• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Monica Johanessen arbeider på Avdeling for lærerutdanning og skal se på om, og i såfall hvordan, lærere endrer sin undervisningspraksis når de bruker IKT i undervisningen.

Simen Hagen kommer fra Avdeling for ingeniørutdanning. Han er knyttet til masteren i nettverks- og systemadministrasjon, og skal se på hvordan visualisering kan gjøre store og komplekse datanettverk mer oversiktlige.

Hard konkurranse

Både Hagen og Johanessen har vist at de mener alvor med søknadene sine. Etter å ha stått på søkerlista i henholdsvis tre og fire år, var det de som ble foretrukket av stipendutvalget denne gangen. Totalt 13 søkere til to stipender sørget for at kampen var svært hard, så da er kanskje ikke annet å vente enn at det er to særdeles lykkelige stipendiater vi har med å gjøre?

Monica Johanessen og Simen Hagen fokuserer begge på datateknologi i sitt forskningsarbeid, men er henholdsvis lærer og ingeniør. Johanessen skal se på hvordan datateknologi endrer lærerens praksis, mens Hagen forsker på hvordan visualisering kan gjøre store datanettverk mer oversiktlige.

– Kjempeglad! Monica Johanessen nikker hoderistende og overbevisende, og Simen Hagen slutter seg til uten forbehold. Fra høsten av starter den fireårige stipendperioden, som inkluderer 25 prosent undervisningsplikt for avdelingene de tilhører.

– Hvordan skal dere gripe prosjektet fatt?

– Jeg vil legge mye arbeid ned i å utarbeide teknikker for å visualisere data, slik at det blir informasjon vi lett kan få oversikt over. Ideen er å lage et grensesnitt som er lett å intuitivt for brukeren å se og interagere med. Det vil være naturlig å ha en brukertest med et påfølgende spørreskjema, og kanskje dybdeintervjuer av noen av deltagerne, forteller Simen.

– Jeg skal samle data ved å bruke semistrukturerte dybdeintervjuer og personlige dagbøker. Jeg kommer også til å sammenligne data ved hjelp av metoder som er inspirert av det vi kaller ANT, aktør nettverksteori på norsk. Jeg har allerede påbegynt dette arbeidet gjennom GOLEM-prosjektet, sier Monica.

En kunst å skrive søknader 

– Dere har søkt før og ikke fått. Så vinner dere stipendkonkurransen når det aldri har vært flere søkere. Hva har dere gjort med søknaden i år? Er det en egen kunst å skrive gode prosjektsøknader?

– Det er nok en kunst å skrive søknader. En må vite hva de som leser søknaden ser etter. Personlig snakket jeg med mennesker som visste noe dette, og fikk tips og råd om hvordan søknaden kunne forbedres. Innen naturvitenskaplige emner bruker vi nok ofte litt andre metoder enn i andre disipliner, og beskrivelsene kan ofte virke fremmede og vanskelige for dem som ikke er inne i terminologien. Jeg forsøkte derfor å skrive enkelt, men faren er jo selvsagt at en forenkler for mye slik at det virker banalt, påpeker Hagen.

Ulike perspektiv på IKT

Både Johanessen og Hagen skal altså forske på informasjonsteknologi, men perspektivene deres er svært ulike.

Monicas perspektiv er lærerens. Ut fra et didaktisk perspektiv skal hun undersøke om læreren endrer sine undervisningsmetoder når IKT er tilgjengelig i klasserommet. Hennes forskningsspørsmål er: På hvilken måte blir læringsstøttesystemer (LMS) innlemmet og overført til lærerens didaktiske praksis? – Hvorfor er dette et viktig spørsmål å stille akkurat nå? – For det første er det nå slik at dette gjøres på alle høyere utdanninger, og det er min påstand at bruken har vært rasjonaliseringsperspektiv, dette er modene. Og grunnskolen står nå foran massive kollektive satsinger. Da er det spesielt interessant å se på hva som er de dikaktiske og pedagogiske effektene av dette, i et kvalitativt perspektiv. Endrer lærererne praksisen sin, ubevisst eller bevisst? Dette er interessant å finne svar på, mener Johanessen.

Monica Johanessen mener mange skoler bruker læringsstøttesystemer på en administrativ måte, og ikke utnytter det pedagogiske potensialet.

Varierende nivå

– Er norske lærere flinke til å bruke de mulighetene IKT og LMS-er gir i undervisningen, synes du?

– Det er så varierende. Det er mange som har teknologien og kompetansen til å bruke det, og som gjør det spennende og konstruktivt. Men det er mange som ikke har denne kompetansen i dag, og de er i startgropa nå. Når det gjelder høgre utdanning er dette en helt annen sak, der er nivået mye høyere, mener Johanessen.

I arbeidet med avhandlingen skal hun se på både mellomtrinnet, ungdomstrinnet og høgre utdanning.

– Ikke for å sammenligne, men for å få et rikere bilde av hva som er situasjonen i dag, forklarer hun.

Ikke bare samle og dele - men også lære

Du skriver at i dag bruker man LMS, som for eksempel Fronter, i stor grad for å samle og dele informasjon. Men pedagogisk bruk er ikke like vanlig. Kan du gi eksempler på god pedagogisk bruk av IKT?

– Det er interessant at når jeg treffer rektorer, så forteller de gjerne at "joda, vi bruker  LMS, men mest administrativt. Den pedagogiske bruken har vi ikke kommet til ennå". Hva som er den pedagogiske bruken er uklar for mange. Men vi har funnet et godt eksempel innenfor høgre utdanning, og det var kanskje ikke helt planlagt heller. Førsteårsstudentene i sykepleie bruker flervalgsprøver, og der er det studentgrupper som lager spørsmålene til hverandre, forteller Johanessen. 

