Studieplan for utdanning i scenekunst,

linje for skuespill og linje for scenografi
3-årig bachelorstudium

180 studiepoeng

Godkjent av styret: 15.12.03

INNHOLDSFORTEGNELSE

Linje for scenekunst: 03

Linje for scenografi: 11

Studieplan for scenekunst, linje for skuespill

1. MÅL FOR STUDIET I SCENEKUNST

Studiet er en treårig profesjonsutdannelse i hendholdsvis skuespillkunst og scenografi. Målet er å utdanne spesialiserte scenekunstnere som kan kombinere ferdigheter, kunnskap og metoder fra konseptorientert billedkunst, med ferdigheter, teknikk og metoder både fra klassisk og moderne teater. Studiet krever at studentene deltar i komplekse eksperimentelle teaterproduksjoner såvel som i kontinuerlig ferdighetstrening. Det kreves at studentene opparbeider metodebevissthet i forhold til et mangfold av produksjonsprosesser. Det er et viktig mål å utdanne profesjonelle scenekunstnere som kan arbeide både kollektivt og selvstendig, og som har et reflektert og analytisk forhold til teatrets forskjellige uttrykksformer.

Studiets kunstneriske profil

Studiets kunstneriske profil er inspirert av internasjonal scenekunst hvor persepsjon av bilder, rom, lyd og kroppslighet er sentrale elementer. Scenekunst som eksperimenterer med klassikere og sammenstillinger av kunstartene, blir brukt som referanser for en åpen forståelse av hvor teaterkunstens utfordringer finnes i dag. Forskjellige former for samspill mellom scenografi (rom) og skuespill (mennesker og deres handlinger) er vesentlig i utdannelsen. Det er fokus på å opparbeide reelt kunstnerisk samarbeid mellom studentene og reelle og utfordrende møter mellom studenter og scenekunstnere fra flere forskjellige land og kunsttradisjoner.

2. LINJE FOR SKUESPILL

Linjen skal utdanne skuespillere som kan utøve presise kropp-, stemme- og animasjonsbaserte funksjoner, spille roller, arbeide med objekter, inngå i iscenesatte visuelle komposisjoner, samt video og film. Linjen for skuespill utdanner skuespillerne til både å arbeide selvstendig med scenekunstproduksjon og å fortolke roller eller rollefunksjoner i produksjoner iscenesatt av instruktører, koreografer eller andre scenekunstnere. Samarbeide med scenografistudentene inngår som en viktig del av studiet.

3. MÅLGRUPPE

Studiet henvender seg til kunst- og teaterinteresserte unge mennesker fra inn- og utland, som ønsker en bachelorutdanning i skuespillkunst. Bakgrunn fra teater- og performance arbeid kan være en fordel, men er ikke en forutsetning for å søke om opptak.

4. OPPTAKSKRAV

Akademi for Scenekunst er fritatt fra krav om generell studiekompetanse. Det er utarbeidet egne rettningslinjer for opptak. Vurderingskriteriet for opptak er kunstnerisk talent, og dette vurderes gjennom opptaksprøver. Alle søkere blir innkalt til opptaksprøve. Den internasjonale profilen ved studiet gjør at det ikke er krav om norskkunnskaper. Det forventes det imidlertid at ikke-skandinaviske studenter tilegner seg norsk på forståelsesnivå i løpet av studiets første år.

Opptaksprøvene

Skjema for søknad om opptak blir lagt ut på Akademiets webside i begynnelsen av studieåret. Man kan også få skjemaer for søknad om opptak direkte fra Akademi for Scenekunst.

Den første prøven består i at søkeren velger én av to gitte oppgaver og forbereder en 3- minutters presentasjon. Søkeren får anvist et tidspunkt hvor presentasjonen kan vises for fagjuryen.

Fagjuryen består av akademiets dekan, linjeleder for skuespillutdanningen, en fast tilknyttet faglærer, en ekstern scenekunstner og en studentrepresentant (observatør). Juryens faglige skjønn kan ikke overprøves.

Etter visningen følger en kort samtale om arbeidet. Varighet til sammen maksimum 10 minutter. Herfra velger juryen et antall søkere som får anledning til å gå videre til annen prøve. I den første prøven legges det vekt på scenisk nærvær, komposisjonsevne og bevissthet om egen arbeidsprosess.

