Studenter fra Chalmers viser vei

NHO har engasjert seg i et prosjekt kalt ”Gutter på randen”, fordi de har oppdaget at mange unge gutter faller ut av skolen og at færre går videre til høyere utdanning sammenlignet med jenter. Gutter med minoritetsbakgrunn er særlig utsatte [1]. Dette vekker bekymring med tanke på behovet for kvalifisert arbeidskraft i næringslivet i framtida, ikke minst kompetansebehovet innen tekniske, matematiske og naturvitenskapelige fag.  

”Headstart”

Dette engasjementet førte en gruppe fra NHO til Chalmers tekniska högskola i Göteborg, for å se nærmere på studentprosjektet Headstart. Begeistringen ble så stor at NHO inviterte initiativtaker, prosjektleder og student Farid Nolen og et par av hans medarbeidere til et åpent møte i Oslo for å fortelle om prosjektet. På møtet var blant andre IMDI og minoritetsprosjektene ved UiO og HiO representert. En student fra ingeniørutdanningen ved HiO og en matematikkstudent fra UiO stilte opp fordi de kunne tenke seg å starte noe lignende i Oslo. Studentenes Landsforbund var også til stede.

Farid Nolen gav en glitrende framstilling av tanken bak prosjektet og hvordan de som studenter hadde startet opp og lyktes med å utvide aktivitetene.

Slik omtaler de selv prosjektet på sin nettside:

Studenter på Chalmers har påbörjat en långsiktig storsatsning i Göteborgs mest etniskt och socialt segregerade förorter genom att erbjuda extra matematikundervisning till elever på högstadiet och gymnasiet.

Syftet är att ge ungdomar från studieovana hem i segregerade områden bättre studieförutsättningar och framtida valmöjligheter genom att lyfta matematikkunskaperna samt stärka deras självförtroende, studiemotivation och målmedvetenhet. Genom att inspirera eleverna till studier inom naturvetenskap och teknik kan vi på sikt bredda rekryteringen till gymnasiet, högskolan och arbetslivet. Tillsammans med en positiv inställning till högre studier och insyn i arbetslivet kommer detta att bidra till en ökad mångfald och jämställdhet i samhället.

Uformell oppstart

I begynnelsen dro noen studenter ganske enkelt ut til flere gymnasskoler for å snakke med elever og tilby matematikkhjelp fra studenter. De fikk besøke klasser etter avtale med lærere. Det første møtet er viktig, forklarte Farid Nolen. Det gjelder å forklare hva matematikk kan brukes til, at det er et redskap for å løse kompliserte oppgaver. Elevene fikk melde seg på matematikkundervisning på Chalmers. Elevene som kom opplevde framgang og større mestringsevne.  

En kvinnelig student som studerer maskinteknikk fortalte om sitt første møte med en gruppe elever. Som studentmentor er hun blitt stadig mer engasjert og føler at hun selv får mye igjen for sin innsats. På møtet deltok også en gymnaselev som hadde valgt naturfaglig linje i gymnaset som et resultat av oppmuntring og hjelp fra studentmentorene.   

Matematikk som døråpner

Dette handler ikke bare om matematikk, sa Farid Nolen. Det handler også om å overkomme sterke føringer knyttet til kjønn og sosial bakgrunn, som får de unge til å oppleve sine valgmuligheter som begrenset. Mange av de unge er skoletrøtte, mangler forbilder og støtte hjemmefra, og driver med destruktive aktiviteter. Det gjelder å skape delaktighet og følelse av å bli inkludert. Å få komme innenfor på Chalmers bryter i seg selv barrierer. Sosiale aktiviteter som forballkamper hvor ansatte fra næringslivet inviteres til å delta, viser de unge at akademikere og andre med høye stillinger er omgjengelige og alminnelige folk. Tanken om at de selv kanskje kunne bli som dem er ikke lenger så fjern. 

Enkelte gymnaselever som selv har fått hjelp av prosjektet, har gått tilbake til sin ungdomsskole for å være mentorer for elever der. Dette er en grasrotbevegelse, sa Farid Nolen. De som selv har opplevd å bli inkludert, ønsker å inkludere andre.  

Headstart retter seg ikke spesielt mot elever med minoritetsbakgrunn, men mot skoler med dårlige resultater. Ved disse skolene er det gjerne en høy andel minoritetselever. Det skapes mangfold i prosjektet på en naturlig måte. Headstart har fått støtte fra ledelsen ved Chalmers, og et budsjett slik at studentmentorene kan få en beskjeden timebetaling.

Nordisk nettverk

Headstart bygger på nettverk og relasjoner, mellom student og elev og næringsliv. Farid Nolen så for seg et nordisk nettverk hvor eleven er i sentrum, kanskje med en paraplyorganisasjon uavhengig av utdanningsinstitusjoner.

