Nyskapende urdukurs på HiO

Faglig koordinator Øyvind Johan Stenberg ønsker studentene velkommen.

Urdu-kurset ved Avdeling for lærerutdanning er en nyskapning, og behovet for flerspråklige lærere er stort, spesielt i Oslo-skolen.

– Hvis grunnskolen skal kunne tilby urdu som andre fremmedspråk, må det utdannes lærere som kan undervise i faget, sier dekan ved Avdeling for lærerutdanning Sissel Østberg.

Første gang

Det er første gang urdukurs i regi av en høgskole i Norge. Behovet er stort. I Oslo-skolen har 34 prosent av elevene språklig minoritetsbakgrunn. Denne elevgruppen er svært heterogen med ulik religiøs, språklig og kulturell bakgrunn. En så stor variasjon i elevenes forutsetninger stiller store krav til tilpasset opplæring. Studiet tar utgangspunkt i de faglige og pedagogiske utfordringene lærere møter i den flerkulturelle skolen.

Minoritetsspråklige elever har rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring dersom de har behov for det. Studiet i urdu skal blant annet kvalifisere lærere til å gi elevene et slikt opplæringstilbud. Studiet skal også gjøre lærerne i stand til å arbeide med morsmål som tilvalgsfag på ungdomstrinnet.

Urdukurset kan tas som videreutdanning, som del av allmennlærerutdanningen eller som del av bachelorstudiet faglærerutdanning for tospråklige lærere. Undervisningen er tilrettelagt for voksne i jobb, med samlinger på kveldstid og i helger.

– Vi er stolte av å kunne tilby det første urdukurset ved en høgskole. Det er godt å være i gang med å utdanne tospråklige lærere, som blir en viktig ressurs i skolen framover. Jeg ønsker dere lykke til med studiene, sa dekan Sissel Østberg under åpningsmarkeringen av kurset.

Kvinnedominert

Voksne pakistanske kvinner er i flertall ved urdu-kurset som avdeling for Lærerutdanning starter denne høsten.

18 av 20 påmeldte studenter er kvinner. Kurset har kapasitet til 37 studenter, men kvoten ble ikke fylt opp dette semesteret. De fleste studentene har pakistansk bakgrunn, og noen få har indisk bakgrunn. Ingen av studentene er etnisk norske, men mange er norske statsborgere.

Urdukurset har som mål at studentene skal utvikle gode språkferdigheter og få kunnskap om tekster som står sentralt i pakistansk tekstkultur. Studentene skal også utvikle kunnskap om begynneropplæring i en flerspråklig kontekst og kunne legge til rette for lese- og skriveopplæring på morsmål. Studiet vil videre fokusere på forståelse for hva det vil si å være tospråklig, og hvilke konsekvenser det får for elevens læring.

Faglærerne ved urdu er:

• Øyvind Johan Stenberg, magistergrad i urdu fra UiO.
• Jamsheed Masroor, utgitt flere diktsamlinger, hjelpelærer i urdu på UiO.
• Nasim Riaz, master i urdu fra Pakistan og hovedfag i pedagogikk fra UiO.

[ Tekst og foto: Wenche Bakkebråten ]

Leserkommentarer til artikkelen

Et av mange vikrige steg i å satse på det barnet mestrer og bygge videre på det. Dermed er det et steg bort fra begrep som vanskelighter, problemer, tilkortkomming, mangler osv som har fulgt barn med andre språk enn norsk.
Før eller siden vil andre land som har gått inn for fullstendig assimilering måtte komme til Norge for å lære av den kunnskapen dere skaper nå. Dokumentèr derfor alt godt nå, gjerne oversatt til andre språk.

Stå på!

Dette stikker kjepper i hjulene for en fremtidig bedre integrasjonsprosess.
Hvorfor kan for få innvandrere norsk? Svaret er todelt. For det første gjelder dette holdninger blant enkelte familier (den eldre generasjonen). Man klarer seg godt nok i sin ghetto hvor man tjener penger til sitt daglige brød, eller får statlig støtte uten noen spesielle form for krav.

Systemet i Norge er ei heller ikke feilfritt. Det er idag altfor vanskelig for innvandrere å få språk-kurs i Norge. Et eksempel er en bekjent av meg som giftet seg med ei jente fra Japan. Hun var velutdannet i sitt hjemland med 7 års universitetsutdanning og meget bra jobb i et internasjonalt firma. Hun meldte seg på kurs i norsk da hun kom hit, men ventetiden var på over ett år. Mannen hennes tok tak i problemet og betalte kurset for henne (noe som privat kostet mye), da han mente det var helt avgjørende for henne å ha kompetanse i norsk så raskt som mulig for å ha muligheten til å komme i jobb.

