Flerspråklig rikdom i barnehage og skole

– Barnehagene bør legge til rette for lek med ord, bokstaver og tall. Å satse på god og tidlig språkopplæring er god sosialpolitikk, sa Ødegaard.

Oslo kommune har satt av 77 millioner kroner de neste syv årene til språkstimulering for barn som ikke går i barnehage, og dette prosjektet vil starte opp neste år i ni bydeler. Barnebyråd Ødegaard håper at språkstimuleringsprosjektet kan bli et lavterskeltilbud som gjøre at flere foreldre med flerkulturell bakgrunn ønsker å ha barn i barnehagen.

Ødegaard tror at fokuset blir enda større på innholdet i barnehagen når barnehagedekningen blir bedre.

I tillegg til å presentere metoder og resultater fra Bjerke-prosjektet var Börje Ehrstrand fra Rinkeby skole i Stockholm invitert til å dele sine erfaringer på konferansen.

På 80-tallet var Rinkeby skole preget av vold, hærverk, graffiti og mobbing. Med elever fra 60 ulike land var konfliktnivået høyt. Som nyansatt rektor innkalte Börje Ehrstrand til foreldremøte for å få foreldrene i dialog. Han forbedret det fysiske miljøet og fikk elevene selv til å fjerne graffiti.

I Rinkeby skole er det nå nulltoleranse mot mobbing, vold og graffiti. Hver lærer har ansvar for å følge opp dette. Den negative trenden er snudd. Nå er Rinkeby en suksesshistorie som mange vil lære av. Hva har de gjort for å lykkes?

Med kjærlighet, trygghet og visjoner for suksess 

– Vi har strenge regler, men til gjengjeld tilbyr vi barna en god utdanning med dyktige lærere. Vi har en døgnåpen skole hvor alle ressursene er samlet til beste for barna, året rundt. Vi tilbyr gratis frokost i tillegg til den varme lunsjen, og jobber med å få barna til å tro på seg selv og egne evner. Kan man ikke vinne med kjærlighet kan man ikke vinne med noe, sa Ehrstrand.

Språket som nøkkel

Ehrstrand ser språket som en nøkkel til både utdanning og integrasjon.

– Gjennom ”Europaklassen” ga vi barna anledning til å utvikle tre språk fra treårsalderen av. Sammen med foreldrene utviklet prosjektet seg. Foreldrene mente at barna trengte å lære svensk fordi de bodde i Sverige, morsmålet fordi barna kunne trenge det i framtidens globale arbeidsmarked, og engelsk. Foreldrene var nøye på at barna skulle lære engelsk av lærere som hadde engelsk som morsmål, slik at de ikke lærte ”svengelsk”. I slike Europaklasser introduseres det fjerde språket fra 4. eller 5. trinn, og fra det 7.trinnet kan elevene velge eventuelt C-språk, fortalte Ehrstrand.

Biblioteket i barnehagen og på skolen spiller også en vesentlig rolle i kunnskapsbyggingen. Allerede i barnehagen bruker barna bøker aktivt. Barna blir lest for, men de lager også selv egne bøker med sine navn og tegninger på forsiden. Språkstimuleringen som skjer når barna leser, gjenforteller og dramatiserer er verdifull. Et godt språk er også grunnlaget for å kunne bli god i for eksempel matematikk senere, mener Ehrstrand.

Ehrstrand kan vise til gode resultater. Elevene ved realfag-linjen på ungdomstrinnet i Rinkeby har gjentatte ganger gått til topps i internasjonale mattekonkurranser. Skolen har blitt tildelt en rekke priser, bl.a. European crime prevention award og den prestisjefylte kunnskapspriset, utdelt av kronprinsesse Victoria.

Gode forbilder

– Vi må gi barna gode forbilder. Og hvem er best på språk og bøker, spurte Ehrstrand retorisk.

Rinkeby skole har en årlig tradisjon hvor de inviterer nobelsvinneren i litteratur på besøk. Sammen med invitasjonen sender elevene selvlagde bøker, hvor de små barna tegner og de eldre barna skriver. Siden Rinkeby er et samfunn med mange språk er ikke oversettelsen til nobelvinnerens morsmål noe problem. Ved at barna får møte tydelige forbilder skaper vi en gnist og en vilje til å strekke seg og til å ville lære mer, fortalte Ehrstrand.

Ved en flerkulturell skole tilhører elevene mange ulike religioner. Da foreldre trakk ut barna fra undervisningen med religiøse begrunnelser innkallet skolen på ny til foreldresamtale. Samtidig fikk skolen prester, imamer og ledere av synagoger til å sette seg sammen og lage en undervisning som vektlegger det som forener kristendom, islam og jødedom. Gjennom prosjektet ”Abrahams barn” ønsker Rinkeby skole å lære barna en grunnleggende respekt for andre religioner. Målet er å legge grunnlaget for fellesskap og ikke for splittelse.

Sammenheng og samordning

Å skape sammenheng og en rød tråd gjennom hele grunnutdanningen fra 3-16 år er uhyre viktig. Vi har lyktes fordi vi har samordnet ressursene rundt elevene, fortalte Ehrstrand.

– Da jeg startet som rektor fant jeg ut at alle i skolen, lærere og rektorer, mente at de dårlige resultatene blant deres elever skyldtes et manglende kunnskapsgrunnlag. Det var alltid undervisningen på et lavere trinn det var noe galt med. Å skylde slik på hverandre hjelper ikke. Derimot hjelper det når vi får de ansvarlige for hvert trinn i barnas grunnutdanning til å snakke sammen og samordne innsatsen. Vi har lykkes i å skape en uavbrutt studiegang fra barna er tre år til de er 16 år. De individuelle planene følger barna hele veien, og foreldrene er delaktige, sa Ehrstrand.

Viktig dokumentasjonsverktøy

Margareth Sandvik og Marit Spurkeland fra Avdeling for lærerutdanning (LU) demonstrerte praktisk bruk av nettopp et slikt dokumentasjonsverktøy.

”Lær meg norsk før skolestart” har allerede skapt synlige resultater. Barna som gått i barnehager hvor språkstimulering er satt i fokus skårer bedre på en rekke tester.

– Vi ønsker at loggboka skal følge barnet fra barnehage til skole, slik at lærerne i skolen får vite mer om hva barnet kan og har erfart i barnehagen. Slik kan vi også se hvordan tidlig språkstimulering gir varige gode konsekvenser for barnet, sa Marit Spurkeland.

Men selv et suksessprosjekt møter motstand. Enkelte skoler ønsker ikke å dokumentere språkutviklingen hos barna som har deltatt i prosjektet. Begrunnelsen? Barna er så gode i norsk at skolen ønsker å fokusere innsatsen på andre barn med dårligere grunnlag. Slik ser det ut til at muligheten for å dokumentere langtidseffekter av prosjektet kan gå tapt.

Eksemplarisk samarbeid

Sissel Østberg mener at prosjektet er eksemplarisk for den retningen HiO ønsker å gå i, med nærere kontakt og samarbeid med kommuner og praksisfelt. Vårt mål er at slike prosjekter skal komme studenter og kollegaer ved HiO til gode, slik at erfaringsutvekslingen går begge veier. Samarbeidet med Bjerke bydel gir oss viktige bidrag for å kunne gjøre vår førskolelærerutdanning bedre, avsluttet Sissel Østberg.

Les mer:

• Program for konferansen
• Lær meg norsk før skolestart
• HiO-nytts omtale av konferansen i 2005
• NRK PULS om Rinkeby Skole  
• Utdanning: ”Sveriges mest profilerte skole”