Vil kle på seg teknologien

Begge deler finnes allerede, og nå har tre høgskolelektorer ved Avd. EST og Avd. IU fått 400.000 kroner fra Norgesuniversitetet til å utvikle en kunnskapsbase og et undervisningsopplegg innen feltet ”intelligente tekstiler”.

TEKNOLOGI OG TEKSTIL I ETT: Veslemøy Tyssø (t.v.), Bodil Svaboe og Kirsten Klæbo skal integrere teknologi i tekstiler i sitt TEKONIKK-prosjekt.

– Det er klart det er morsomt å få uttelling på en slik søknad som man har brukt mye tid og krefter på å jobbe fram. Det sier prosjektleder Kirsten Klæbo og Bodil Svaboe fra Avd. EST og Veslemøy Tyssø fra Avd. IU, som til sammen utgjør prosjektgruppa.

Teknologitekstiler

Prosjektet har sitt opphav på Avd. EST der datalæreren Klæbo og tekstildesigneren Svaboe lenge har interessert seg for konsekvensene av økt bruk av IKT innen tekstildesign.

Møttes på nettet

SIKKERHET: Hva med en jakke for brannmenn som varsler ved å skifter farge når det blir for varmt rundt en?

Klæbo hadde allerede erfaring med å samarbeide med Avd. IU etter å ha undervist i fire år på studiet Design og kommunikasjon i digitale medier, som er et samarbeid mellom Avd. JBI, EST og IU. For å finne fram til en samarbeidspartner hos ingeniørene måtte hun imidlertid ty til et søk på høgskolens nettsider for å finne fram til sivilingeniør Veslemøy Tyssø ved studieprogram for elektro.

– Min inngang i dette prosjektet er en interesse for medisinsk teknologi og de mulighetene som finnes for bruk av intelligente tekstiler i forbindelse med helse og sikkerhet, sier Tyssø. De tre understreker imidlertid at samarbeidet dem imellom har vært givende tross veldig ulik fagbakgrunn.

–  Utviklingen innen materialteknologi og elektronikk har gjort et slikt samarbeid naturlig og nødvendig, mener de tre. Svaboe viser til at forskning som har vært gjort på intelligente tekstiler på doktorgradsnivå 

ESTETIKK: ... eller teaterkostymer med lyd- og lyseffekter som er med å understreke stemningen i et stykke?

vanligvis er gjort i samarbeid mellom nettopp designere og ingeniører.

Studiepoeng og faglig utbytte

På sikt er målet er å utvikle en modul på 30 studiepoeng som kan inngå i siste året i Bachelorgraden for både elektrostudenter og studenter ved faglærerutdanningen i kunst og håndverk.

Etter planen vil 5 av studiepoengene gi teoretisk grunnlag innen materialteknologi, 5 studiepoeng vil være spesialisert inn mot henholdsvis elektronikk for IU-studentene og design for EST-studentene, mens de resterende 20 studiepoengene vil være praktisk prosjektarbeid med grupper sammensatt av studenter fra begge avdelinger. – Men vårt fokus nå er først og fremst å samle inn og utvikle kunnskap på feltet, så vil arbeidet med konkrete undervisningstilbud og produkter komme etter hvert, sier Svaboe.

– En viktig problemstilling i dette prosjektet blir å skape nytteverdi både for IU-studenter og EST-studenter, sier Klæbo. Håpet er at ingeniørene kan tilføre estetikerne faktakunnskaper om teknologi, mens estetikerne på sin side kan hjelpe ingeniørene med å se muligheter og å eksperimentere med design.

– Er vi enda litt mer ambisiøse og tenker enda litt lenger fram i tid er det jo også lov å håpe på at et slikt tilbud kanskje kan bedre rekrutteringen av jenter til ingeniørstudier og av gutter til kunst og håndverk, tilføyer de tre.

Såkorn ga vekst

– Vi er ellers veldig godt fornøyd med å ha fått såkornmidler fra Teknologi, design, og miljø-programmet (TDM), understreker Klæbo. Pengene ble brukt både til studiereiser, til å utvikle prosjektsøknaden til Norgesuniversitetet, og til et arbeidsseminar i andre omgivelser utenfor HiO for å fullføre søknadskrivingen. – Dessuten var såkornmidlene en stimulans til å jobbe videre med prosjektet, det at vi følte at noen støttet idéen og at vi ikke sto alene om det, forteller hun.

Men selv om søknaden til Norgesuniversitetet ga gledelig uttelling i form av 400.000 støttekroner, så var det bare om lag halvparten av oppsatt budsjett for prosjektet. Så hva gjør man da?

– Vel, siden vi har fått halvparten av pengene kan vi strengt tatt bare gjennomføre halvparten av prosjektet, sier Klæbo. Men det er det ingen av de tre lektorene som har lyst til. – Så vi kommer til å søke videre om midler fra andre steder, smiler de tre, før de forsvinner inn til nok et planleggingsmøte.

[Narve Strand]

Les mer

• Softswitch - Britisk firma som er i startgropa med å integrere teknologi i tekstiler

Leserkommentarer til artikkelen

Lykke til med prosjektet

Si din mening!