Hvorfor tilbyr ikke høgskolen istedet kurs i norsk for førskole-elever med ingen eller lite kjennskap til norsk (som et tilbud man kan avtale med andre instanser). Dette vil styrke barna/elevene sin posisjon og evne til å kunne lære bedre, både på skolen og i samfunnet ellers. Da kan alle lærerstudenter ved høgskolen i Oslo kommunisere med barna/elevene de skal undervise når de kommer i jobb, og det blir ikke slik at etnisk norske lærere uten urdu-kunnskap (eller andre språk for den saks skyld) ikke får lærerjobber på grunn av at man ikke kan et språk flertallet i klassen snakker. La barna få lære norsk!

Det er gått altfor langt allerede, når vi ser at majoriteten i klassen ikke kan norsk. Hvordan vil Norge bli i fremtiden? Problemene vil bare vokse. Spesielt når tiltak som dette kun har en nedbyggende effekt på integrasjonen. Men det kommer sikkert svar på dette innlegget som mener det motsatte. Ser dere ikke virkeligheten og problemene som vil komme? Nei, da kan jeg dessverre ikke hjelpe for deres innsnevrede syn.

Med et urdu-kurs er vi like langt..eller ett skritt tilbake. En er nødt til å prioritere undervisning i norsk, noe som er et absolutt for å få alle prosesser i vårt samfunn til å fungere optimalt.

Det er oppsiktsvekkende at innvandrere der ønsker kurs, ikke får tilbud om dette på lang tid. Slik du skriver, blir språket innad i familien ikke norsk, og barn vil begynne skolegangen uten norsk som grunnlag når familien er uten kompetanse selv til å lære opp barna.

Tror vi bør satse mer på flerkulturelle familier. Når innvandrere gifter seg med etnisk norsk kvinne eller mann, vil barn sin stilling i samfunnet styrkes da slike familier ofte har to morsmål og bruker dette aktivt i familien. Er familien (både mann og kone) av ett etnisk slag, vil kun morsmålet være barnets prioritet, og familien snakker ofte kun dette språket i hjemmet. Disse barna vil få et dårligere grunnlag til å bli integrert godt nok i det norske samfunn.

Derfor bør staten oppfordre til et flerkulturelt samfunn hvor etnisk norske integreres i innvandrerfamilier og omvendt. Kun på denne måte vil vi kunne skape et fantastisk og harmonisk samfunn.

Idag er det ikke mange norske menn som får gifte seg med muslimske jenter uten fordømmelse fra kvinnens familie, selv om kjærligheten er tilstede. Enklere er det for muslimske menn å integrere oss etniske norske jenter og kvinner i sin hverdag, men ikke alltid i den muslimske familie.

Religion og språk må sees i sammenheng for å løse de utfordringene vi står ovenfor.

Hilsen
Lisbeth M.

Kopiererer opp fra teksten ovenfor:

"Minoritetsspråklige elever har rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring dersom de har behov for det. Studiet i urdu skal blant annet kvalifisere lærere til å gi elevene et slikt opplæringstilbud. Studiet skal også gjøre lærerne i stand til å arbeide med morsmål som tilvalgsfag på ungdomstrinnet"

Det finnes med andre ord ingen motsetning mellom norsk opplæring og morsmål. Begge kan utvikles paralelt og har god effekt på læring og også på trivsel siden noe man kjenner annerkjennes og ikke sees som et problem.
For flere artikler om emnet se også Ta Tilbake Morsmålet sidne sider/artikler.

sålenge det ikke blir en erstatning for at barna skal lære seg norsk.

Hei dere alle sammen

Det er ikke mening at urdu talende barn (ingen barn med en annen morsmål den saksskyld) skal ikke lære norsk eller slipper å lære norsk. Morsmålet er egentlig grunn stein. Det er fundamentet. Har man lært sitt eget morsmål ordentlig først, så er ikke vanskelig å lære andre språk. Det har all forskning vist. Så kjære venner ikke vær bekymret. Disse damene har universitets utdannelse bak seg, enten fra hjemlandet eller fra Norge. Fleste av dem tar begge fag, dvs. språkdidaktikk med norsk og språkdidaktikk med urdu ved siden av full job. Vi må være glad for at de både orker og gidder å sette seg på skole benken. La oss ønske dem lykke til. Vi får håpe ( jeg er sikker på det) at de hjelper oss med integrerings prosess i riktig retning. INTEGRERING- ordets riktig perspektiv. Integrering ikke assimilasjon. Vi alle har noe å bidra. Vi må jobbe for å få Norge til å bli et foregangsland. Her skal være mulighet til å lære så mange språk som en ønsker seg. Vi må styrke norsk kultur kapital. Norge, et språk mektig land med språk mektige folk.

