Ledelse og styring

Dato: 19-11-02 09:22

Litt å provosere noen tanker:

Det store spørsmålet er ikke om ledere skal tilsettes eller velges, men om de er dyktige og motiverte på våre vegne. I diskusjonene er det alltid forutsatt at man *kan* ansette eller velge noen som passer. Hva slags lønn er det vi da snakker om? Kommer dette til å bety enda mer midler til administrasjon fremfor fag, enda mer norsk "micro-management"? Det ville være tragisk om vi gikk inn for tilsatte ledere kun fordi ingen har lyst til å gjøre jobben -- hvor lett ville det være å sparke ledelsen -- og hva ville vært prosedyren? I dag er det ingen mekanisme, ingen prosedyre for å sparke noen i administrasjon fordi HIO-reglene sier at slike forespørsel må gå gjennom administrasjon -- altså, systemet vil i verste fall dyrke korrupsjon.

Hva slags faglige krav skal vi stille til våre ledere? Må de ikke forstå hva vi driver med?

M

Dato: 20-11-02 00:57

Det er mulig at det faktisk er så tragisk at det ER liten interesse blant de ansatte for å bli studieledere (se Mark Burgess). Enstemmig votering i utvalget for tilsetting av studieledere kan nok forklares ut fra denne tragiske tilstanden. Etter mitt syn er det også en tragedie at mange (?) mener at det er en uting at ledere ser på seg selv som tillitsvalgte. Jeg mener tvert imot at dette kjennetegnet henger nøye sammen med godt lederskap og det gir i tillegg betydelig mandat for nødvendig styring.

Dato: 20-11-02 21:47

Mitt spørsmål går på økonomien i dette. Jeg er i utgangspunktet positivt innstilt til åremåltilsatte studieledere, men er noe usikker når det gjelder dekan og rektor. Spesielt når det er snakk om fortsatt todelt ledelse på avdelings/områdenivå og høgskolenivå.

Har høgskolen økonomiske ressurser tilgjengelig til å opprette nye stillinger for studieledere. I dag blir studieledere valgt blant ansatte på utdanningen, og studielederfunksjonen medfører ikke ekstra lønnsutgifter annet enn hovedsakelig timelærererstatning for vedkommende som blir valgt til studieleder. Men ved åremåltilsetting kan funksjonen ved mange utdanninger besettes av eksterne søkere. Med så mange utdanninger på høgskolen, må dette medføre store økninger i lønnsutgifter.

På den andre siden sparer høgskolen utgifter til sabattpermisjon. Men kanskje vil det bli så få søkere til studielederfunksjonen at det må lokkes med gode ordninger knyttet til stillingen, som f.eks. sabattpermisjon og egen reisepott?

Dato: 10-12-02 09:48

De fleste som har barn i familien vil raskt oppdage at det er to alternativer for barnet, når det ikke får det som det vil, barnet vil søke til den andre av foreldrene for å se om det lykkes med sitt ønske der. Blir dette løsningsmodellen for barnet, vil det lett kunne føre til frustrasjon hos foreldrene over tid, med mindre avtalen går ut på at det er slik foreldrene ønsker det. Sist men ikke minst vil barnet også bære preg av at det kan føle seg frustrert. Etter noen år i arbeidslivet med enhetlig ledelse, er ikke jeg i tvil om hva jeg personlig ønsker. Jeg opplever mange ganger handlingslammelse og besluttningsvegring, som et resultat av todelt ledelse. Er ikke administrasjon og ledelse ett eget fag på linje med lærerutdanning, sosionom, sykepleie eller en hvilken som helst annen profesjon. Er det ikke viktig å inneha kunnskaper innen administrasjon og ledelse like mye som innen den enkelte profesjon? Hva er det som underkjenner denne utdanningen så sterkt i en kunnskapsbedrift som vår? En forutsetting for å kunne lede er at vedkommende har innsikt i hva som skal ledes, ikke spisskompetanse, slik det alt for ofte er i akademiske miljøer. Hva kvalifiserer en leder som har brukt mye av sin personlige tid på å oppnå kompetanse innen sitt eget fag, til å bli en god leder? Ofte er denne kompetansen meget spesifikk, og tiden som ble brukt til spisskompetanse bar lite preg av teamorganisering. Jeg håper HiO følger i ”sporene” til Høgskolen i Stavanger og går inn for enhetlig ledelse.