Hjem / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2006 / 06 / Min forskerhverdag: Inger Hilmo

Min forskerhverdag: Inger Hilmo

Høgskolelektor Inger Hilmo jobber med å utdanne framtidas førskolelærere på Avdeling for lærerutdanning. Hun forsker blant annet på hvordan naturfag bidrar til å gjøre barnehagen til en god læringsarena.

Hva slags fou-prosjekt jobber du med nå?

– En kollega, Kari Holter og jeg, skal nå i slutten av juni til København på konferansen ”Urban Forestry for Human Health and Wellbeing”. Naturfag ved førskolelærerutdanningen har egne spørsmål i StudData-undersøkelsene. Der spør vi blant annet om hva naturfag i barnehagene er godt for når det gjelder barns utvikling. Det er førskolelærernes svar på dette, både i spørreskjemaer og intervjuer, som vi skal bidra med på konferansen.

– I tillegg har Kari og jeg nå et samarbeidsprosjekt med Norsk Institutt for Naturforskning, Norsk Institutt for kulturminneforskning, Friluftsetaten i Oslo kommune og et par til, om bruk av områdene langs Alnavassdraget. Prosjektet er delfinansiert fra Forskningsrådet, og består av flere delprosjekter. Vi på førskolelærerutdanningen har rimeligvis hatt størst interesse for barnehagenes bruk av, og ønsker for, områdene. De handler om alt fra rent vann i Alnaelva, gode turplasser og amfiteater! Tatt i betraktning alle som snakker om opprustning av bomiljø i Groruddalen så skulle det være håp for at noe skjer.

– I en videreføring planlegger vi et prosjekt i tilknytning til det som heter ARENA (se lenke nederst).

Inger Hilmo

Inger Hilmo jobber med et FoU-prosjekt som blant annet tar for seg barnehagenes bruk av, og ønsker for, områdene langs Alnaelva i Oslo. Litt inspirasjon å hente i Bislettbekken, kanskje? (Foto: Hege Fagerheim) 

Det handler om barn som møter skeptiske foreldre hjemme når de skal være med barnehagene ut året rundt. De-oss dikotomier er lette å ty til i foreldresamarbeidet. Fruktbare framgangsmåter i foreldresamarbeid ser vi fram til å samarbeide med barnehagene om – til glede for våre studenter. Det er der motivasjonen for min forskning ligger – i undervisningen av studenter ved førskolelærerutdanningen.

Hva er fagfeltet ditt?

– Naturfagdidaktikk i vid forstand. Det handler om at min naturfagundervisning her på førskolelærerutdanningen skal bli bedre. Det vil si at det handler om å dyktiggjøre studentene til arbeid med naturfag ute og inne i barnehagene. Det handler dermed også om naturfag i barnehagene. I forlengelsen av prosjektet nevnt over skal vi for eksempel samarbeide med barnehager om hva som er viktig å vektlegge når barnehagepersonalet skal samarbeide med foreldrene om arbeid med barn i naturområdene langs Alnavassdraget. Prosjektet er knyttet til ARENA for flerkulturell kompetanse.

Har du et faglig forbilde?

– Rachel Carson (1907-1964) skrev i 1962 ”Silent Spring” om pesticid-forurensning. Budskapet var at vi er i kontakt med miljøgifter fra vi unnfanges til vi dør. Hun brukte sine kunnskaper i rommet mellom vitenskap og politikk, på et område som få hadde skjønt alvoret av. Ikke overraskende ble hun kalt et uvitende, hysterisk kvinnfolk – i ettertid er hun anerkjent som modig og kunnskapsrik både i USA og i verden for øvrig. For interesserte kan jeg anbefale internettsøk. I 1950 skrev hun artikkelen ”Help your child to wonder”. Hun skrev bl.a.: “The more clearly we can focus our attention on the wonders and realities of the universe about us, the less taste we shall have for destruction". Hun representerer dermed to områder jeg mener er svært viktige; vern av vårt livsmiljø og at barn skal få mulighet til å bli glad i naturen.

Hva er ditt viktigste funn?

– Jeg synes det er verdt å merke seg at førskolelærere som har vært noen år i arbeid unisont peker på at naturen er en god arena for barns språk- og begrepsutvikling. Der kan de høre løvet rasle og smake på blåbær. Barn får førstehåndserfaringer, felles opplevelser som utgangspunkt til lek og de får mye å fortelle når de kommer hjem.

 Hva er best med å forske eller drive utviklingsarbeid?

– Det beste er å kunne samarbeide med kollegaer om noe vi er interessert i, og det å komme seg litt ut i verden og møte andre med felles interesser, men kanskje litt andre synsvinkler!

Og det verste?

– At det blir for lite sammenhengende tid til å holde på med forskning og utviklingsarbeid.

Les mer

Si din mening!