Den andre prøven består av et dagsprogram hvor det inngår individuelle øvelser, gruppeøvelser, og tester av kropp, stemme og evne til konstruktivt samarbeid, spill og samspill, ledet av medlemmer i juryen. Her legges det vekt på fysisk og stemmemessig fleksibilitet og presisjon, evne til å løse konkrete oppgaver kreativt og samarbeidsevne.

Den tredje prøven består av et nytt endagsprogram, hvor testene fortsetter og utvides med spesielt tilrettelagte øvelser som juryen setter sammen etter å ha vurdert kandidatenes evner i de to første prøvene. Her skjerpes kravene fra første- og andreprøven, samt at evnen til å motta instruksjon og undervising vurderes.

5. STUDIETS INNHOLD OG ORGANISERING

Studiet har fire hovedemner. Hovedemnene er tilrettelagt i mindre komponenter som fordeles i studieperioder. Til hver studieperiode blir det forventet at studenten forbereder seg og holder seg orientert om litteratur, video, nettsteder og annet relevant læringsmateriale. I noen perioder gis det konkrete studieoppgaver, som danner grunnlag for godkjenningen av studieperioden.

Studiepoeng oppnås ved studieårets utgang ved at studenten har bestått alle hovedemnets komponenter. Hvert hovedemne tilbys slik at det tidsmessig og omfangsmessig svarer til følgende studiepoeng i den treårige bachelorutdannelsen:

Ferdigheter ( til sammen 60 studiepoeng )

Metoder (til sammen 30 studiepoeng )

Laboratorier (til sammen 60 studiepoeng )

Forestillinger (til sammen 30 studiepoeng)

Samlet gir bachelorstudiet 180 studiepoeng.

Scenekunstutdanningens to linjer er strukturelt sett nesten like, men linjene er tilrettelagt på forskjellig måte når det gjelder ferdigheter, arbeidsformer og evalueringsformer. Undervisingen foregår i noen perioder på tvers av linjene.

Ved studiets start får hver student en porteføljemappe. Ved semesterstart får hver student utlevert en detaljert semesterplan med mål og innholdsbeskrivelser for hver studieperiode, samt en liste over hvilke hoved- og delemner som tilbys i løpet av semesteret. Studenten skal selv sørge for å få underviserens underskrift med bestått/ikke-bestått etter avslutningen av hver studieperiode. Studenten får ved avslutningen av hvert studieår godskrevet sine studiepoeng ved å dokumentere at alle studieperioder er bestått.

Undervisningen tilrettelegges normalt for ett år av gangen. Semesterplanene betraktes som en progresjonssikring og som en kontrakt mellom Akademi for Scenekunst og hver enkelt student. Planen beskriver studieperiodens mål og hva som kreves av studentene for å bestå studieperiodene. Akademiet planlegger normalt for ett studieår av gangen for å sikre det relative mengdeforholdet mellom de fire hovedemnene ferdigheter, metoder, laboratorier og forestillinger som svarer til studiepoengene.

Tilretteleggingen av hvert studieår skjer dels ut fra en vurdering av studentenes progresjon og behov, dels ut fra hvilke kunstfaglig interessante lærekrefter akademiet kan tiltrekke seg, og dels som en konstant vurdering av forholdet mellom tradisjon og aktualitet i scenekunsten. Hvert år planlegges slik at det stilles stadig større krav til individuell selvstendighet og profesjonalitet i samarbeide med andre.

Den kontinuerlige ferdighetstreningen og metodeundervisningen ivaretas for det meste av fast tilknyttete kunstnere. Laboratorier og produksjoner ledes som regel av gjestende scenekunstnere. For å sikre samsvar mellom semesterplaner og undervisingsinnhold, skriver linjelederne eller dekanen kunstnerisk-pedagogiske kontrakter med alle som underviser eller iscenesetter ved Akademi for Scenekunst.

6. UNDERVISNINGSFORMER

Undervisningen veksler mellom klasseundervising, gruppeundervising, individuell undervising, veiledning, instruksjon, forelesninger, diskusjon og debatt, selvstudium og praktisk oppgaveløsning. Det gis oppgaver og selvstendige prosjekter som forventes løst utenfor undervisningstiden. Det undervises på engelsk og norsk. Skuespillerne bruker engelsk eller eget språk i rollestudier og i produksjoner.

All undervising er obligatorisk.

