|
Overgangen til arbeid
Vi trenger mer kunnskap om overgangen til arbeidslivet for studenter med minoritetsbakgrunn. Dette er et tema vi vil komme tilbake til, ikke minst når det tas opp som hovedfokus på neste års EAN - konferanse. Her har vi samlet noen foreløpige oppslag om temaet.
Fra opptak til jobb (konferanse)
Access to Success: From Entry to Employment – the Student Experience
16th EAN [1]Annual Conference 2007. The National University of Ireland Galway, Ireland - 27th - 29th June 2007
The conference will celebrate the success of under-represented groups in higher education. The focus will be on the ‘quality’ of the student experience, the perception of “success”, the role of careers services, issues on equality in employment, the role of employers, company policies on diversity and the factors that affect employment. Current and graduate students from disadvantaged backgrounds will be invited to the conference to relate their experience and achievements.
Les mer
Nærmere informasjon legges ut på nettsidene til EAN senere, og konferansen vil også bli mer omtalt i MaiA.
Trygghet i det norske gir spillerom til å bruke annen kulturell kompetanse
Det finnes en relativt høy andel minoritetsstudenter ved sykepleierutdanningene, i alle fall ved Høgskolen i Oslo, og ved enkelte andre helse- og sosialfaglige utdanninger. Derfor kan en studie av etnisitet ved arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren være av interesse. Hvordan fungerer samspillet mellom ansatte med forskjellig kulturell og språklig bakgrunn på arbeidsplassen, og får de ansatte med minoritetsbakgrunn brukt sin uformelle tilleggskompetanse til fordel for brukerne?
Forskere fra NOVA har studert dette ved et bo- og omsorgssenter og ved et sykehus. Det var forskjell på disse arbeidsplassene, både i ansettelsespolitikk, i bruken av de ansattes uformelle kompetanse, og i brukernes/pasientenes bakgrunn.
Bo- og omsorgssenteret hadde ansatte med svært forskjellig kulturell og språklig bakgrunn, men oppnådde fellesskap gjennom bevisst bruk av uformell kompetanse og samling rundt omsorgen for beboerne som en felles oppgave. Sykehuset hadde i økende grad et flerkulturelt pasientgrunnlag, men dette ble ikke reflektert i ansettelsespolitikken eller i organiseringen av arbeidet. De ansatte med minoritetsbakgrunn forsøkte likevel å bruke sine språkkunnskaper og kulturelle kompetanse i møtet med pasienter.
Forfatterne av rapporten hevder at det finnes hierarkier i helsevesenet. Disse medfører at kunnskapsformer som assosieres med overordnet medisinsk kunnskap og norskhet anerkjennes på bekostning av annen kunnskap som kan bidra til bedre helse- og omsorgsarbeid.
Sykepleieren Zola kjenner ”den norske sykepleiermåten” og kan språket og kodene, og dette gir henne større spillerom til å bruke andre deler av sin kompetanse. ”De av hennes kolleger som ikke var tilsvarende suverene på det norske kulturelle og språklige feltet, måtte konsentrere seg om å bygge opp dette før de kunne bruke sin sykepleiefaglige kompetanse. Den kompetansen de hadde i kraft av sin innvandrerbakgrunn kunne først utnyttes fullt ut når hele den norske sykepleiemåten var på plass” (s. 57).
Seeberg, Marie Louise og Rannveig Dahle. ”Det er kunnskapene mine dere trenger, ikke språket mitt”. Etnisitet, kjønn og klasse ved to arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren. Oslo: NOVA. (Rapport 24/05).
Rekruttering av arbeidskraft med minoritetsbakgrunn til kommunal sektor
Kommunene er en viktig arbeidsplass for mange av dem som tar en profesjonsutdanning ved høgskolene. Derfor er det viktig at Kommunenes Sentralforbund (KS) har vedtatt å fokusere på rekruttering av arbeidskraft med minoritetsbakgrunn til kommunal sektor.
På siste møte før ferien i sentralstyret til KS ble det erklært:
Samtidig med stort behov for arbeidskraft i årene framover, ser vi at det i minoritetsbefolkningen er det store ubrukte arbeidsmarkedsressurser. Det er derfor nødvendig at KS og kommunesektoren diskuterer sin politikk på integrering og inkluderingsområdet. Regjeringen arbeider i disse dager med en handlingsplan om integrering og mangfold i arbeidslivet.
Et forslag om kvotering som virkemiddel fremmet av bystyremedlem Ivar Johansen fikk ikke nok tilslutning.
Sentralstyret for KS har gjort følgende vedtak:
- KS vil arbeide for likestilling mellom etnisk norske og personer med etnisk minoritetsbakgrunn ved rekruttering til arbeidslivet, ved bl.a. at minst èn kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn blir innkalt til intervju.