Jeg vil gratulere Avdeling for lærerutdanning til dette enestående og framifrå tilbud i Norge! Lykke til!

Urdu, hindi, punjabi, tamil og bangla er de viktige språkene i det indiske kontinentet ( India, Pakistan, Sri Lanka og Bangladesh). Jeg ønsker velkommen til det tiltaket som ble tatt av HiO.
Vi må ikke være redd for nytenkning.
Urdu er det største i denne gruppen. Urdu er veldig lik med hindi når vi snakker. I punjabi føler vi hjemme fordi vi fleste fra Pakistan og India er i Norge er punjabi talenede. Urdu er offisielt språk i Pakistan og hindi er nasjonalt språk i India.
Jeg håper at det skal bli snart modene for punjabi og hindi også som er i famile.
Med vennlig hilsen

Det er på tide at hio ser det nødvendig å starte med et nytt språk nemlig urdu,det er mange som vil ha nytte av det.Jeg gratulerer HiO med denne flot innsatsen.,Jeg er en av studenten som har startet på dette studiet og jeg er meget stolt av skolen.Stå på " well done".

Tvetydeligheten er påtagelig i undervisnings- Norge:

- På den ene siden ønsker myndighetene at våre nye statsborgere skal integreres raskest mulig slik at de kan sysselsettes og bidra der det trengs. For de fleste yrker er beherskelse av norsk muntlig og skriftlig er en grunnforutsetning for dette, koplet sammen med god faglighet og en god porsjon norsk kulturforståelse.

- På den annen side har myndighetene opplyst og vedtatt at alle med et annet morsmål enn norsk også har rett til opplæring i eget språk. Dette begrunnes bl. a.med at da går opplæringen i norsk og dermed integreringen så mye bedre!

Mon det! Se på hva andre land gjør og har erfart, noen med stor tilflytning fra sine tidligere kolonier og andre som har lengre erfaringer med å motta større fremmedspråklige grupper.

Det er uklart hvilke "akademia" som la grunnlaget og fikk forledet myndighetene til å innføre slike særnorske ordninger mange betrakter som en bremsekloss i integreringsprosessen.

Noen går så langt som å påstå at det ligger sysselmessige årsaker bak siden det tar en del ressurser å dekke morsmålundervisningen til de fleste av de over hundre større og mindre språkgrupper som nå er representert i landet.

For all del, oppretthold gjerne undervisningen i punjab, swahili, turkmensk eller hva det måtte være, men la det være på frivillig basis på en slik måte og tidspunkt som ikke forsinker integreringen og opplæringen i norsk!

Forresten, hvem kan vise til bedre integreringserfaring med de som har grader av analfabetisme og først anmodes om å lære sitt eget morsmål før norsk?

La ikke slikt ødelegge for integrasjonsprosessen. Høgskolens innføring av kurs som dette kan føre til en negativ endring i en liten bit av spillet, som igjen kan få dramatiske nasjonale konsekvenser.

Integrering er ikke det samme som assmililering. Barna som har et annet morsmål enn norsk hjemme kan fortsette å utvikle dette og norsk. Det er for øvrig samme ønske foreldre med norsk mormål ønsker for sine barn når de stort sett lar barna gå på egne norske skoler i utlandet. De aller fleste skattebetalende innvandrede borgere ser likevel ut til å foretrekke den offentlige skolen der de kan møte barn med et bred spekter av bakgrunn.Men i en skole for alle må også morsmål være en ressurs, ikke et problem.
Det finnes slike skoler i engelsk, fransk, tysk her i Norge. Det er ingen grunn til å gå ut i fra at andre språk ikke skal ha samme status. Dette gjelder spesielt fordi norske borgere i dag er flerspråkelige og transnasjonale og kan bruke denne kompetansen i fremtidens handel, reisevirksomhet, forlag, skole osv. Å ikke ta vare på disse ressurser er ikke bra for vår flerkulturelle og mangfoldige nasjon og ville bety sløsing med de ressursene innavndrere og deres barn kan fortsette å bidra med slik de har gjort i hundrevis av år ( se også trebindsverket: Norsk innvandringhistorie . Red: Knut Kjeldtadli. Verket kan forøvrig bestilles fra Haugenbok.no )

Vi må slutte å snakke om at Norge er flerkulturelt samfunn og begrunne alt med dette!

