Minoritetsungdom inntar lærestedene
På fem år er det blitt 70 % flere studenter med minoritetsbakgrunn, og hele økningen skyldes de med ikke-vestlig opprinnelse. Disse utgjorde 6000 studenter i 2005, eller 6 % av alle. I artikkelen av Henriksen om studier som det refereres til her, er det fokus på studenter med ikke-vestlig bakgrunn. En annen artikkel av Olsen i Samfunnsspeilet ser utdanning og jobb i sammenheng. Her gjengis noen hovedfunn fra artiklene.
Etterkommerne studerer
Studietilbøyelighet viser hvor stor andel av et kull eller en gruppe som tar høyere utdanning. Det er store forskjeller mellom innvandrere av første generasjon og såkalte etterkommere. Etterkommerne med pakistansk, vietnamesisk, tyrkisk, indisk og polsk bakgrunn er nå blitt såpass mange i aldersgruppen 19-24 år at det er mulig å vurdere deres studietilbøyelighet i forhold til første generasjon. Det ser ut til at studietilbøyeligheten er omtrent doblet sammenlignet med første generasjon. Her kan tilføyes at første generasjon øker sin studietilbøyelighet når de blir litt eldre, antakelig fordi de er forsinket i sitt utdanningsløp.
Det er store variasjoner etter nasjonal opprinnelse. Dette kan delvis skyldes ulik innvandringsgrunn, selv om det ikke er hele forklaringen. Når Kina ligger på topp, er det antakelig fordi de fleste derfra kommer nettopp for å studere. Selv om etterkommere med tyrkisk bakgrunn har mye lavere studietilbøyelighet enn de med annen opprinnelse som er tatt med her, har etterkommerne i gjennomsnitt litt høyere studietilbøyelighet enn hele befolkningen i denne aldersgruppen. Også blant studenter med minoritetsbakgrunn er kvinner i flertall, selv om den mannlige andelen er litt høyere enn den er i gjennomsnitt blant alle studenter.
Studievalgene er annerledes
I artikkelen det refereres til her, er det ikke skilt mellom universitets- og høgskolestudier, bare mellom fagfelt. Opplysningene gjelder aldersgruppen 19-24 år i 2005. En relativt større andel blant minoritetsstudentene velger økonomiske/administrative fag, naturvitenskapelige og tekniske fag, helse-, sosial- og idrettsfag.
For få lærere
Lærerutdanning og pedagogikk er svært lite populært. Men det er likevel forskjeller i studievalg på tvers av opprinnelse. Studenter med tyrkisk bakgrunn ser ut til å like lærerutdanning bedre enn de andre. Men ser en på kjønnsfordelingen, blir det enda færre menn enn kvinner med minoritetsbakgrunn blant lærerne de nærmeste åra. Bare 2.7 % av alle ikke-vestlige mannlige studenter valgte lærerutdanning, mot 5.8 % av alle menn.
Tekniske helsefag
Apotekfag er særlig populært, særlig blant studenter med vietnamesisk bakgrunn. Studenter med ikke-vestlig bakgrunn er også overrepresentert på tannhelsefag. Også på naturvitenskapelige og tekniske fag finnes en høyere andel av studentene med ikke-vestlig bakgrunn enn andelen av alle studenter. Det gjelder også kvinner, selv om menn er i flertall på disse fagene både blant minoriteter og majoritet.
Ingeniør nedprioritert?
Her hevdes det at ingeniørstudiene skiller seg ut, fordi dette er mindre populært enn de andre naturvitenskapelige og tekniske fagene. 5.7 % av alle studenter tok et slikt studium, mot 4.7 % av minoritetsstudentene. (Dette må i så fall være en ny trend blant etterkommerne, for ved ingeniørstudiet ved Høgskolen i Oslo finnes en langt høyere andel av minoritetsstudentene totalt ved ingeniørstudiet enn av gjennomsnittet for alle studenter. Red.anmerkning).
Statusyrkene
På medisinstudiet studerte 2.2 % av studenter i aldersgruppen 19 – 24 år i 2005. 8.3 % hadde ikke-vestlig bakgrunn. Her er altså minoritetsstudentene overrepresenterte. På jusstudiet finnes 3.7 % av aldersgruppen. 5 % hadde minoritetsbakgrunn. I andel studenter er det likevel relativt mest populært å ta apotek- og tannhelsefag.
Aktivitetsnivået synker senere
Undersøkelsen til Olsen omfatter alle med ikke-vestlig bakgrunn som er aktive i jobb eller utdanning. Her bekreftes at etterkommerne ligger nær majoritetsbefolkningen i aktivitet for aldersgruppen 20-24 år. Men i aldersgruppen 25-29 år øker ledigheten blant etterkommerne (det bemerkes at dette er en ganske liten gruppe). Avstanden til første generasjon er med andre ord størst i den yngste aldersgruppen, og det er jentenes innsats som er årsak til dette. Det er også de som reduserer sin aktivitet i jobb og utdanning etter 25 år, og barnefødsler og omsorgsarbeid nevnes som en mulig årsak.
Første generasjon vinner på økt botid
Det hevdes at det går et skille på fire års botid. Sysselsettingen øker jevnt etter dette blant unge førstegenerasjonsinnvandrere, og etter hvert en tilnærming til etterkommernes nivå. Botiden jevner også ut skillet i aktivitetsnivå mellom menn og kvinner.
Ikke tegn på marginalisering
Det er ikke grunnlag for å hevde at integreringen er mislykket, i følge Olsen, selv om mye arbeid gjenstår for å få særlig de med kort botid inn i arbeidslivet. Konklusjonen er at lite tyder på at innvandrerungdom generelt er en marginalisert gruppe.
En annen studie av Raaum m.fl. om sosial ekskludering og marginalisering blant ungdom, påpeker likevel at ungdom som slutter på skolen og blir stående utenfor arbeidslivet over tid, lett kommer inn i en vond sirkel som til slutt medfører sosial ekskludering. Familiebakgrunn har enormt mye å si. Ungdom med foreldre som er velutdannede og har god økonomi, har nesten ingen risiko for å havne i en slik situasjon. Innvandrerungdom og unge med mindre priviligert bakgrunn har også større risiko for marginalisering.
- Kristin Henriksen.
Studievalg i innvandrerbefolkningen
– bak apotekdisken, ikke foran tavla.
- Bjørn Olsen.
Er innvandrerungdom en marginalisert gruppe
?
(Samfunnsspeilet 4/2006)
- Raaum, O. m.fl. 2005. Young and Out: An application of a Prospects-Based Concept of Social Exclusion. Oslo: UiO. Dept. of Economics. (Memorandum 17/2005).
Les også
Hva forteller statistikken
(MaiA 2-2006)
Ida Marie Andersen