Strykprosent og karakterfordeling

Strykprosenten har ligget rundt 9 % de siste årene. Den er høyere for egenfinansierte studier enn eksternfinansierte. Kvinnelige studenter har de siste fem årene hatt en strykprosent på ca. 8 %, mens de mannlige studentene har hatt en strykprosent på ca. 11 %. Det er noe variasjon i strykprosenten mellom de ulike avdelingene. Avdeling for ingeniørfag har den høyeste strykprosenten, mens Akademi for scenekunst ikke har stryk i sine emner på grunn av studienes egenart. Samlet for perioden 2002 – 2005 har gjennomsnittlig strykprosent for Høgskolen i Østfold vært omtrent som gjennomsnittet for statlige høgskoler. De siste tre årene har det imidlertid vært en negativ utvikling som gjør at vi i 2006 nå har en høyere strykprosent enn gjennomsnittet for sektoren (9 % mot 8,7 %). 

Når det gjelder karakterfordeling har høgskolen noe lavere andel av karakterene A til C (61 %) enn gjennomsnittet blant statlige høgskoler (65 %) og følgelig noe høyere andel av karakterene D til F. Internt er det Avdeling for informasjonsteknologi og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag som har høyest andel av karakterene A til C. Det er spesielt store avvik knyttet til karakteren A hvor ytterpunktene er Avdeling for helse- og sosialfag med 4 % og Avdeling for ingeniørfag med 15 %.

Fullførte studieprogram og gjennomføringsgrad

Tabell 3 viser at det har vært en nedadgående tendens i antall fullførte studieprogram de siste årene.

Tabell 3. Fullførte studieprogram (egenfinansiert) 2002 - 2006

En stor del av nedgangen kan trolig forklares med omlegging av studieprogrammer til hele bachelor- og masterstudier i forbindelse med innføring av Kvalitetsreformen. Fra 2005 til 2006 er det som følge av nedgang i antall studenter, Avdeling for informasjonsteknologi som har den største prosentvise nedgangen med 27 %. Avdeling for lærerutdanning har også en stor prosentvis reduksjon som hovedsakelig er knyttet til redusert opptak til for eksempel førskolelærer deltid, spesialpedagogikk 1 og enkelte halvårsenheter og årsstudier.

Ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag har det vært en økning med 22,5 %, blant annet som følge av en stor økning i antall som har fullført bachelor i frie emner. Det er en liten nedgang i vernepleierstudiet og sykepleie deltid. For øvrig er utviklingen innen helse- og sosialfagene stabil. Ved Avdeling for ingeniørfag er det en økning som følge av at første kull i Bachelor i teknologisk innovasjon og entreprenørskap ble ferdig i 2006. I ingeniørutdanningene er det en liten nedgang.

Enkelte av helse- og sosialfagsstudiene har sentralt gitte aktivitetskrav. Resultatene de siste 3 årene vises i tabell 9. Tabellen viser at det i 2006 er innenfor vernepleierutdanning der det er størst negativt avvik. Aktivitetskravet for sykepleie ble redusert i 2006 for å ta hensyn til redusert opptak. For 2006 har høgskolen som følge av dette klart å oppfylle aktivitetskravet.

Tabell 4. Aktivitetskrav i utvalgte studier

Som ledd i kvalitetsarbeidet i utdanningen er det pålagt å utarbeide utdanningsplaner for hver student der det blant annet fastsettes mål for den enkeltes årlige studiepoengsproduksjon. Figur 7 viser forholdet mellom planlagt studiepoengsproduksjon i henhold til disse planene og den faktiske produksjonen i bachelorutdanningene, PPU og to av masterutdanningene.

Som følge av overgangen fra M-STAS til FS er det første gang disse data blir rapportert. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere utvikling. 

Best samsvar mellom planer og faktisk produksjon er det i barnevernspedagogutdanning og sosionomutdanning med 95 %. Størst negativt avvik er det i matematisk-naturvitenskaplige fag. Masterstudiet i informatikk er det studieprogrammet som har dårligst samsvar mellom planer og faktisk produksjon med 54 %. Her viser det seg at studentene i stor grad tar studiet ved siden av hel- eller deltidsjobb, og at dette ikke i tilstrekkelig grad har ført til justering av planlagt produksjon.

Studiepoengsproduksjon

Høgskolens samlede studiepoengsproduksjon er redusert fra 2005 til 2006 både når det gjelder egenfinansierte studier og eksternfinansierte studier. Målsetting for samlet studiepoengsproduksjon (ny produksjon og gjentak) var 3.300 60-poengsenheter, mens resultatet ble 3.131.

Tabell 5 viser den delen av høgskolens studiepoengsproduksjon som gir uttelling i finansieringsmodellen. Produksjonen er redusert fra 2.900,1 i 2005 til 2.791,2 i 2006.

