Sammendrag
Bemanning: 
- Faglig stab
- Stipendiatstilling
- Etablering av arbeidsfellesskap
- Administrative støttefunksjoner

PULS i kvalitetsarbeidet
- Konsulentvirksomhet i kvalitetssammenheng
- Øvrig konsulentvirksomhet

Administrative prosedyrer for oppfølging av regler om nyansatte og kurs

Kursvirksomheten
- Ny kursmodell
- Samarbeid med andre høgskoler

Kompetanseutvikling av personalet

Riss av bakgrunnen

PULS-historien ved vår høgskole går egentlig tilbake til 1991 da Kvaliped-gruppa ble etablert som et samarbeid mellom de regionale høgskolene i Østfold. Etter etableringen av en høgskole ble virksomheten videreført gjennom satsningsområdet Studiekvalitet og høgskolepedagogikk i regi av en (ny) Kvaliped-gruppe under rektoratet. Med en samarbeidskontrakt med Universitetet i Oslo i ryggen, deltok en representant fra det universitetspedagogiske fagmiljøet i denne virksomheten. Det var Alfred Lie og Roar Pettersen som drev kursvirksomheten. PULS var en prosjektorganisering av den høgskolepedagogiske virksomheten i perioden 2000-2003. Etter utløpet av denne prosjektperioden, var forutsetningen at erfaringene skulle oppsummeres og en mer permanent organisering etableres. Denne avklaringen er ikke gjennomført og PULS er egentlig opphørt å eksistere. Dette innebærer også at Roar Pettersen ikke lenger har noen rolle i PULS men har hele sin stilling knyttet til Avdeling for helse- og sosialfag. I påvente av en klarere organisasjonsmessig forankring, må virksomheten drives videre. I overgangsperioden fungerer Studielederforum som referansegruppe. Det er i samarbeid med Studielederforum at denne planen er utarbeidet.

Etter NOKUT-evalueringen av høgskolens kvalitetssystem i år, har imidlertid PULS fått en innplassering i Studieavdelingen i Fellesadministrasjonen. Verken organisasjonsmessig plassering eller bemanning er endelig bestemt. Men det finnes et budsjett for virksomheten.

I NOKUT-rapporten fremmes det klare anbefalinger når det gjelder framtids og PULS:

Etter komiteens vurdering bør rollen til PULS i kvalitetssystemet styrkes. Høgskolen har i etterkant av besøket meddelt at leder av PULS fra høsten får en klarere rolle i kvalitetssystemet, og at det arbeides med å utvide bemanningen i PULS. Dette er i tråd med komiteens anbefalinger. (s. 18)

Bemanning og ressurser

Som angitt over består PULS nå av en person. Skal bemanningen styrkes, er det mest naturlig i første omgang, å tilby Roar Pettersen en stillingsbrøk tilknyttet PULS, slik han hadde tidligere. Så får vi diskutere den mer langsiktige bemanningen etter hvert som det skjer en videre avklaring av hvilken rolle PULS skal ha i kvalitetssystemet. 

Det har tidligere vært tilknyttet en stipendiatstilling til denne virksomheten. Den første (Klages) deltok aktivt i både kurs- og annen virksomhet. Den andre (Tobiassen) har vært lite inne i bildet og har vel egentlig gått inn i andre oppgaver ved LU. Med tanke på videreføringen av PULS når den nåværende 'staben' forsvinner, burde det vel tenkes litt på dette.

En annen styrkingsstrategi som kunne være verd å diskutere er å se på mulighetene for å etablere et slags 'arbeidsfellesskap' for ansatte ved høgskolen som, for kortere eller lengre tid, i større eller mindre deler av sin stilling, ønsket å arbeide med undervisningsspørsmål og som kunne slutte seg til PULS i den aktuelle perioden.

De administrative støttefunksjoner som det har vært dårlig med, vil øyensynlig finne sin løsning nå.

Kvalitetsarbeid
Det er ikke ferdig tenkt hvordan PULS skal bidra i kvalitetsarbeidet. Men to oppgaver skal ivaretas.

Studentevaluering av undervisning
Den årlige avdelingsovergripende evalueringen skal gjennomføres i PULS-regi. Opplegget for dette er for så vidt ferdig utarbeidet. Arbeidet er ikke så sterkt belastende på kapasiteten til PULS, men vi kan søke etter muligheter for tilgang til teknisk apparatur som kan gjøre arbeidet enklere. Muligens kan man betale for tilgang til eksisterende fasiliteter eller også undersøke om det kan kjøpes inn slikt utstyr-

Konsulentvirksomheten
PULS skal fungere som konsulenter for avdelinger, seksjoner, lærergrupper eller enkeltpersoner i kvalitetssammenheng. Eksempelvis skal det tas affære når strykprosenten er høy, og det skal foreligge som en mulighet å knytte PULS til slike kasus og slike situasjoner. Men det inngår også i formålet med PULS å fungere som konsulent i alle sammenhenger der de kan ha noen rolle og spille. Ofte vil det springe slike behov ut fra kursvirksomheten.

