Når etikken utfordres

Dag Karterud har i sin doktorgradsavhandling blant annet sett på verdigrunnlaget som står på spill for sykepleiere når pasienter setter vanskelige temaer på dagsorden. (Foto: Erik Stewart)

Karterud har nylig disputert i Åbo med sin doktoravhandling ”Den etiske akten – Den caritative etikken når pasientens fordringer er av eksistensiell art.” Blant funnene han har gjort er at sykepleierne støtter og hjelper hverandre i større grad enn han antok når de møter pasienters eksistensielle spørsmål.

– Hva er det som gjør at en pasient opplever omsorg som god? Og hva er det som gjør at en pasient opplever omsorg som dårlig? Mye handler om møter mellom pasientene og helsepersonellet, og i avhandlingen har jeg satt disse spørsmålene på spissen, forklarer han.

Tunge temaer

Karterud har tatt opp tunge temaer som pasienter kan spørre om, slik som ”Hvorfor blir jeg syk?” og ”Kommer jeg til å dø?”

– Dette er spørsmål som også utfordrer de som skal hjelpe, blant annet fordi pasientens eksistensielle spørsmål kan vekke hjelperens egen angst. Dette er situasjoner der sykepleierne møter seg selv i døren hele tiden. Der kommer bearbeiding av egne holdninger inn, det er noe som kommer veldig tett inn på personlig tematikk.

Karterud har intervjuet sykepleiere på en post i en kreftavdeling og har brukt så vel observasjoner som intervjuer i studien.

– I en kreftavdeling spør pasienter spørsmål som om det kommer til å gå bra eller ikke? Eksistensielle temaer trenger seg på, sier han og forteller at han har brukt sykepleiernes egne erfaringer av møter med pasienter. Han ville finne ut mer om hva utfordrer dem i situasjonen og hva som gjør at det fungerer.

– Jeg har prøvd å se sammenhengen mellom avhandlingens teoretiske og empiriske del, forklarer Karterud. – Jeg har sett på etiske begreper når hjelperne og etikken blir utfordret: Hva er det som står på spill?

Én for alle, alle for én

Når det gjelder funnene, legger Karterud vekt på to forhold. For det første er det for pasientene en viktig forutsetning at de blir gitt frirom av sykepleierne. – Jeg har brukt ordet ”frihet”, men det er egentlig et paradoks siden pasientene er avhengig av hjelp.

For det andre har han funnet ut at sykepleierne i større grad enn han antok er avhengige av et fellesskap. – Her gjelder én for alle, alle for én, de stiller opp for hverandre. Dermed er ikke pasienten avhengig av bare én person. Jeg var imidlertid overrasket over at dette var så viktig, forteller Karterud.

Han understreker at det å stille opp for hverandre ikke bare gjelder trivsel – det er nødvendig for å overleve i jobben, og mange slutter hvis dette ikke fungerer.

– Jeg tror nok at mange sykepleiere vil finne dette det vanskeligste i yrket, sier Karterud. – Og sykepleierne må vite hvordan man åpner opp for vanskelige samtaler med pasienter. Dette er noe som kan komme når som helst, det er vanskelig å vite. Derfor er det viktig å ha en type beredskap slik at pasienten ikke brenner inne med spørsmål. Jeg vil gå så langt som å si at det kan være et overgrep å ignorere slike spørsmål.

Koste hva det koste vil

Karterud forklarer at det er derfor han diskuterer begreper som ”mot”. – Et annet begrep jeg bruker er ”offer”, forklarer han. – Det vil si å stille seg til disposisjon og å være tilgjengelig for andres behov. Dette er viktig fordi det kan være en døråpner for en pasient som da opplever en genuin interesse at folk stiller opp. Det er et ansvaret man har som en profesjonell utøver å stille opp – koste hva det koste vil. Det å være ansvarlig handler om å gjøre det man må gjøre til rett tid.

– Hva kan studien din bety for sykepleierstudenter?

– Studenter må få hjelp til å forholde seg til slike temaer, mener Karterud. – Dette er en pedagogisk utfordring, og jeg tror det er viktig å møte voksne lærere som har sans for problemstillingen. Dessuten er det viktig at man får ro og tid til å jobbe med denne type problematikk.

Tungt å jobbe med eldre

Karterud peker også på at samfunnet generelt ikke ”liker” det som har med det ubehagelige å gjøre. – Mange vil for eksempel ikke jobbe med eldre, noe som kan være tungt. Det er lettere å jobbe med pasienter som er friskere. Dette er holdninger som også går igjen på samfunnsmessig plan, for eksempel i kommuner som prioriterer omsorgsboliger framfor sykehjem. Samfunnet bør ikke forsømme slike grupper, understreker han.

Karterud avla doktorgraden i Åbo i Finland 11. desember etter en periode som han beskriver som en personlig læreprosess.

– Jeg er ikke blitt en mindre alvorlig mann gjennom dette arbeidet gjennom å fordype meg i slike spørsmål. Det er faktisk mye ved livet som er alvorlig. Og jeg har opplevd meg som veldig privilegert som har kunnet studere ved Åbo akademi, dessuten er jeg er veldig takknemlig for SU-stipendet og all støtten jeg har fått, avslutter Dag Karterud.

[ Erik Stewart ]

Leserkommentarer til artikkelen

På hvilken måte ville inkludering av variabler som "etnisitet" (1) endre eller utvide resultetene av denne forskningen? Finnes det forskjeller i ulike mennesker eksitensielle problemer ut i fra hvor de følger seg mest hjemme?

Benytter anledningen til å takke for et viktig studie som vil komme mange mennesker til gode.

Si din mening!