7. SCENEKUNSTSTUDIETS INNHOLD

Studiets fire hovedemner er:

A. METODER

Kunst- og teaterteori

Teateranalyse

Konseptutvikling

Prosjektplanlegging

B. FERDIGHETER

Komposisjon

Improvisasjon

Kropp

Stemme

C. LABORATORIER

Multimedia

Rom

Lys

Lyd

D. FORESTILLINGER

Instruktørstyrte forestillinger

Selvstendige forestillinger

7. A. METODER

Hovedemnet METODER inneholder komponentene kunst - og teaterteori, teateranalyse, konseptutvikling og prosjektplanlegging.

Hovedemnet utgjør samlet 30 studiepoeng (10 studiepoeng pr. år).

Komponenten kunst - og teaterteori skal gi historisk og aktuell kunnskap om kultur, kunst, teater, litteratur, filosofi og dramatikk. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne relatere eget arbeid til historisk og nåtidig kunstpraksis og tenkning.

Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, diskusjon og debatt.

Evaluering: Bestått / ikke-bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

Komponenten teateranalyse skal gi studentene analytiske erfaringer og redskaper til å kunne forstå oppbygging, struktur og dramaturgiske prinsipper i egne og andres tekster og forestillinger. Gjennom ekskursjoner og møter med nasjonal og internasjonal scenekunst, og gjennom forelesninger, oppgaver og diskusjoner skal studentene lære å beskrive og analysere scenekunstens prosesser og produkter. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne orientere seg ved hjelp av faglitteratur og aktiv bruk av andre medier og dermed oppnå et reflektert og analytisk forhold til scenekunst.

Undervisningsform: forelesninger, oppgaver og diskusjoner.

Evaluering: Bestått / ikke-bestått basert på vurdering avaktiv tilstedeværelse, samt nivå for refleksjon over studerte tekster eller verk.

Komponenten konseptutvikling skal gi studentene kunnskap om hvordan man skaper og utvikler tekster og annet forestillingsrelatert materiale for scenisk produksjon. Evnen til å utvikle konsepter bygger på ferdigheter i produksjon og analyse, dramaturgi, system- og strategitenkning. Målet for undervisningen er å lære å konstruere, artikulere og formidle bærende konsepter for egne prosjekter.

Undervisningsform: kurs, forelesninger, laboratorier.

Evaluering: Bestått / ikke-bestått basert på skriftlig/muntlig refleksjon og/eller scenisk presentasjon av prosjekter.

Komponenten prosjektplanlegging behandler temaer som administrasjon, kostnadsvurdering, rettighetsproblematikk og logistikk, og skal gi grunnlag for å kunne gjennomføre forestillingsrelaterte produksjonsprosesser. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere skriftlige søknader om produksjonsstøtte og bli kjent med et utvalg prinsipper for administrasjon av kollektive produksjonsprosesser.

Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, oppgaver og diskusjon.

Evaluering: bestått / ikke-bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse og refleksjonsnivå.

7. B. FERDIGHETER

Hovedemnet FERDIGHETER inneholder komponentene komposisjon, improvisasjon, kropp og stemme. Hovedemnet utgjør samlet 60 studiepoeng

(20 studiepoeng pr. år).

Komponenten komposisjon inneholder forståelse for komposisjonsprinsipper og kompetanse i å arbeide med scenekunst som en sammenstilling (komposisjon) av forskjellige elementer. Komposisjonstreningen tar utgangspunkt i å lære å skape forestillinger gjennom analyse, generering av scenisk materiale, improvisasjon, figurarbeid og å lære å utvikle dette til sceniske komposisjoner og forestillinger. Målet for undervisningen er at studentene skal lære å anvende tematiske og formale komposisjonsprinsipper individuelt og sammen med andre.

Undervisningsform: kurs, oppgaver og laboratorier.

Evaluering: bestått / ikke-bestått basert på vurdering av arbeidsresultater.

Komponenten improvisasjon skal øve opp skuespillernes evne til å skape handlinger og situasjoner, arbeide med objekter, rom, lyd, tempo og rytme gjennom improvisasjon, fiksering og analyse. Studentene skal også oppøve ferdigheter i å fortolke og skape roller og situasjoner i dramatisk handling og dialog. Målet for undervisningen er at studentene både skal kunne spille en karakterer som utvikler seg i en gjennomgående handling og forstå kropp og figur som materiale i visuelt orienterte forestillinger.