Mange studenter vil være med, de har innsett at dette gir utbytte på mange plan, i følge Nolen. Hvis næringslivet i sin tur kunne tilby studentene opplæring i prosjektledelse, ville det være en fin belønning. Men det er avgjørende at en velger ut studenter som er egnet til oppgaven. Det er ikke nivået på kunnskapene i matematikk som er viktigst, men evnen til å få kontakt og omgås ungdommene.

NHO starter pilotprosjekt

NHO ønsker å starte et pilotprosjekt inspirert av Headstart i tilknytning til ”Gutter på randen” til høsten. Kunnskapsdepartementet er interessert i å støtte dette, og det vil være naturlig om også høgskoler og universitet er tilkoblet.

Hva kan vi lære av Headstart?

Det er ikke noe nytt at studenter fungerer som studentambassadører og mentorer, eller gir leksehjelp. (Se for eksempel artikkelen om leksehjelp i MaiA 1-2006.)

Det som er spennende med dette prosjektet, er et fokus som skaper allianser mellom skoler, studenter, utdanningsinstitusjoner, næringsliv og eventuelt utdanningsmyndigheter. Ved å bruke matematikk som innfallsvinkel, treffer en et behov hos elevene og en inngangsport til realfag og tekniske fag, som både er prioriterte områder fra utdanningsmyndighetene og store aktører i næringslivet. Dette kan gi mer ressurser og ringvirkninger som kan monne litt.

Samtidig har studentene et videre perspektiv enn det rent instrumentelle. Det handler om å inkludere marginaliserte grupper. Dette kan i sin tur også gi studentene en nyttig erfaring og større samfunnsengasjement.

I det svenske prosjektet skiller en ikke ut gutter eller minoritetselever, men retter seg mot skoler hvor elevene oppnår dårlige resultater og i liten grad søker høyere utdanning. Hvis en skal igangsette noe lignende i Norge, må en ta hensyn til lokale forhold her. I Norge er kanskje segregerte boligområder med tilhørende skoler mest tydelig i Oslo, og til dels i enkelte andre byer.

Som ved de fleste andre prosjekter av denne typen, står en ildsjel i fronten. Idérik, utforskende og dyktig til å kommunisere overbevisende. Da er det viktig at det står andre bak som gjør seg klare til å overta stafettpinnen. Det fikk vi inntrykk av at det er i dette prosjektet. Like viktig er støtten fra ledelsen ved den tekniske høgskolen.     

Visjoner som inspirerer

Chalmers tekniska hõgskola presenterer seg slik:

”Chalmers är en teknisk högskola som forskar och utbildar på bred front inom teknik, naturvetenskap och arkitektur. Vår drivkraft finns i glädjen i att upptäcka och lusten att lära. Bakom allt vi gör finns en önskan att medverka till en hållbar utveckling både nationellt och globalt”.

”Chalmers har en stark strävan att ständigt utvecklas genom att öppna dörrar utåt och tänka nytt. Vi har ett nära och fruktbart samarbete med näringslivet och samhället i övrigt. Genom detta stärker vi vår egen utveckling samtidigt som vi bidrar till samhällets tillväxt”.

Det er vel sannsynlig at den innstillingen som uttrykkes her også påvirker studentene til å forsøke å gjøre en innsats ut over egne studier.

Les mer om Headstart

Prosjektbeskrivelse for Headstart

NHO: Gutter på randen

Ida Marie Andersen

[1] I evalueringa av Reform 97 blir det slått fast at: ”Fleire grupper elevar står overfor ein skule som ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til deira utgangspunkt og bakgrunn. Det mest tydelege er at gutar og jenter kjem ulikt ut, og på ein slik måte at gutane systematisk får dårlegare resultat enn jentene på nesten alle område. Mange elevar med eit anna språk enn norsk som sitt morsmål kjem til kort i skulen, og får mest truleg ikkje tilstrekkelege kunnskapar som gjer dei i stand til å fungere i vidare utdanning og samfunnsliv.” (Peder Haug, 2003. Evaluering av Reform 97. Sluttrapport. Norges forskningsråd).

Forskere fra NIFUSTEP fant i en stor undersøkelse av ungdom i overgangen til og gjennom videregående skole 2002-2006, at gutter i større grad enn jenter velger bort videregående skole. 16.9 % av guttene sluttet, mens det gjaldt 13.1 % av jentene. Dette er en betydelig forskjell, i følge rapporten. Rapporten omtales nærmere i artikkelen "Valg og bortvalg ..." i denne utgave av MaiA. (Markussen, E. m.fl. Forskjell på folk – hva gjør skolen. NIFUSTEP. Rapport 3/2006). Dette bildet gjenspeiles også i høyere utdanning. Se artikkelen "Hva forteller statistikken" i denne MaiA-utgaven.

Si din mening!