Hva forteller statistikken?

Dilemmaer med begreper som "ikke-vestlig" 

Fortsatt anvendes et skille mellom ikke-vestlige og vestlige innvandrere ut fra den gamle delingen av Europa, men vi har fått opplyst at SSB nå diskuterer hvor skillet skal gå. En mulighet som diskuteres er å ta alle EU-land med i kategorien ”vestlig”, men dette byr også på noen dilemmaer.

SSB regner alle med to utenlandsfødte foreldre med til ”innvandrerbefolkningen”. Etterkommere er dermed inkludert i dette begrepet. Snart må det avklares hva en vil gjøre med barna til etterkommerne, som også er et litt problematisk begrep. Hvor mange generasjoner skal regnes som innvandrere? I Norge ble det født 6000 personer med én utenlandsfødt forelder i 2005. Disse regnes altså ikke med i innvandrerbefolkningen.

Når vi bruker statistikk fra SSB, må vi også bruke begrepene som statistikken er knyttet til. Hvis innholdet i begrepene omdefineres, vil det naturligvis påvirke statistikken slik at det blir vanskelig å sammenligne nye tall med gamle. Definisjonene laget av SSB danner ofte standard for annet bruk enn statistikk, selv om en gjerne bruker andre ord som etniske minoriteter i stedet for innvandrere. Det kan være grunn til å være varsom med å kategorisere når det ikke har noen hensikt. 

Andeler og grupper

I statistikken for 2006 om innvandring og innvandrere er det gamle skillet anvendt, og ”ikke-vestlig” omfatter da Øst-Europa, Tyrkia, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Andelen med ikke-vestlig bakgrunn øker, og utgjorde 74 % av innvandrerbefolkningen ved inngangen til 2006. Samtidig utgjør de 6.1 % (285 300 personer) av hele befolkningen, mens alle med innvandrerbakgrunn utgjør 8.3 % (387 000 personer). Av disse hadde vel 100 000 flyktningebakgrunn i 2005.

Det er stor variasjon mellom kommuner i bosettingen av personer med innvandrerbakgrunn. Disse kommunene har den høyeste andelen: Oslo 23 %, Drammen 17.6 %, Lørenskog 14.3 %. I alt 14 kommuner har over 10 %, resten har mindre, men det bor personer med innvandrerbakgrunn i alle kommuner.

De største gruppene har i 2006 opprinnelse fra 1. Pakistan 2. Sverige 3. Irak 4. Danmark. Det har vært en relativt liten økning av personer med pakistansk og vietnamesisk bakgrunn de siste fem åra, mens særlig russere, dernest irakere, somaliere og polakker har økt kraftig. Det siste året har polakkene hatt den absolutt største økningen, mens innvandringen av somaliere hadde en topp i 2002 med en sterk nedgang etter det.

Utdanning vinner terreng blant etterkommerne

Av særlig interesse for rekrutteringen til høyere utdanning er skillet mellom førstegenerasjon og etterkommere født i Norge. Det har vist seg at etterkommernes studietilbøyelighet har økt jevnt for aldersgruppen 19-24 år i perioden 1997-2004, og er nå minst på høyde med befolkningen totalt. I denne sammenligningen må en være klar over at studietilbøyeligheten også har økt jevnt i hele befolkningen.

Etterkommerne utgjør nå 68 200 personer, mens førstegenerasjon utgjør 318 500 personer. Mange av etterkommerne er fortsatt barn, men de nærmeste åra vil stadig flere av dem bli gamle nok til å søke høyere utdanning. Av etterkommerne var de med asiatiske foreldre den største gruppen i antall. Flest var født i Norge med pakistanske foreldre (45 % av hele gruppen), deretter med vietnamesiske foreldre og dernest tyrkiske foreldre (vel 30 % av hver).

Fokus på gutter og etniske grupper med lav studietilbøyelighet

Kvinnene har høyere studietilbøyelighet enn menn i alle grupper. Blant etterkommerne har menn med ikke-vestlig bakgrunn noe høyere deltakelse i utdanning enn menn av majoriteten, mens kvinner med ikke-vestlig bakgrunn ligger jevnt med kvinner generelt. Statistikken viser at også førstegenerasjons innvandrere har økt sin deltakelse relativt i høyere utdanning, selv om deres studietilbøyelighet fortsatt er mye lavere enn gjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at det er større forskjeller i studietilbøyelighet mellom personer fra ulike opprinnelsesland enn det er mellom minoriteter totalt og den norskættede majoriteten. Dette gjelder også grupper med lang botid. Vi kan ikke komme inn på årsakene til dette her. 

Gutter taper i videregående opplæring

Det er naturligvis nær sammenheng mellom gjennomføring av videregående skole og deltakelse i høyere utdanning. SSB har funnet at innvandrerjenter fullfører mye raskere og i større grad enn guttene, med utgangspunkt i dem som startet i videregående opplæring i 1999. Mer enn halvparten av innvandrerguttene hadde ikke fullført videregående opplæring i løpet av fem år. Det er generelt langt dårligere gjennomføring på yrkesfag enn på allmennfag, og foreldrenes utdanningsnivå betyr mye for gjennomføringen. Ellers er det store forskjeller etter landbakgrunn blant innvandrerelevene. Elever med bakgrunn fra afrikanske land klarte seg dårligst.

Kilder:

Ungdom med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i norsk utdanning – en framtidig suksesshistorie?
Les artikkelen

Innvandrere tar høyere utdanning
Les artikkelen

Studenter i høyere utdanning etter kjønn, landbakgrunn og innvandringskategori
Les artikkelen

Elever med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring - fullføringsgrad
Les artikkelen

Størst frafall i yrkesfag (vgs)
Les artikkelen

Unge positive til innvandrere (innvandrerstatistikk 2005)
Les artikkelen

Hver fjerde Osloborger har innvandrerbakgrunn (statistikk 2006)
Les artikkelen

Ida Marie Andersen

Si din mening!