Undervisningsform: øvelser og oppgaver som integreres i laboratorier og produksjoner.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse og samtale om studieprogresjon.

Komponenten kropp deles normalt inn i mindre komponenter som dans, akrobatikk og andre spesialiserte teknikker for kroppsbevissthet. Komponenten skal gi profesjonell trening i kroppsbevissthet og kroppskommunikasjon gjennom rytme, styrke, smidighet, bevegelighet, mot og utholdenhet. Studentene skal lære pusteteknikk, bruk av sentrum og tyngdekraft for å forstå eget kroppsuttrykk Målet for undervisningen er at studentene skal opparbeide et profesjonelt nivå i å bruke kroppen som nyansert kunstnerisk materiale.

Undervisningsform: øvelser, kontinuerlig undervisning

Evaluering: bestått / ikke-bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

Komponenten stemme inndeles normalt i mindre komponenter som sang, stemmebruk og teksttolkning og dialogarbeid. Komponenten stemme skal gi en fysiologisk forståelse for stemme, resonans og klang gjennom sang, stemmetrening og tekstformidling. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne synge og tale, opparbeide ferdigheter i å bruke vokale uttrykk som kunstnerisk objekt (tekst som fonetisk oppstykket lyd, primallyder m.v.) samt ferdigheter i å samordne kropp og lyd.

Undervisningsform: øvelser, kontinuerlig undervisning

Evaluering: bestått /ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

7. C. LABORATORIER

Hovedemnet inneholder komponentene multimedia, rom, lys og lyd og utgjør samlet 60 studiepoeng (20 studiepoeng pr. studieår).

Komponenten multimedia skal gi en teknologisk og estetisk forståelse for ulike teknologibaserte mediers potensial som integrerte formelementer i en forestilling. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne gjøre bruk av ulike former for digital og analog teknologi som kunstneriske elementer i egne forestillinger.

Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

Komponenten rom skal utvikle teknikker og forståelse for handling i rom gjennom praktisk og analytisk utprøving av rommets, bevegelsens og objektets potensiale. Målet for laboratorieundervisningen er at studentene skal kunne lære å kommunisere med rom og objekter som vesentlige kunstneriske elementer.

Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

Komponenten lys skal gi kjennskap til lys som romdannende og formgivende element. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lysets muligheter, sette enkelt lys selv, og kunne ha en kvalifisert kommunikasjon med profesjonelle lysteknikere, lysdesignere og instruktører.

Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter i modell og full skala.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

Komponenten lyd skal gi kunnskaper om analog og computerbasert lydproduksjon og lyd som integrert del av en scenisk produksjon. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lydens funksjoner og muligheter, kunne komponere enkle lydbilder selv, og kunne ha en kvalifisert kommunikasjon med profesjonelle lydteknikere, lyddesignere og komponister.

Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter.

Evaluering: bestått /ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

7. D. FORESTILLINGER

Hovedemnet inneholder komponentene instruktørstyrte forestillinger og selvstendige forestillinger og utgjør samlet 60 studiepoeng (20 studiepoeng pr. år)

Komponenten instruktørstyrte forestillinger baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å inngå i iscenesatte produksjoner. Målet for undervisningen er at skuespillstudentene skal lære å skape og presentere roller eller andre former for scenefunksjoner innenfor et regikonsept. Scenografstudentene skal være i stand til å utvikle et visuelt univers eller konsept i samarbeide med en instruktør.

Undervisningsform: iscenesettelse (linje for skuespill), samarbeide med instruktør (linje for scenografi).

Evaluering: bestått / ikke-bestått basert på forestillingspresentasjon eller presentasjon av scenografikonsept.

Komponenten selvstendige forestillinger baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å arbeide selvstendig med scenekunst. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere og realisere en forestilling, eksempelvis ved å iscenesette medstudenter, ved å skape en video, skrive et stykke, komponere et site-specific verk eller produsere et kunstnerisk produkt i en annen form.

Undervisningsform: selvstudie med veiledning.

Evaluering: bestått/ ikke-bestått basert på presentasjon.

8. EVALUERING

Det skal være en faglig begrunnet sammenheng mellom de kriterier som legges til grunn ved tilbud om studieplass og den senere evaluering av studentens progresjon i studiet. Hver studieperiode avsluttes med en kort evaluering. Linjeleder og/eller dekan og den som har vært ansvarlig for undervisningen i den aktuelle studieperioden vurderer den enkelte students arbeid til bestått eller ikke-bestått. Produksjoner og større laboratoriearbeider evalueres med en kort skriftlig eller muntlig respons fra underviseren til hver student. Evalueringen bistås av linjeleder eller dekan.