Dette er en virksomhet som bør ha høy prioritet. Vi har kommet i gang med noen slike prosjekter. Men det er mulig å komme lengre her, særlig når studielederne er aktive med å formidle behov og kontakt.

Det kan være mange grunner til å lage utviklingsprosjekter på et visst ambisjonsnivå. Men det er kanskje særlig interessant når prosjektet får et slikt omfang, en slik innretting og slike resultater at det kan nedfelle seg i noe skriftlig produkt, gjerne et produkt som blir interessant utover høgskolens rammer.

Kursvirksomhet

Situasjonen tidligere

I henhold til tidligere vedtak tilpliktes nyansatte ved høgskolen å skaffe seg praktisk-pedagogisk kompetanse. Kravet er satt til 4 vekttall, dvs 12 studiepoeng. Vi har tilbudt et kursprogram med en obligatorisk og en valgfri del til dem som mangler denne kompetansen.

Den obligatoriske delen har bestått av

- Fellesdelen med 6 kursdager (2 vt)
- Kollegaveiledning (3 kursdager (1 vt)

Den valgfrie delen (tilsvarende 1 vt) har vært gitt i form av store (3 dager) og små (4-5 t x 2) moduler som har vært tilbudt etter vår evne og deltakernes interesser.

Til sammen har altså kursprogrammet utgjort vel 13 dager.

For perioden 2002-2004 har vi tilbudt den obligatoriske delen og en stor eksamensmodul samt en meny for lokale småkurs som man har kunnet rekvirere. I tillegg er det etablert løpende kurssamlinger for dem som arbeider seg fram mot førstelektoropprykk (se nedenfor).

Situasjonen nå

Kursmodellen vi prøver ut nå er slik:

" Fellesdelen reduseres til 4 dager (internat) fordelt over 2 samlinger a 2 dager. Det gjennomføres kun en Fellesdel per år med samlinger utenom de mest hektiske periodene ved starten av semesteret og i eksamensperiodene.
" I tillegg til disse to samlingene, tilpliktes de nyansatt til å delta ved et fellesopplegg for alle skolens lærere (se nedenfor) i et visst antall dager (nærmere bestemt 6) etter eget ønske og når det passer.
" Kollegaveiledningskurset videreføres som et todagerskurs (1 + 1 + ½ dag) som strekker seg over et relativt langt tidsrom slik at det er gode muligheter for å gjennomføre besøk i hverandres undervisning.

Lærertreffene for alle skolens lærere er det nye elementet. Vi prøver å lage regelmessige samlinger (den 10. i de fleste månedene) skåret over en felles lest med en formidlingsdel (ca 2 t) og en diskusjonsdel (ca 2 t). Det  ar meningen at deltakerne ved kurset for nytilsatte skulle delta i ytterligere 2 t med den samme tematikken, men dette har det ikke vært mulig å få til på grunn av det lave deltakerantallet.

Opplegget for alle lærere har gått etter flg oppsett i 2005:

10.2	Studentevaluering av undervisning - hvordan?	9.9.	Gruppeundervisning - enkelt og greit eller kanskje utfordrende?
15.3	Hvordan aktiviserer vi studentene? Og hvordan bør vi ikke gjøre det?	10.10	Prosjektorganisert undervisning - avlegs eller noe for framtida?
11.4	Vurdering av studentene når de studerer - feedback - noe av det viktigste?	10.11	Undervisning ved hjelp av kasus (`case´) - noe for oss?
10.5	Eksamensworkshop - hvorfor ikke prøve noe utenom det vanlige?	9.12	Mappevurdering alene eller kombinert med avsluttende prøver - smart eller dumt?
10.6	Veiledning av studenter i ulike situasjoner, men mest når de skriver

Denne seminarrekka har altså vært åpen for alle interesserte. De som skal skaffe seg pedagogisk kompetanse, må delta i den obligatoriske delen og dessuten delta ved minimum 6 seminarer, enten de gjør det på samme år eller strekker det ut over lengre tid.

