Ressurs eller problem som speilbilde
Dette spørsmålet ble reist i en kronikk i Utrop [1] nylig av lektor Anne Fogt ved journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo. Hun viser til intervjuer med studenter og journalister med minoritetsbakgrunn, som inngår i et forskningsprosjekt om blant annet minoritetsungdommers bruk av nyhetsmedier. Her bekreftes det at de unge mener de har ressurser som kunne utnyttes bedre i samfunnet.
Minoriteter i norske medier var tema for et åpent seminar arrangert av Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening i Fritt Ords lokaler 20. september i år. Der var det blant annet innlegg av kulturministeren og likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
Språkressurser
- Det er grunn til å bekymre seg dersom vi ikke ser potensialet i de språkressurser barn og unge med minoritetsbakgrunn er utstyrt med hjemmefra, skriver Fogt. Hun mener en bør oppmuntre folk med minoritetsbakgrunn til å holde fast ved sitt morsmål, for Norge har bruk for språkmektige tilflyttere med kompetanse innen de språkene som etnisk norske innbyggere vanligvis ikke behersker. Minoritetsungdom har gjerne flerkulturell kompetanse i tillegg.
Speilbildet påvirker selvbildet
Studentene som ble intervjuet hevdet at de ikke kjenner seg igjen i medienes negative problemfokusering når minoriteter omtales. Fogt mener det er en utfordring for journalistikken å bruke et mer løsningsorientert utgangspunkt. Hvis mediene fokuserer mer på minoritetsungdom som lykkes, vil slike oppslag kunne bidra til å utvikle positive selvbilder og berede grunnen for samarbeid og dialog, framhever hun i sin kronikk.
Sosial kommunikasjon og stigmatisering
I en tidligere artikkel om kommunikasjon med minoritetsstudenter skrev vi: ’Vi påvirkes av diskursene i offentligheten, og av toneangivende holdninger i egen institusjon eller på egen arbeidsplass. En generell stigmatisering av grupper i media og den sosiale kommunikasjonen i storsamfunnet kan bli en metakommunikasjon som påvirker alle parter’.
Et forvrengt speilbilde i media påvirker altså ikke bare de som speiles på en problematiserende måte, men også de som tilhører den dominerende majoriteten. Uten bevisstgjøring og innhenting av korrigerende kunnskap, blir det forenklede og problemfokuserte speilbildet anvendt og dermed forsterket også gjennom utdanningsinstitusjonene.
Medienes rolle
I undersøkelsen ved journalistutdanningen ble de intervjuede i følge Fogt spurt hva både media og utdanningen kan gjøre for å få en bedre dekning av minoritets-majoritetsspørsmål. Det ble særlig pekt på to forhold:
- økt rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn til journalistutdanningen
- bevisstgjøring av journalister så de også velger personer med minoritetsbakgrunn som kilder når allmenne problemstillinger belyses.
Det vil ta tid å utdanne flere journalister med minoritetsbakgrunn. – Derfor er det ekstra viktig at journalister generelt er seg bevisst den viktige rollen mediene spiller i utviklingen av vårt multikulturelle samfunn, avslutter Fogt i sin kronikk.
Fra objekt til subjekt
På det omtalte seminaret ble det kritisert at journalistene bare holder seg til noen få profilerte personer som kilder. Det er ikke vanskelig å finne flere kilder i minoritetsmiljøene, ble det hevdet. Et panel av profilerte unge med minoritetsbakgrunn hadde som utgangspunkt for sine innlegg på seminaret at det skrives om innvandrere eller minoriteter, ikke for dem.
Objektene svarte her tilbake, og kritiserte flere sider av medias dekning og vinkling. Tenk etter hvordan det føles å bli omtalt som en fremmed i det eneste landet du kjenner, ble det sagt. På seminaret ble det også vist til Lindstad og Fjeldstads bok ’Av utenlandsk opprinnelse’, som tar opp behandlingen av innvandrerrelatert stoff i mediene.
Bare litt krydder?
Representasjon i det offentlige rom er viktig, sa Gangås. Hvem har reell ytringsfrihet? Rekruttering til media er en utfordring. Men hvis redaksjonene er fornøyd med å ansette én journalist med minoritetsbakgrunn, er det fare for at dette bare blir litt ”krydder”, og at vedkommende henvises til å dekke innvandrerstoff, sa hun.
Redaksjonenes ansvar
Østlandssendingen har lyktes med å rekruttere en del reportere med minoritetsbakgrunn, og fortalte i sitt innlegg på seminaret hvordan de jobber. Men de mente det er for få søkere med minoritetsbakgrunn.
Undertegnede omtalte kvoten på 5 studieplasser ved journalistutdanningen ved HiO, som kan bidra til å utdanne flere. Det er mindre kjent at det finnes en praksiskvote som det er lettere å komme inn på, men det krever at redaksjonene påtar seg ansvaret med å tilby praktikanter med minoritetsbakgrunn et halvt års praksis før de søker seg til journalistutdanningen. Vil redaksjonene ta den utfordringen?
Les også
Å være ung muslim i Norge . Kronikk i Aftenposten av lærerstudent Mariam Javed.
Nye stemmer i mediene (MaiA 3-2005)
Kommunikasjonsutfordringer på tvers av kulturgrenser (MaiA 3-2006)
Ida Marie Andersen
[1] Papirutgaven 4.okt. 2006.