I likhet med sektoren forøvrig økte de totale søkertallene til Høgskolen i Østfold til og med 2005. I 2006 snur trenden noe, og vi har nå en reduksjon med 3 %, en noe høyere nedgang enn for sektoren samlet, men her er det store variasjoner mellom institusjonene.
Av et totalt søkertall på 11.167 i 2006 hadde 1.854 søkere – eller vel 16 % – Høgskolen i Østfold som førstevalg. Andelen primærsøkere i forhold til totalt antall søkere har endret seg lite i perioden 2004 – 2006. Ca 62 % av søkerne er kvinner. Også denne andelen har holdt seg relativt stabil over tid.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall primærsøkere per 1. mai hvert år til de utdanningstypene høgskolen lyser ut gjennom Samordna opptak.
Tabell 1. Utvikling i antall primærsøkere 2004 – 2006 – studier utlyst gjennom Samordna opptak
|
Utdanningstype/år |
2004 |
2005 |
2006 |
|
Ingeniørutdanninger |
127 |
115 |
106 |
|
Teknologisk innovasjon |
13 |
31 |
20 |
|
Sykepleierutdanning |
357 |
338 |
331 |
|
BSV-utdanninger* |
447 |
471 |
454 |
|
Bioingeniør |
49 |
49 |
54 |
|
Allmennlærer |
137 |
142 |
144 |
|
Førskolelærer |
84 |
108 |
120 |
|
Årsstudier i lærerutdanning |
136 |
197 |
200 |
|
Økonomi |
143 |
154 |
130 |
|
Internasjonal (markeds-)kommunikasjon |
68 |
48 |
43 |
|
Øvrige samfunnsfag og fremmedspråk |
103 |
114 |
100 |
|
Informatikk |
68 |
30 |
42 |
|
Øvrige IT-fag |
45 |
139 |
110 |
|
SUM |
1.777 |
1.936 |
1.854 |
* Barnevern, sosialt arbeid og vernepleier
Det er fortsatt helse- og sosialfagene som har høyest søkning. Studiene utgjør 25 % av høgskolens studieplasser, mens antall søkere utgjør 39 % av samlet søkermasse. Søkertallene har vært stabilt høye over tid, og for enkelte studier er det sterk konkurranse med opptil 7 primærsøkere per studieplass. Søkertallene viser at rekrutteringen i hovedsak er regional: ca 80 % av søkerne til disse studiene kommer fra Østfold.
Ingeniørutdanningene viser en nedgang i antall primærsøkere de tre siste årene, men dette er dels kompensert gjennom søkning til tresemesterordning på rundt 35-40 søkere hvert år. For tiden er bygglinjen mest populær, mens kjemi fortsatt har vansker med å rekruttere nok søkere.
Innen lærerutdanning viser allmennlærer en økning i søkertallet til tross for nye opptakskrav, mens førskolelærerutdanningen viser en markant oppadgående tendens. Også søkertallet til årsstudier i lærerutdanningen øker, trolig som følge av nye opptakskrav til allmennlærerutdanningen.
Søkningen til økonomistudiene svinger noe og har hatt en liten negativ utvikling fra 2005 til 2006 uten at dette er dramatisk. Den negative tendensen i søkertallene til studiene innen internasjonal markedskommunikasjon medførte i 2006 en omstrukturering av studiene for å møte rekrutterings-svikten, se avsnitt 2.2.
Innen IT-fag har søkningen til informatikk igjen tatt seg noe opp, etter en periode med stor nedgang. Også nye satsninger innen digital medieproduksjon og IT-ledelse har vært populære blant søkerne.
Høgskolen har svært høy søkning til studiene ved Akademi for scenekunst med 111 søkere fra 12 land til de 13 studieplassene. Disse bachelorstudiene har egne opptaksprøver og organiseres ikke gjennom Samordna opptak.
Gjennom lokalt opptak kan det også vises til gode søkertall i flere studier. Dette gjelder spesielt masterstudiene i organisasjon og ledelse og spesialpedagogikk, som begge har over 100 søkere til hhv. 30 og 23 studieplasser, og praktisk-pedagogisk utdanning, med 325 søkere til 100 plasser. Masterstudium i informatikk hadde i 2006 nedgang i søkertallet, trolig som følge av bedre tider i arbeidsmarkedet i IT-bransjen og færre studenter i de aktuelle grunnstudiene.
Det totale opptaket er økt fra 1.774 personer i 2005 til 1.811 personer i 2006, en økning på 2 %. For sektoren som helhet viser opptakstallene en nedgang på 1,5 %.
I Aktivitetsplanen for 2006 er det fastsatt måltall for opptak. Tabellen nedenfor viser det faktiske opptaket for hver avdeling sammenliknet med måltallet.
