| Om HiO |
|---|
| Aktuelt |
| HiO-nytt |
| HiO-kalenderen |
| Ledige stillinger |
| Debatt |
| Markedsplassen |
| HiO-nettbokhandel |
| For studenter |
| For tilsatte |
| Forskning og utvi... |
|
HiOs storbyforskere har funnet sin plass i den stille førsteetasjen i Stensberggata 29. Her er det foreløpig få personer, men bare de går ut av døra, møter de det urbane Oslo – midt i sentrum. – Sånn sett er jo høgskolen mye mer urbant enn for eksempel Blindern hvor jeg kommer fra, sier stipendiat Heidi Biseth. – Her kan vi bare gå rett ut i byen og det pulserende livet.
Det er akkurat storbyen alle tre ønsker å forske mer på etter at de har tatt sin mastergrad ved Universitetet i Oslo. Mens Biseth er internasjonal utdanningsviter, er Bergsli samfunnsgeograf og Andersen sosialantropolog. Nå setter de pris på tverrfagligheten de kan bli en del av i storbysatsingen ved HiO. – Vi har overlappende fagfelt og kan ha stor nytte av hverandre, mener de tre, som allerede har bedt om hverandres masteroppgaver og annet de har publisert. – Samtidig kan vi ha glede av hverandre i stipendiattida, som ofte kan være veldig ensom. Vi kan lese hverandres manus og være med å stille kritiske spørsmål til arbeidet. Knyttet til KLOKDe tre første stipendiatene er alle knyttet til forskningsprogrammet KLOK, men har base på tre ulike avdelinger. – Jeg skal arbeide med problemstillinger rundt pedagoger som voktere av demokratiske verdier spesielt i møte med det flerkulturelle, sier Biseth, som er knyttet til Avdeling for lærerutdanning. Hun er også frivillig leksehjelper for Røde Kors, og gjennom dette arbeidet har hun fått interesse for temaet. – Mens jeg i min masteroppgave arbeidet med afrikansk problematikk, ønsker jeg nå å se på Oslo i forhold til Stockholm og København. De tre nordiske hovedsteder har en del likheter, men likevel forskjeller. Heidi Bergsli er knyttet til Avdeling for estetiske fag og kommer fra jobb ved Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR. Hun skal se på kulturstrategier i forbindelse med byutvikling. – Jeg er interessert i demokratisk byutvikling, sier Bergsli. – Hvem utvikler vi byene for, og hvordan medvirker kulturaktører til prosessen? – Når det gjelder kulturstrategier, er det for få kritiske perspektiver til byers kulturstrategier til tross for mye teori, sier Bergsli. – Jeg vil se på Fjordbyprosjektet i Oslo sammenliknet med to prosjekter i andre europeiske storbyer. GhettoiseringSenter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid, SEFIA, blir forankringen til den tredje stipendiaten, Bengt Andersen, som skal se på ghettoisering i Oslo. Han har tidligere jobbet ved Arbeids- og velferdsetaten, NAV. – Jeg skal se på tendenser til segregering i Oslo knyttet til bolig og bosted, og om dette kan betegnes som ghetto, sier Andersen, som er ekte Oslogutt. – Jeg trives godt i Oslo, liker byen og vil at det skal være en fin by for alle. Derfor er jeg også fornøyd med å jobbe med noe i Oslo. Som antropolog kan jeg vise at det også går an å jobbe hjemme. Biseth er tatt opp ved doktorgradsprogrammer ved UiO og Andersen skal søke om opptak, mens Bergsli følger et doktorgradsprogram ved Arkitekthøgskolen. Forskjelligheten– Storbyen som kontekst samler forskjelligheten, sier professor Oddrun Sæter som leder forskningsprogrammet KLOK. – Gjennom forskningen vil forskjellige perspektiver komme til uttrykk og berike hverandre. Når virkeligheten der ute er så sammensatt, er det også viktig at forskningsmiljøene har en flerfaglig karakter og speiler utfordringene i samfunnet. For HiO som er lokalisert midt i Oslo, er det også nærliggende at storbyen blir samlende. – Storbyen inngår i mange av såkornprosjektene som allerede er støttet av forskningsprogrammene, og programmene ønsker også å invitere til åpne arrangement om storbyproblematikk, sier Sæter. [Kari Aamli] Les mer
Si din mening! |