Den kontinuerlige treningen innenfor hovedemnet Ferdigheter evalueres ved semesterslutt av linjeleder og den enkelte underviser.

Utenforstående eller gjestende scenekunstnere kan inviteres til å se forestillinger og komme med kommentarer til studentene. Den individuelle innsatsen og progresjonen i forhold til målsettingen for studiet evalueres av linjeleder ved avslutningen av hvert semester. I tillegg har linjelederen hvert semester minimum en individuell samtale med hver student om den generelle studieprogresjonen. Evalueringene og samtalene inngår som vesentlige elementer i studentens individuelle utdanningsplan.

I tilfelle av sykefravær eller ikke-beståtte studieperioder, kan akademiet gi spesielt tilrettelagte ekstraoppgaver, som studenten kan å få vurdert av linjelederen. Denne muligheten gis maksimalt to ganger innenfor et hovedemne.

Studiepoengene oppnås etter hvert fullførte studieår. Normalt kreves det at hvert studieår skal være bestått før studentene starter på et nytt studieår. En student som slutter før fullført studieår kan få en skriftlig attest på hvilke hovedemner og undervisningsperioder vedkommende har bestått. I tilfelle en student forlater utdanningen før normert tid, kan vedkommende søke om å få vurdert oppnådde studiepoeng skjønnsmessig når akademiet forlates.

9. PENSUM

Studiet er ikke basert på et fast pensum. Hovedemnene ferdigheter, laboratorier og forestillingsproduksjon er bygget på erfaringsbasert læring for begge linjer og studieplanens mengdefordeling og spesifisering av emner angir hvilke læringsprosesser studentene må gjennomgå. Hovedemnet metoder er av mer teoretisk karakter og vurderes ut fra aktiv tilstedeværelse og refleksjon. Henvisninger til litteratur, videomateriale, nettsteder, billedkunstkataloger, film, musikk og andre relevante referanser, blir gitt av studieperiodenes undervisere. Akademiet har et spesialisert fagbibliotek, og det sørges for at studentene kan være oppdaterte på det nasjonale og internasjonale scenekunstområdet.

Studieplan for scenekunst, linje for scenografi

1. MÅL FOR STUDIET I SCENEKUNST

Studiet er en treårig profesjonsutdannelse i hendholdsvis skuespillkunst og scenografi. Målet er å utdanne spesialiserte scenekunstnere som kan kombinere ferdigheter, kunnskap og metoder fra konseptorientert billedkunst, med ferdigheter, teknikk og metoder både fra klassisk og moderne teater. Studiet krever at studentene deltar i komplekse eksperimentelle teaterproduksjoner såvel som i kontinuerlig ferdighetstrening. Det kreves at studentene opparbeider metodebevissthet i forhold til et mangfold av produksjonsprosesser. Det er et viktig mål å utdanne profesjonelle scenekunstnere som kan arbeide både kollektivt og selvstendig, og som har et reflektert og analytisk forhold til teatrets forskjellige uttrykksformer.

Studiets kunstneriske profil

Studiets kunstneriske profil er inspirert av internasjonal scenekunst hvor persepsjon av bilder, rom, lyd og kroppslighet er sentrale elementer. Scenekunst som eksperimenterer med klassikere og sammenstillinger av kunstartene blir brukt som referanser for en åpen forståelse av hvor teaterkunstens utfordringer finnes i dag. Forskjellige former for samspill mellom scenografi (rom) og skuespill (mennesker og deres handlinger) er vesentlig i utdannelsen. Det er fokus på å opparbeide reelt kunstnerisk samarbeid mellom studentene og reelle og utfordrende møter mellom studenter og scenekunstnere fra flere forskjellige land og kunsttradisjoner.

2. LINJE FOR SCENOGRAFI

Linjen skal utdanne scenografer som kan utvikle konsepter for ulike former for scenekunst: fra komplekse teaterproduksjoner ved store teatre, til prosjekter for eksperimentelle rom-og tidsbaserte kunstuttrykk. Utdanningen legger stor vekt på å oppøve studentenes evne til presis visuell kommunikasjon ved bruk av tegninger, modeller og digitale medier. Samarbeide med skuespillerstudentene inngår som en viktig del av studiet.

