Der minoritetselever lykkes

Resultatene sammenlignes mellom en rekke land, for å finne ut hvilke faktorer som påvirker dem. Rapporten ble utgitt i år, men undersøkelsen er fra 2003.

Det framheves at minoritetselever er motiverte for å lære, og har positive holdninger til skolegang. Dette kunne skolene utnyttet bedre til å hjelpe dem med å oppnå bedre resultater, heter det i rapporten. For til tross for den positive innstillingen, oppnår elever med minoritetsbakgrunn ofte betydelig dårligere resultater enn sine innfødte medelever.

I de fleste land er det bare en liten andel innfødte elever som gjør det så dårlig i matematikk at de vil få problemer med å ta mer utdanning, mens dette gjelder minst 25 % av elevene med innvandrerbakgrunn. Her kommer bl.a. Norge og Sverige svært dårlig ut, med 40 % blant elever som er førstegenerasjons innvandrere.

Resultatene bedres noe for etterkommerne, men i Norge og Danmark bl.a. ligger 30 % av dem på dette lave nivået. For Danmark utgjør dette ingen forbedring, mens Sverige lykkes bedre med etterkommerne enn Norge, særlig hvis en også tar med leseferdigheter.

Foreldrenes utdanningsnivå og familiens sosio-økonomiske situasjon kan bare delvis forklare forskjellene i prestasjonene i matematikk. Det er heller ikke slik at en konsentrasjon av elever med minoritetsbakgrunn i seg selv trekker resultatene ned. Men ofte bor disse elevene i områder hvor skolene er dårligere utrustet og har et dårlig miljø. Dette gjelder blant annet Sverige.

Forskjellene i matematikk-kunnskaper kan heller ikke forklares fullt ut med språkproblemer. Men i noen land er det en ganske sterk sammenheng, og dette gir grunn til å legge større vekt på språkopplæring.

Når det gjelder språkopplæring, er det store variasjoner. Svært få land tilbyr systematisk språkopplæring med et pensum i førskolealder. Et unntak her er Nederland. På grunnskolenivå er det mest vanlig med innføringsklasser og støtteundervisning. Tospråklig opplæring er relativt uvanlig, og spiller ikke noen stor rolle i noen land. I mange land er det ikke vanlig med morsmålsopplæring, i andre avhenger det av kommunen eller skolen, eventuelt private initiativ. I Sverige er morsmålsopplæring en rettighet. Mange land har planer og pensum for opplæring i vertslandets språk som andrespråk.

Det konkluderes med at de landa hvor det er minst forskjeller i skoleresultater mellom innfødte elever og elever med innvandrerbakgrunn, og størst forbedring for etterkommere, der finnes det godt etablerte program for språkopplæring med klare mål og standarder. Der det er betydelige forskjeller i skoleresultater, er også språkopplæringen mindre systematisk.  

Where immigrant students succeed. A comparative review of results and engagement in PISA 2003. OECD 2006.

Les sammendrag eller hele rapporten

Ida Marie Andersen

Si din mening!