Tabell 5. Studiepoengsproduksjon (egenfinansiert) 2002 – 2006 – 60-studiepoengsenheter

Det har vært nedgang i alle avdelinger med unntak av Avdeling for informasjonsteknologi der det hovedsakelig er det nye kullet i Digital medieproduksjon som bidrar til en positiv utvikling, mens studiepoengsproduksjonen i masterstudiet i informatikk er redusert som følge av redusert opptak.

Reduksjonen ved Akademi for scenekunst skyldes i sin helhet flytting av tidspunkt for eksamensavvikling.

I helse- og sosialfagene er det innen sykepleie og vernepleie reduksjonen er størst. For sykepleie skyldes dette hovedsakelig utfasing av deltidsstudiet i 2006. Den negative utviklingen er motvirket av økt studiepoengsproduksjon for videreutdanningene.

Innen ingeniørstudiene ved Avdeling for ingeniørfag er det nedgang på alle linjer med unntak av kjemi som har en liten økning i sin produksjon. Reduksjonen skyldes delvis flytting av eksamenstidspunkt for enkelte emner og delvis flytting av dataingeniørstudentene til Halden. Avdelingens negative utvikling er motvirket av økt studiepoengsproduksjon som følge av tre hele kull i Teknologisk innovasjon og entreprenørskap.

Mens førskolelærerutdanning har en økning i produksjon med 5 % som følge av økt opptak og PPU øker med 16 %, viser utviklingen i allmennlærerutdanning en kritisk reduksjon. Reduksjonen er knyttet til redusert opptak og omlegging av utdanningen fra ett til to valgfrie år med flytting av studiepoengs-produksjon til halvårsenheter og årsstudier. I tillegg kan det synes som at det i 2005 var en opphopning av antall studiepoeng/eksamener som gjelder flere år, slik at studiepoengsproduksjonen var unormalt høy. Studiepoengsproduksjonen i Master i spesialpedagogikk har økt som følge av hyppigere opptaksfrekvens.

Ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag er det en mindre generell nedgang i tråd med utviklingen i antall studenter. Innen samfunnsfag/økonomi har det vært reduksjon som følge av redusert opptak og avvikling av studietilbud. Dette er motvirket av økning i studiepoengsproduksjon innenfor språkfagene som følge av lavere strykprosent og opphopning av eksamensavvikling.

Tabell 6. Studiepoengsproduksjon per student (egenfinansiert) 2002 - 2006

Selv om det har vært noe nedgang i studiepoengsproduksjonen per student fra 2005 til 2006 47,0 til 46,5, har resultatet vært vesentlig bedre enn resultatmålet på 43,0. Høgskolen ligger noe over gjennomsnittet for de statlige høgskolene.

Det er store forskjeller i studiepoengsproduksjon per student mellom de ulike avdelingene. Akademi for scenekunst ligger normalt svært tett opp til 60 studiepoengsenheter per student og Avdeling for helse- og sosialfag har også høy produksjon. Avdeling for informasjonsteknologi har den laveste studiepoengsproduksjonen per student og har i motsetning til de øvrige avdelingene hatt en negativ utvikling fra 2002 - 2005. En årsak til dette kan være en svakere inntakskvalitet (karakterpoeng). I 2006 opplevde avdelingen imidlertid en forbedring. Det samme gjorde Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag.

Tiltak for å forbedre gjennomstrømming

Et av tiltakene i aktivitetsplanen (tiltak 11) omhandlet gjennomstrømming. Erfaringene fra analysen om gjennomstrømming ved Avdeling for lærerutdanning skulle legges til grunn for tilsvarende analyser ved de andre avdelingene. Analysen ble sendt til samtlige avdelinger i forbindelse med planseminaret som ble gjennomført i 2006. Så langt har imidlertid ikke de øvrige avdelingene fulgt opp tiltaket i Aktivitetsplanen og gjennomført liknende analyser.

Det arbeides likevel aktivt i avdelingene med å bedre gjennomstrømmingen. Avdelingene analyserer gjennomstrømmingen både i forhold til strykprosent i enkeltemner og frafall og forsinkelser i hele studieløp. Det iverksettes mange ulike tiltak for å forbedre gjennomstrømmingen.

I de tilfeller hvor mange studenter vurderes å ha startet med lav kompetanse/utilstrekkelig kunnskapsnivå tilbys forkurs. Eksempler på dette er forkurs i bruk av PC og Office-programmer samt forkurs i matematikk ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag. For å redusere frafall og forsinkelser tilbys ekstra oppfølging av studentene gjennom individuell oppfølging. I enkelte tilfeller foretas omlegginger i studieplanen og det pedagogiske opplegget. Eksempler på endringer i pedagogisk opplegg kan være økt grad av visualisering og demonstrasjon, underveistester og økt bruk av øvings- og veiledningstimer med faglærer/studentassistenter.

For å få til velfungerende studentgrupper for gruppearbeid benyttes ulike metoder for gruppesammensetning. Eksempler er sammensetning ut fra homogen innsats eller homogene forkunnskaper. Vurderingsformene er også gjenstand for evaluering og endringer.