Tabell 2. Opptak 2006 i forhold til måltall - heltidsekvivalenter
|
Avdeling |
Opptaksmål |
Faktisk opptak |
Oppfyllelsesgrad |
|
Akademi for scenekunst |
12 |
13 |
108 % |
|
Helse- og sosialfag |
409 |
418 |
102 % |
|
Informasjonsteknologi |
165 |
137 |
83 % |
|
Ingeniørfag |
135 |
147 |
109 % |
|
Lærerutdanning |
525 |
520 |
99 % |
|
Økonomi, språk og samfunnsfag |
310 |
319 |
103 % |
|
SUM |
1.556 |
1.554 |
100 % |
Opptakstallene viser ikke nødvendigvis de samme tendensene som søkertallene. I noen tilfeller med positiv utvikling i antall søkere, fortsetter opptakstallene likevel en nedadgående tendens. Dette er tilfelle for allmennlærerutdanning og informatikk, der det synes å være de nye opptakskravene som nå slår ut.
Størst økning i opptak finner vi innen helse- og sosialfagene der så å si alle studiene har et høyere opptak i 2006 enn i 2005. Et unntak er sykepleie, men der er nedgangen minimal.
Selv om antall primærsøkere til ingeniørstudiene viste en liten nedgang, er det totale opptaket til disse studiene økt, ikke minst takket være bygg. På den negative siden finner vi imidlertid fortsatt kjemi.
Når det gjelder masterstudiet i informatikk, viser opptaket en reduksjon, men dette var ventet idet man nå blant annet ser effektene av den svake søkningen til grunnstudiene i informatikk og innføring av karakterkrav (minimum C).
Det ble ikke foretatt opptak til deltid førskolelærerutdanning i 2006, og dette innebærer en nedgang i totalt antall opptatte til denne utdanningen. PPU viser fortsatt stabilt høye opptakstall, mens det er en nedgang i opptaket til års- og halvårsstudier.
Omleggingen av studiene i merkantile fagspråk har medført et større opptak til det nye studiet enn til de tre tidligere studiene. Det ser derfor ut til at det var riktig å foreta en slik omlegging. Innen økonomifagene er det en liten nedgang, det samme gjelder fortsatt enkelte av språkfagene.
Høgskolens markedsføring skjer hovedsakelig gjennom tiltak som er felles for alle studier. Det gjelder bruk av høgskolens nettsider, annonsering i aviser og utdanningsbilag, kinoreklame, utdannings-messer, skolebesøk og rådgiverseminarer. Tiltakene fra 2005 med deltakelse i et større antall utdanningsmesser og spesielle rekrutteringssider på nettet er videreført. I tillegg ble det produsert en film høsten 2005 som ble benyttet aktivt i rekrutteringen for studieåret 2006/2007. Sommeren 2006 produserte man ytterligere en film med hovedfokus på utbyggingen på Remmen. Denne er benyttet i markedsføringen for studieåret 2007/2008.
Spesielle tiltak har vært satt inn på rekruttering til tysk og tysk i lærerutdanningen. Dette har gitt gode resultater slik at søkningen nå må anses som tilfredsstillende. Utviklingen er blant annet grunnet i gode fjernundervisningstilbud og godt samarbeid med praksisfeltet.
Som følge av skjerpede opptakskrav til informatikkstudiene arrangerte Avdeling for informasjons-teknologi våren 2006 gratis forkurs i matematikk (2MX) for å kvalifisere søkere som kun hadde generell studiekompetanse. De fleste av deltakerne ble studenter ved høgskolen høsten 2006.
For øvrig har det vært en signifikant økning i søkertall til informatikk og dataingeniør i 2006. Imidlertid er det usikkert om det skyldes markedsføring/rekrutteringstiltak eller utviklingen i IT-bransjen.
Fortsatt er forkurs for ingeniørutdanning og TRESS (tresemesterordning) de viktigste rekrutteringstiltakene innen ingeniørfagene. Om lag 50 % av studentene rekrutteres via disse ordningene, hovedsakelig fra TRESS. Høgskolen søkte i 2006 om å få opprette ytterligere en klasse innen forkurs, men dette ble ikke innvilget av departementet.
Til forkurset søkte 211 personer mot 197 i 2005. Av disse ble 103 tatt opp. Det er en økning fra 97 i 2005.
I rekrutteringsarbeidet har det særlig vært fokusert på kvinner i tradisjonelle mannsstudier. Særlig ved Avdeling for ingeniørfag er det iverksatt tiltak blant annet med kvinnelige studenter som promoterer studiene i videregående skole. Høgskolen mottok i 2006 også midler gjennom RENATE til særskilte rekrutteringstiltak knyttet til jenter i realfag. Utviklingen over tid gir imidlertid ikke noe belegg for å si at disse tiltakene har lyktes.
Den planlagte utredningen knyttet til avklaring av merkevarebegrepet og vurdering av behov for differensiert markedsføring kom ikke i gang i 2006.
Tiltak 2007:
Gjennomføre en undersøkelse blant nye studenter ved studiestart som kan rette fokus mot studentenes viktigste informasjonskilder før de søker på studier ved HiØ, kvalitet i eget informasjonsarbeid og hvorfor studenter velger HiØ som studiested.
Ansvar: Markedsføringsutvalget, studieseksjonen og sentral kvalitetskoordinator.
1.2 Program- og undervisningskvalitet