Norge har verdier som en må ta vare på. ALLE MÅ lære seg norsk, og at lærere begynner undervisning for barn og eldre på sitt morsmål gjør ikke dette noe bedre. VI MÅ lære dem norsk og DE MÅ lære seg norsk. Skal Norge forsette å være Norge, må alle som ikke er etnisk norske lære seg norsk. Det vil si hvis de ønsker å bidra i dette samfunnet og ønsker et liv for sine fremtidige generasjoner i dette landet.

Å starte undervisning på barnas eget morsmål er som å spikre seg selv i foten, så den virkelig sitter fast og man ikke kommer noen vei. Barna (uansett hvor de er fra) må kunne løpe hvor de vil, men et grunnlag som gir dem best muligheter for å kunne etablere seg og utvikle seg i det norske samfunnet. Da under veiledning som VI (eks. lærere og samfunnet generelt) gir dem.

Barn av annen etnisk opprinnelse hvor familien ikke snakker norsk, og heller ikke barna, MÅ inn i klasser hvor norsk snakkes. Man kan IKKE ha spesialklasser hvor barn undervises og læres opp i sitt morsmål, da vil disse barna aldri bli komplett integrert med norske barn og vi vil få ghettoskoler, ghettosamfunn, ghettojenter og ghettogutter...hva får vi da? Et ghettofisert flerkulturelt "norsk" samfunn. Ønsker vi det slik?

Jacqueline Zuleta som alltid snakker om det flerkulturelle, hvorfor kan ikke Norge få være norsk og de som ønsker å være her tilpasser seg norsk språk, samfunn, lover og regler hvor vi kan dele de beste delene av vår kultur, tradisjoner, uten å ødelegge verdiene til landet som tross alt har grunnverdier som må respekteres og beholdes?!

Blir vi like godt mottatt i våre nye borgeres hjemland med norsk, med vår kultur og våre lover og regler? NEI! Nå vet jeg ikke hvor du er fra, men vil ditt land akseptere at vi åpnet for alt og alle og gjorde ditt land totalt flerkulturelt hvor alle språk var likestilt, hvor alle religioner var likestilt i landets grunnlov, hvor landets fastsatte historiske verdier ble totalt vannet ut av "nye" tanker, tradisjoner og regler??

Mitt forslag er at du ikke bare ser fram imot å gjøre alt likestilt, men også har respekt for historien, for våre generasjoner som bygget landet, som bygget dette med verdier de mente var viktige for å sikre Norges fremtid, sikre toleranse. Like mye at landet og menneskene som bor her blir verdsatt for det landet faktisk er og betyr for de som ønsker å bosette seg her for å ha et trygt liv for seg selv og sine familier, og være med å bidra til verdiskapning.

Dette er rett setning:
Barn av annen etnisk opprinnelse hvor familien ikke snakker norsk, MÅ inn i klasser hvor norsk snakkes. De foreldre som selv kan norsk og som snakker sitt morsmål inklusive norsk i hjemmet, vil gjøre sine barn bedre rustet til en fremtid i Norge.

Nina

Jeg har stor respekt for landets historie. Spesielt verket Norsk Innvandringhistorie er viktig å lese. Mer enn en nasjon bygd på tanker om etnisitet, trenger vi en nasjon som kan være inkluderende overforfor folk uansett etnisitet. Dette er i blant hovedpoengene i en artikkel som heter: "skolens nye samfunnsprosjekt" av historikeren Knut Kjeldtadli ( Norsk pedagogisk tidskrift nr 02. 2006) Jeg er enig med deg i at norsk er viktig. Både norsk, morsmål, engelsk, urdu og alle andre språk er likeverdige og viktige. Dette er blant annet stadfestet i Barnekonvensjonen. Norsk er viktig fordi det er felles språket til folk fra mange verdensdeler nå bosatt i Norge. Flere er disse er norske statsborgere. Å snakke om etnistet som om det var et medfødt biologisk egenskap som dermed kan begrunne ekkludering kan være en ny form for rasisme. Det er ikke vår nasjon verdig. Når du sier: "vi skal lære dem" setter du noen opp som subjekt og andre som objekt. Vi kan lære norsk sammen og gjerne med mennesker med erfaringer i andre land med alle de ord vi etter hvert for inn i språket via innvandring.

Svar til Hans J. Berge (UI) sitt spørsmål "Forresten, hvem kan vise til bedre integreringserfaring med de som har grader av analfabetisme og først anmodes om å lære sitt eget morsmål før norsk?"

Se http://www.iteachilearn.com/cummins/

og forøvrig all annen forskning på området.

Urdukurset på HiO er et kjempeløft i riktig retning for skolen og springer ut av at høgskolen forholder seg til den omfattende forskningen i skjæringspunktet mellom tospråklighet, læring og skole.

Vennlig hilsen Ingebjørg Tonne, Lærerutdanningen

Si din mening!