Evaluering av opplegget i 2005
Basis- og kollegaveiledningskurset har gått etter planene. Det har også vært en intensjon å strekke kursene over et lengre forløp med et relativt 'tynt' kursprogram i form av samlinger men med arbeid individuelt og i grupper mellom samlingene. Erfaringene med et slikt opplegg er det også grunn til å stille spørsmålstegn ved; det spørs om ikke intensiteten er blitt for lav til å holde trykket og intensiteten oppe over så lang tid.

Lærertreffene har vært en moderat suksess. Ikke uventet har deltakelsen, fra meget god i starten, sunket jevnt og trutt og mer og mer blitt et forum for en relativt stabil og fast kjerne interesserte kolleger. Det som er viktigere er at det åpenbart er problematisk for deltakerne ved Basiskurset å makte å skjerme tiden til disse treffene. Frammøtet hos denne gruppen har vært ujevn, og det har vist seg vanskelig å kunne ha en tilstrekkelig stor gruppe fra denne gruppen til å ha møter med dem i forkant av selve lærertreffene, slik intensjonen var.

Ett siste punkt er deltakerantallet. Vi kjenner ikke til hvor mange det er som er blitt ansatt i undervisningsstillinger ved vår høgskole i løpet av de siste 2-3 årene. Dersom antall deltakere ved kursene de siste årene reflekterer antall nyansettelser, er det neppe grunnlag for å tilby kurs hvert år, med mindre man kunne rekruttere deltakere fra andre høgskoler i regionen.

Forslag til ny kursmodell
De ulike delkursene samles i ett kurs som gjennomføres over ett år. De lengste samlingene (3 dager) legges så langt det er mulig utenfor semestrene. De enkelte kursdelene bindes sammen med arbeid deltakerne skal utføre i periodene mellom samlingene. Dette arbeidet foregår dels individuelt og dels i mindre gruppe, og med en viss lærerinvolvering.

Første del: Hovedtema: Forholdet mellom studentenes læring og undervisningen. Undervisningsopplegg og -former. Studentevaluering av undervisningen. 3 dager.

Oppdrag i mellomperioden: (a) Undersøk studentenes læring og -resultat av din undervisning, (b) gjennomfør en evaluering av din egen undervisning.

Andre del: Hovedtema: Eksamen og vurdering. 2 dager.

Oppdrag i mellomperioden: Rapport fra deltakelse ved eksamensarbeidet

Tredje del: Hovedtema: Veiledning og formativ vurdering av studenter. Kollegial veiledning. 3 dager.

Oppdrag i mellomperioden: Utarbeide portefølje fra kollegial veiledning.

Fjerde del: Hovedtema: Studieplanlegging og fagplanarbeid. Kollegialt samarbeid. 2 dager.

Rekruttering og oppfølging av krav om kurs
Det er åpenbart svak oppfølging av kravet om pedagogisk kompetanse. Rekrutteringen til siste års kurs var svært lav. Det er tvingende nødvendig (a) å gjøre en gjennomgang av nyansettelsene de siste årene og få dem som skal ha kurset, til å ta det og (b) å innskjerpe rutinene for vurdering av pedagogisk kompetanse ved ansettelse og for påmelding til kurs.

Samarbeid og delfinansiering
Både for å øke deltakerantall og -ressurser, er det ønskelig å søke samarbeid med tilliggende høgskoler rundt Oslofjorden. Legges samlingene på kurssteder nært fergeforbindelser over fjorden, skulle det være praktisk mulig å finne gode praktiske løsninger. Eksterne deltakere må betale en kursavgift til oss, og deres institusjoner må dekke deres reise- og oppholdsutgifter.

Førstelektorseminaret
Inntil videre går førstelektorseminaret som tidligere. Det er rekruttert en ny gruppe i tillegg til dem som er inne og som ikke allerede har søkt om opprykk. Vi organiserer en forberedelse til en intensiv skriveuke senhøstes (uke 48) på samme måte som året før. Høgskolen dekker utgifter til reise og opphold, mens deltakerne selv må dekke forpleining. Det er anledning for deltakere fra begge gruppene til å delta ved denne skriveuka. Deltakerne plukkes ut blant de interesserte som er inne i førstelektorseminaret.

Arbeidet med å etablere et felles førstelektorprogram i samarbeid med Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud resulterte i en innstilling som ble lagt fram til behandling ved høgskolene medio 2004. Vår høgskole har nå besluttet seg for å søke samarbeid med Høgskolen i Oslo og har avsatt midler til en stipendiatstilling til dette formålet. Men samarbeidet er ikke kommet i gang.

Samarbeidet mellom den sentrale FoU-koordinator, FoU-koordinatorene ved de avdelingene som har en slik stillingsressurs avsatt til formålet og PULS må bedres.