– På denne måten går de gjennom grunnleggende pensum. Så fungerer lærerne som hjelpere, for å diskutere om studentene greier å stille de gode spørsmålene, og om de på den måten greier å avdekke den kunnskapen som ligger bak. Da får man en kjempeinteressant bruk av kunnskap og forelesningstid kan brukes til å finne ut hva som er gode og dårlig spørsmål, og hvorfor. Dette er opplagt en pedaoggisk bruk av et læringsstøttesystem, selv om det kanskje først var tenkt som et administrativt hjelpemiddel, mener Johanessen.

Inn i en virtuell virkelighet

Simen Hagen har jobbet i åtte år som forsker i Telenor. Der jobbet han med brukergrensesnitt og kommunikasjonen mellom menneske og datamaskin. En måte å gjøre denne kommunikasjonen enklere på er å visualisere data i store databaser. – Dagens datasystemer og datanettverk kan være store og uoversiktlige. Dette gjelder spesielt for systemer som består av mange maskiner spredt over et større område, for eksempel datanettverket på Høgskolen i Oslo. Det er en stor oppgave for en systemadministrator å holde oversikten over alt dette, påpeker Simen Hagen. I prosjektet skal han se på hvordan en kan bruke visuelle hjelpemidler for å gjøre hverdagen enklere for dem som jobber med slike store datamengder.

Simen Hagen håper forskningen hans også kommer vanlige databrukere til nytte.

– Det er viktig å lage et system som gjøre det enkelt for den som er ansvarlig for å få oversikt, samtidig som det skal være mulig å gå inn i detaljer der det er nødvendig. Jeg vil vurdere hvordan en kan bruke grafiske grensesnitt, gjerne hjulpet av 3D-visualisering - eller virtual reality - til dette, forklarer han.

Nyttig også for vanlige brukere

Hagen skal utvikle en prototyp for visualisering av data gjennom doktorgradsarbeidet. Men:

– Selve utviklingen av prototypen er forsåvidt mindre viktig, det er prinsippene bak som betyr noe. Akkurat hvordan visualiseringen vil bli vet jeg ikke ennå, selv om jeg har noen ideer. Vi kan kanskje komme tilbake til det om en fire års tid, smiler han.

– Tror du at også vanlige PC-brukere kommer til å ha nytte av forskningen din?

– Ja, det er absolutt et mål! I dag bruker vi alle store databaser hele tiden, kanskje uten at vi er klar over det. Når du for eksempel søker i telefonkatalogen, på google eller kvasier, eller hvis logger deg på i nettbanken, ligger det enorme databaser bak. Vanligvis blir vi presentert med en liste med søkeresultatene, som på en eller annen måte er sortert etter hva søkemotoren tror er mest relevant for deg. Ofte finner vi det vi ser etter ganske raskt, men noen ganger blir det rett og slett for mye informasjon. Problemet er altså at det du ser etter drukner i informasjonsmengden. Ved hjelp av nye visualiseringsteknikker kan en kanskje hjelpe til med å finne det en ser etter, som for eksempel slik det er gjort i ordboken Visual Thesaurus, forteller Hagen.

Andre stipender

Stipendutvalget ved HiO har ikke bare delt ut fireårige doktorgradsstipender. I tillegg er det delt ut fire utenlandsstipender til forskere som er i gang med doktorgrad på inntil 50 000 kroner. Det var fire søkere til dette nye tiltaket, og alle ble funnet støtteverdige.

Camilla Andersen (Avdeling for lærerutdanning) arbeider med prosjektet "Complexity and diversity in contemporary early childhood education and care in Norway and USA. A critical analysis focusing on ethnicity and multiculuralism".

Berit Valeberg (Avdeling for sykepleierutdanning) arbeider med prosjektet "Mestring hos polikliniske kreftpasienter med smerter og ulike barrierer for smertebehandling".

Inger Utne (Avdeling for sykepleierutdanning) arbeider med prosjektet "Håp og mestring hos kreftpasienter med smerter".

Tore Schølberg (Avdeling for sykepleierutdanning) arbeider med prosjektet "Kreftpasienters kunnskaper om tretthet (fatigue). Utvikling og implementering av et strukturert undervisningsopplegg for å øke pasienters kunnskapsnivå om tretthet og evaluerere om en eventuell økning av kunnskapsnivået har innvirkning på kreftpasienters opplevelse av tretthet."

I tillegg har Herner Sæverot (Avdeling for estetiske fag) fått postdoktor utenlandsstipend for å knytte kontakter og styrke masterstudiet i formgiving, kunst og håndverk.

– Utenlandsstipendene erstatter det gamle fullføringsstipendet, som ikke hadde den ønskede virkningen. Gjennom dette nye stipendet oppmuntrer vi for det første stipendiatene til å legge inn et utenlandsopphold i doktorgradsperioden, og det er også i tråd med signaler fra myndighetene. For det andre andre er det slik at stipendiatene selv etterspør dette stipendet i større grad, og da er vi glade for å kunne tilby det, sier FoU-direktør Tor-Einar Edvardsen.

[ Hege Fagerheim ]

Les mer

• Masterstudium i nettverks- og systemadministrasjon
• Visual Thesaurus (ordbok som visualiserer søket ditt)
• Monica Johannesens hjemmeside på HiO-veven
• En halv million til GOLEM-prosjektet (HiO-nytt 6. februar 2007)

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!