En smak av læreryrket

– Det viktigste med praksis er at vi får prøve oss som lærere og se om vi trives med det. Gjennom å undervise selv får vi større innblikk i hva det vil si å være lærer, mener student Carina Engen.

Carina har sammen med medstudentene Therese Lunde, Janne Prestegård og Camilla Irgens undervist i 8.klasse ved Ruseløkka skole. Lærerne Knut Egeland Moen og Renée Levi har veiledet studentene gjennom fire ukers utøvelse av lærergjerningen.

Praktiske avveininger

Hva kan jeg gjøre for å aktivisere tause elever? Hvor mye kan en elev svare på i løpet av en totimers prøve? Hvordan skape arbeidsro når elevene vender tilbake til klasserommet etter gymtimen?  

Spørsmålene er mange og svarene ikke alltid enkle. Avveininger dukker stadig opp i arbeidet som lærer, og noen fasit finnes ikke. Da er det godt å få gode råd fra mer erfarne lærere, og kunne diskutere med medstudenter og lærere ved HiO når man returnerer til høgskolen.

Allmennlærerstudentene (fra venstre) Therese Lunde, Carina Engen, Janne Prestegård og Camilla Irgens får verdifulle råd i veiledningsmøtet fra øvingslærerne Knut Egeland Moen og Renée Levi.

Allmennlærerstudentene følges tett opp i praksisperioden. I forkant av undervisningen drøfter student og øvingslærer leksjonsplaner. Når timen starter sitter både øvingslærere og medstudenter bak i klasserommet for å observere. Selv om studentene mener de ville følt seg friere i undervisningen uten observatørene undres de over hvor raskt de glemmer at de blir observert. All fokus rettes mot undervisningen. – Vi ser at elevene er lite opptatt av sine ”vanlige lærere” som sitter bakerst i klasserommet og slikt sett egentlig er tilgjengelige. Har de spørsmål kontakter de lærerstudentene og ikke oss, og det tar vi som et tegn på suksess.

Det viser at studentene har vunnet elevenes tillit, og at elvene ser de som ”ordentlige lærere”. Det er veldig viktig, mener Knut.

I etterkant gjennomgår gruppa timen i detalj. Klasseromsledelse, disiplin, individuell oppfølging og faglig formidling. Hva gikk bra, og hva kunne vært gjort annerledes?

– Øvingslærerne var flinke til å fortelle hva vi måtte jobbe med og gav oss ros da vi hadde klart å forbedre oss, forteller Carina Engen.

– Tilbakemeldingene var konkrete og gode. Etter hvert ble det stilt litt høyere krav til oss, men ikke urealistiske. Jeg mener det er viktig for at vi skal lære mer, forteller Camilla Irgens.

Faglige utfordringer

–  Dere har vært spesielt flinke til å takle klasseromsledelse, selv om utgangspunktet nok var relativt enkelt. Dere viser at dere er trygge og allerede godt inne i lærerrollen, roser Knut.

Studentene forteller at tiden i praksis også har vært nyttig for å heve deres faglige nivå. De har fått erfare at undervisning i ungdomsskolen krever mer av faglige forberedelser enn på lavere trinn. Det er heller ikke enkelt å skulle undervise i temaer som de selv ikke har lært om på mange år. – Det er vanskelig at studentene blir kastet ut i fag de ikke har hatt undervisning i siden videregående. Samtidig kan en jo si at det er viktig at studentene får testet seg selv ved å undervise i ulike fag, slik at de har et bedre grunnlag for å velge spesialisering, sier Knut. Studentene ønsker å være helt sikre på stoffet de skal formidle før undervisningen starter.

Det handler ikke bare om å kunne stoffet bra nok selv, men også om å være forberedt på spørsmål og debatter som kan komme. Arbeidsmengden skremmer ikke.

–  Jeg har alltid trodd at lærerne jobber mye, og at det de gjør er viktig. Det er fremdeles inntrykket mitt, og selv er jeg blitt enda mer overbevist om at jeg har valg riktig yrke, forteller Camilla.

Økt spesialisering

Diskusjonene mellom studentgruppa og øvingslærerne viser at de opplever et behov for økt spesialisering i allmennlærerutdannelsen. Kunnskapsminister Djupedal har gjentatte ganger uttalt at tiden er forbi for allmennlæreren som kan undervise på alle trinn.

–  Å gå fra å undervise i naturfag for 10.klasse og deretter ha en gymtime for 1.klasse er et veldig stort sprang. Det er mulig en innretning mot trinn er ønskelig, sier øvingslærer Knut.

Mer praksis

Knut og Renée har reflektert over det såkalte ”praksissjokket” som nyutdannede lærere møter da de starter for alvor i læreryrket.

– En alt for liten del av studiet er praksis. Vi ser den store utviklingen studentene har over fire uker. De får en smak av å være lærer, og det er først nå det virker som om de virkelig har lyst til å bli lærere, sier Knut.

Studentene ønsker også mer praksis i løpet av utdanningen.

– Noen uker her og der blir jo egentlig bare å skrape litt i overflaten av læreryrket. Jeg kan godt tenke meg et femårs studie hvor det siste året kun er praksis, foreslår Carina.

Krav til øvingslærere

Knut og Renée etterlyser en klarere kvalifisering av øvingslærere. Slik dagens ordning fungerer kan hvem som helst bli øvingslærer. De ønsker seg proffere kursing av øvingslærere og kvalitetssikring, gjerne i form av en test som må bestås.

Selv savner de opplæring i hvordan de kan gi gode konstruktive tilbakemeldinger til studentene. De ønsker spesielt å kunne diskutere skikkethet mer inngående med faglærerne ved HiO.

Styrker lærerrollen

Hvorfor har lærerne ved Ruseløkka skole valgt å bli øvingslærere? Økonomiske årsaker er ikke hovedmotivasjonen. Skolen ønsker mer eksternt samarbeid, og lærerne blir oppfordret til å påta seg jobben som øvingslærere. I etterkant ser også øvingslærerne det personlige utbyttet de har hatt.

– Å være øvingslærer gir meg en anledning til refleksjon, og en repetisjon. Det er enklere å se hvordan jeg selv utøver lærerrollen, og en slik bevisstgjøring er absolutt matnytting, forteller Renée.

– Vi får selv analysert klassesituasjonen, og sett nærmere på hvordan elevene reagerer i ulike situasjoner. Fra vår plass bakerst i klasserommet får vi også anledning til å observere egne elever ekstra nøye, forteller Knut.

Imponert

– Det har vært fire fine uker, fordi vi har hatt gode allmennlærerstudenter. Vi er imponert over hvor raskt de lærte navnene på alle elevene, det er en viktig start for å få en god dialog i klasserommet, forteller Knut og Renée.

Studentene gjengjelder rosen. De sier seg godt fornøyde med praksisoppholdet ved Ruseløkka skole. Spesielt fornøyd er de med en stående invitasjon til å komme tilbake for å observere undervisningen til mer erfarne lærere hvis de selv får en ”ledig time”. Studentene kommer gjerne tilbake. Det første møtet med læreryrket har gitt mersmak.

[ Tekst og foto: Wenche Bakkebråten Rasen ]

 Les mer

•   Praksis i lærerutdanningene

Si din mening!