- KS mener det må være et mål at ansatte i kommunesektoren gjenspeiler befolkningen.
- KS skal etablere en ressursgruppe for integrering og inkludering, samt samarbeid omkring arbeidskraftspørsmål. Ressursgruppa skal bestå av representanter fra KS medlemmer, KS og innvandrerrepresentanter. Det er også ønskelig at ansattes organisasjoner deltar.
- For å sikre integrering i arbeids- og samfunnsliv, er språkopplæring det viktigste grunnlaget, og må prioriteres. Staten må ha det fulle finansielle ansvaret for dette.
- KS vil jobbe for mangfold også i ledelse og i synlige nøkkelposisjoner. Arbeidskraft med variert etnisk/kulturell bakgrunn er en viktig faktor for å bygge opp breddekompetanse, og vil kunne bidra til bedre og mer tilpassede tjenester. I tillegg vil det kunne føre til et bedret omdømme for kommunesektoren, og til å synliggjøre gode rollemodeller blant minoritetsgruppene.
- KS anbefaler at kommuner og fylkeskommuner har lokale mål for økt rekruttering av arbeidstakere med etnisk minoritetsbakgrunn
Kommunal handlingsplan
Oslo Kommune har laget en ’Handlingsplan for likebehandling og økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til stillinger i Oslo Kommune’. Av kommunens befolkning hadde 22 % innvandrerbakgrunn i 2005, derav 18 % fra ikke-vestlige land[2]. Av ansatte i Oslo Kommune hadde 3.5 % vestlig bakgrunn, 14.8 % ikke-vestlig bakgrunn i 2004. Dette er en bra andel.
Sammenlignet med utdanningsnivået i gruppene, varierer utdanningsnivået blant de ansatte. Dette kan tyde på at det fortsatt er utfordringer knyttet til hvilke grupper kommunen rekrutterer til hvilke stillinger, blir det hevdet.
Lederopplæring
Kurs i ledelse for tilsatte med minoritetsbakgrunn (5 stp) er planlagt ved Høgskolen i Oslo. Avdeling for økonomi- kommunal og sosialfag.
En kvalifisert arbeidsstyrke må omfatte alle
Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge etterlyser en globaliseringspolitikk, og frykter for norsk velstand.
Vi har et meget godt utbygd velferdssystem, men globaliseringsutfordringen handler om langt mer enn konkurranse fra lavkostland – det handler i langt større grad om vår fremtidige velferd, sier Hoff.
En kvalifisert arbeidsstyrke er selve grunnlaget for vår velstand. Kunnskap kommer til å bli et langt viktigere konkurranseparameter for oss som nasjon enn rikdom i naturressurser. Globaliseringsutfordringene griper inn i nesten alle samfunnssektorer, og det er et begrep ladet med politikk. Vi snakker om et tap av tusener av arbeidsplasser årlig.
Her i Norge trenger vi mer fokus på realfag, og å oppgradere skolen.Vi må ikke bare løfte de beste, vi må også løfte de dårligste.
Kilde: Aftenposten 19.06.06: En av fem på vei ut av Norge.
European Intercultural Workplace (EIW)
EIW er et partnerskap hvor utdanningsinsitusjoner eller organisasjoner fra 10 europeiske land deltar. Finansieres av EU Leonardo da Vinci Program II.
Prosjektkoordinator er Dublin City University. Nasjonal koordinator for Norge er MIA – Mangfold i arbeidslivet.
Hva gjør EIW?
- EIW skal undersøke betydningen av et kulturelt mangfold i offentlig og privat sektor og utdanning.
- Identifiserer felles områder og utvikler unike og nyskapende strategier for å styrke fordelene ved mangfoldet
- Tilbyr en nettside med informasjon om ledelse av et mangfold av ansatte
- Nyskapende interkulturelt multimedia opplæringsmateriale
- Tilbyr transnasjonale og sektor-spesifikke manualer
- Vil tilby et godkjent diplom i European Intercultural Workplace
I de enkelte land omfatter partnernettverket
- Utdanningsinstitusjoner
- Organisasjoner
- Fagforeninger
- Offentlige etater
- Media
- mm
Les mer om EIW
Les også
Støren, Liv Anne. 2004. Arbeidsledighet og overkvalifisering blant ikke-vestlige innvandrere med høy utdanning. Analyser av Kandidatundersøkelsen 2002. Oslo: NIFU. (Skriftserie 2004:7).
Med en fot innenfor? Arbeidstilknytning og inntekt blant innvandrergrupper i ulike næringer i Oslo / Arne Kristian Aas. Masteroppgave i sosiologi Nov. 2005.
Her er også tatt med helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon.
[1] European Access Network
[2] Se Oslo-Speilet
Si din mening!
|