaching/administrative workload in English. This will familiarise students at all levels with EAP, not to mention staff. This would be an effective way of disseminating useful skills.
I look forward to hearing from anyone interested in being involved in the development of this new field for OUC, not least in the way of letting me know what your English language needs are, so we can develop tailor-made courses. This applies both to administrative and academic staff at any level.

With all best wishes from Ann Torday Gulden who is NOT a colonialist!

is a test in academic English . I have found several errors on re-reading the above, which I must point out before anyone else does . Or I could offer a bar of English chocolate to anyone spotting them all. These are the perils of writing too rapidly and using irredeemable electronic writing devices which are, worst of all, public.

I do agree with what you write in your text. I do hope that diversity can be among the criteria since we need more staff with bakgrounds in other parts of the world other than Europe. I do also understand why norgewians may get scared or critical to english in research because i see it in my self and others students that read in english but dont find the rights words when i /they write in norwegian. A solution to this chalenge can be a bilingùal aproach since mother tongue also is important for learning.
If a person is going to make research in english, i apreciate if some of this knowledge can translated to norwegian since i have an ideal that people without english or academical skills should take part of knowledge.
A researcher my also take a bilingùal course during her/his visit in Norway. This course can be offered at the workplace and include other researchers that want to learn norwegian and english in an bilingual way.

Leserkommentar

Det er flott at Høgskolen i Oslo får en storsatsing på storbystipendiater; av dem to knyttet til Avdeling for lærerutdanning:
 Skoler og oppvekstvilkår i storby (skolen)
 Barnekultur i storbyen (barnehagen)
Det er imidlertid slående forskjeller ved sammenligning av utlysningstekstene for de to stipendiatstillingene:
I skoleutlysningen presiseres profesjonsrettet og praksisnær FOU som vesentlig, og fokus rettes mot skolens oppgaver og plass i barns og unges liv. Det pekes på byens sammensatte befolkning, hvordan ”barn og unge lever i spenningsfeltet mellom de ulike språklige, religiøse og kulturelle orienteringer som de møter i familie, i det offentlige rom og blant jevnaldrende. Det er stort behov for analyser av hvordan skoler møter slike sosiale, kulturelle og generasjonsmessige endringer”. Altså en bred sosiokulturell og utdanningspolitisk tilnærming.
Barnehagen i Oslo står overfor akkurat de samme utfordringene. Fra Kunnskapsdepartementet rettes nå også særlig fokus mot minoritetsbarnas mulighet for tidlig språkstimulering og sosial utvikling i barnehagen. Samtidig har Oslo et stort etterslep i barnehageutbyggingen, noe som igjen medfører delvis provisoriske hasteløsninger, med de særlige utfordringer dette stiller barnehagene overfor.
Doktorgradsprosjektet i barnehagen skal ifølge utlysningsteksten ”undersøke problemstillinger knyttet til hva som kjennetegner barns estetiske praksis”. Et interessant og viktig område. Men i barnehagens nåværende situasjon i storbyen Oslo blir dette etter mitt syn et for snevert avgrenset og forhåndsdefinert forskningsområde. Barnehagen trenger en tilsvarende bred sosiokulturell og utdanningspolitisk tilnærming gjennom HiOs storbystipendiat som den vi finner i skoleutlysningen.