3. MÅLGRUPPE

Studiet henvender seg til kunst- og teaterinteresserte i inn- og utland som har et ønske om å ta en bachelorutdanning i scenografi. Tidligere utdanning innen billedkunstfag er normalt en fordel.

4. OPPTAKSKRAV OG OPPTAKSPRØVER

Akademi for Scenekunst er fritatt fra krav om generell studiekompetanse. Det er utarbeidet egne retningslinjer for opptak. Vurderingskriteriet for opptak er kunstnerisk talent, og dette vurderes gjennom opptaksprøver. Alle kan søke om å komme til opptaksprøve. Den internasjonale profilen ved studiet gjør at det ikke er krav om norskkunnskaper. Det forventes at studentene lærer å forstå norsk i løpet av studiet.

Opptaksprøve

Opptaksprøven blir kunngjort i søknadspapirene på akademiets webside i begynnelsen av studieåret. Man kan også få søknadsskjemaer direkte fra Akademi for Scenekunst. Første prøve består i at kandidaten velger en av to gitte oppgaver i søknadsskjemaet. Besvarelsen sendes akademiet i form av tegninger, foto, video etc. I tillegg innsendes 10 lysbilder av annet kunstfaglig relevant materiale.

Fagjuryen består av akademiets dekan, linjeleder for scenografiutdanningen, en fast tilsatt faglærer, en ekstern scenograf og en studentrepresentant (observatør). Juryens faglige skjønn kan ikke overprøves. Den eksterne scenograf benyttes ikke i den første utvelgelsen av innsendt materiale.

Fagjuryen velger på basis av det innsendte materiale en gruppe som går videre til den andre prøven på akademiet. Utgangspunktet for utvalget er kandidatenes evne til formgiving og innlevelse i oppgaven.

Andre prøve er en tredagers workshop hvor kandidatene får ulike oppgaver som besvares i form av modeller og tegninger. I løpet av prøven testes kandidatenes formgivende evner mer spesifikt. Dessuten testes deres evner til tydelig uttrykk og kommunikasjonsvilje. I tillegg vurderes kandidatenes evne og vilje til læring og samhandling.

5. STUDIETS INNHOLD OG ORGANISERING

Studiet har fire hovedemner. Hovedemnene er tilrettelagt i mindre komponenter som fordeles i studieperioder. Til hver studieperiode blir det forventet at studenten forbereder seg og holder seg orientert om litteratur, video, nettsteder og annet relevant læringsmateriale. I noen perioder gis det konkrete studieoppgaver, som danner grunnlag for godkjenningen av studieperioden.

Studiepoeng oppnås ved studieårets utgang ved at studenten har bestått alle hovedemnets komponenter. Hvert hovedemne tilbys slik at det tidsmessig og omfangsmessig svarer til følgende studiepoeng i den treårige bachelorutdanningen:

Ferdigheter ( til sammen 60 studiepoeng )

Metoder (til sammen 30 studiepoeng )

Laboratorier (til sammen 60 studiepoeng )

Forestillinger (til sammen 30 studiepoeng)

Samlet gir bachelorstudiet 180 studiepoeng.

Scenekunstutdanningens to linjer er strukturelt sett nesten like, men linjene er tilrettelagt på forskjellig måte når det gjelder ferdigheter, arbeidsformer og evalueringsformer. Undervisingen foregår i noen perioder på tvers av linjene.

Ved studiets start får hver student en porteføljemappe. Ved semesterstart får hver student utlevert en detaljert semesterplan med mål og innholdsbeskrivelser for hver studieperiode, samt en liste over hvilke hoved- og delemner som tilbys i løpet av semesteret. Studenten skal selv sørge for å få underviserens underskrift med bestått/ikke-bestått etter avslutningen av hver studieperiode.

Studenten får ved avslutningen av hvert studieår godskrevet sine studiepoeng ved å dokumentere at alle studieperioder er bestått.

