Knutstadutvalgets innstilling

Dato: 15-11-02 13:01

La meg begynne forsiktig:

Har Utvalget besluttet å legge ned en koordinert etter- og videreutdanningsvirksomhet ved HiO? Jeg sikter til at man synes bare å forstå halvparten av det SEVU driver på med (markedsføring), noe som gjør at man foreslår enheten lagt til Informasjonstjenesten.

Dato: 21-11-02 07:35

Knutstadutvalgets innstilling er nå til høring ved HiO. Fristen er kort og det kan tenkes at høgskolen hadde stått seg på at vesentlige spørsmål hadde vært reist til offentlig drøfting tidligere.

Her er forslag til to slike spørsmål:

Skal HiO som helhet arbeide for å nå det laveste godkjenningsnivå?Bør vi da tillate at det enkelte faglige miljø kan søke lokal optimalisering av selvvalgte goder?

For å utdype:

Den nye finansieringsmodellen premierer stor studentproduksjon. En måteå få til det er å svekke kravene til studentene. Pedagogisk forskning erenstemmig i å slå fast at dette bidrar til dårlig læringsmiljø. Riktigere:Høye krav og forventninger til studentene er ett av flere kjenntegnved de gode læringsmiljøene. Et annet vesentlig tiltak for å få til raskstudentgjennomstrømning er å sette lærerne til å jobbe doble skift medinvidiuell veiledning og støtteundervisning.

Men dersom institusjonen senker det studentfaglige nivået for lavt, rikserervi å å miste eksamensretten. En strategi kan derfor være å søke å svekke kraveneså mye som mulig, men ikke så mye at en mister sertifiseringen somutdanningsinstitusjon. Det er dette jeg mener med å søke seg ned tillaveste godkjnningsnivå.

Hvis institusjonen velger (eller i praksis ender opp i) en slik situasjon,-hva vil da skje med de mange og sterke krav som FA-tilsatte har til atde egne fagene skal utvikles/fornyes, være interessante og "tunge"?

Problemstillingen har relevans siden HiO er et relativt typisk eksempel på detsosiologen vil kalle "et komplekst og desentralisert system med lokalt optimaliseringsstrev". I slike organisasjoner vil hver enkelt enhet søkeå fremme egne interesser uten særlig hensyn til de øvrige. Men siden det engjør alltid har innvirkning på naboene, vil de tiltakene en tar virke tilbakepå premissene for å velge dem slik at en stadig må utvikle nye tiltak. Det er bare helt unntaksvis og med en stor porsjon flaks at en slik institusjonslogikk fører til optimalisering av godene for institusjonen som helhet.

Alternativet til et slikt lokalt optimaliseringsstrev er at aktørene ser på helheten i systemet som sitt anliggende og er villig til å søke global optimalisering - også om det noen ganger går på bekostning av et lokalt gode.

Om det kunne utvikles en slik kultur ved HiO er det tenkelig at det nye økonomiske regimet ikke fører til nivellering av fagtilbudet. Vi kunne kanskjeogså unngå unødig intern strid og "dytting" rundt hvem som skal bære belastningene ved det nye fokus på individuell oppfølging av den enkelte student.

Dato: 28-11-02 09:08

I den nye finansieringsordningen blir det lagt stor vekt på gjennomstrømning av studenter. HiOs økonomi vil altså være merkbart avhengig av at vi rekrutterer mange studenter, at de som begynner ved HiO ikke slutter før de har gjennomført et helt studium og at de som gjennomfører gjør det på normert tid.

En eventuell ny organisasjonsform bør helst ta hensyn til dette og jeg vil gjerne få legge inn et par problemstillinger:

1)Det kan være et problem at studenter begynner på en profesjonsutdanning ved HiO for så å slutte etter ett eller noen få semestre. Dette er ikke uvanlig. Mange som begynner ved HiO har tatt et semester eller tre ved en annen utdanningsinstitusjonen før de søkte seg til oss. Er det viktig å forsøke å holde på de som begynner? Hvis vi finner at dette er av betydning, vil det da være bedre med fleksibilitet (dvs. at studenter kan bevege seg noe mer på kryss og tvers i våre tilbud) eller vil det være bedre med konsoliderte og enhetlige profesjonsutdanningsforløp (take it or leave it)?

2)I organisasjonsteorien er en jp opptatt av forholdet mellom problemnivå og løsningsnivå. Noen problemer oppleves akutt av f.eks. en gruppe lærere, men lar seg ikke løse av dem. "Studentopprøret" på SU kan kanskje tjene som eksempel?

Slike problemer kan bare løses på et mer overordnet nivå som kan omfatte avdelingsnivået, HiO sentralt og kanskje departementet.

Omvendt: HiOs ledelse søker å løse en rekke problemer, men kanskje kan det hende at noen av dem *ikke* er "sentral-ledelsens problem". Det kan være et problem som f.eks. bare kan løses av en studentgruppe og deres lærere i fellesskap.

Dersom en har tilstrekkelig samklang mellom problemnivå og løsningsnivå, må en sørge for at dette nivået har de rettigheter og plikter som trengs - plikt til å løse problemet og rett til å disponere de ressurser som legitimt må til for å få til akkurat det.

Hvordan er dette behandlet i Knutstadutvalgets innstilling når det gjelder oppfølging av den enkelte student?

Jeg tror det lkan være en fordel at studenten selv har en enkelt studieløpsveileder å forholde seg til. Men kan ikke dette enten bli svært pulverisert eller svært belastende for de veilederne det gjelder. Det blir pulverisert hvis hver eneste UF-tilsatt skal ha ansvar for en håndfull studenter. Det blir svært belastende hvis en enkelt UF-tilsatt skal sitte med mange ti-talls og kanskje hundretalls studenter i sin favn. Her tror jeg vi bør undersøke om vi kan lage mindre grupper som omfatter et antall tilsatte (med ulike funksjoner) som har kollektivt ansvar for en større gruppe studenter.

Mange praktiserer det slik idag. Men det finnes også eksempler på at lærere tar ansvar for sitt fag, sin faggruppe og sine forelesninger, men har mange og gode unnskyldninger for ikke å bry seg fullt så mye om den helheten som studentene opplever fra sin(e) stpåplass(er).