Undervisningen tilrettelegges normalt for et år av gangen. Semesterplanene betraktes som en progresjonssikring og som en kontrakt mellom Akademi for Scenekunst og hver enkelt student. Planen beskriver studieperiodens mål og hva som kreves av studenten for å bestå studieperiodene. Akademiet planlegger normalt for ett studieår av gangen for å sikre det relative mengdeforholdet mellom de fire hovedemnene ferdigheter, metoder, laboratorier og forestillinger som svarer til studiepoengene. Tilretteleggingen av hvert studieår skjer dels ut fra en vurdering av studentenes progresjon og behov, dels ut fra hvilke kunstfaglig interessante lærekrefter akademiet kan tiltrekke seg, og dels som en konstant vurdering av forholdet mellom tradisjon og aktualitet i scenekunsten. Hvert år planlegges slik at det stilles stadig større krav til individuell selvstendighet og profesjonalitet i samarbeide med andre.

Den kontinuerlige ferdighetstreningen og metodeundervisningen ivaretas for det meste av fast tilknyttete kunstnere. Laboratorier og produksjoner ledes som regel av gjestende scenekunstnere fra hele Europa. For å sikre samsvar mellom semesterplaner og undervisingsinnhold, skriver linjelederne eller dekanen kunstnerisk-pedagogiske kontrakter med alle som underviser eller iscenesetter ved Akademi for Scenekunst.

6. UNDERVISNINGSFORMER

Undervisingen veksler mellom klasseundervising, gruppeundervising, individuell undervising, veiledning, instruksjon, forelesninger, diskusjon og debatt, selvstudium og praktisk oppgaveløsning. Det gis oppgaver og selvstendige prosjekter som forventes løst utenfor undervisningstiden. Det undervises på engelsk og norsk. Skuespillerne bruker engelsk eller eget språk i rollestudier og i produksjoner.

All undervising er obligatorisk.

7. SCENEKUNSTSTUDIETS INNHOLD

Studiets fire hovedemner er:

A. METODER

Kunst- og teaterteori

Teateranalyse

Konseptutvikling

Prosjektplanlegging

B. FERDIGHETER

Komposisjon

Tegning

Formgiving

Kostymedesign

C. LABORATORIER

Multimedia

Rom

Lys

Lyd

D. FORESTILLINGER

Instruktørstyrte forestillinger

Selvstendige forestillinger

7. A. METODER

Hovedemnet METODER inneholder komponentene kunst - og teaterteori, teateranalyse, konseptutvikling og prosjektplanlegging.

Hovedemnet utgjør samlet 30 studiepoeng (10 pr. år).

Komponenten kunst - og teaterteori skal gi historisk og aktuell kunnskap om kultur, kunst, teater, litteratur, filosofi og dramatikk. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne relatere eget arbeid til historisk og nåtidig kunstpraksis og tenkning.

Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, diskusjon og debatt.

Evaluering: Bestått / ikke-bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

Komponenten teateranalyse skal gi studentene analytiske erfaringer og redskaper til å kunne forstå oppbygging, struktur og dramaturgiske prinsipper i egne og andres tekster og forestillinger. Gjennom ekskursjoner og møter med nasjonal og internasjonal scenekunst, og gjennom forelesninger, oppgaver og diskusjoner, skal studentene lære å beskrive og analysere scenekunstens prosesser og produkter. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne orientere seg ved hjelp av faglitteratur og aktiv bruk av andre medier og dermed oppnå et reflektert og analytisk forhold til scenekunst.

Undervisningsform: forelesninger, oppgaver og diskusjoner.

Evaluering: Bestått / ikke-bestått basert på vurdering avaktiv tilstedeværelse, samt nivå for refleksjon over studerte tekster eller verk.

Komponenten konseptutvikling skal gi studentene kunnskap om hvordan man skaper og utvikler tekster og annet forestillingsrelatert materiale for scenisk produksjon. Evnen til å utvikle konsepter bygger på ferdigheter i produksjon og analyse, dramaturgi, system- og strategitenkning. Målet for undervisningen er å lære å konstruere, artikulere og formidle bærende konsepter for egne prosjekter.

Undervisningsform: kurs, forelesninger, laboratorier.

Evaluering: Bestått / ikke-bestått basert på skriftlig/muntlig refleksjon og/eller scenisk presentasjon av prosjekter.

Komponenten prosjektplanlegging behandler temaer som administrasjon, kostnadsvurdering, rettighetsproblematikk og logistikk, og skal gi grunnlag for å kunne gjennomføre forestillingsrelaterte produksjonsprosesser. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere skriftlige søknader om produksjonsstøtte og bli kjent med et utvalg prinsipper for administrasjon av kollektive produksjonsprosesser.

Undervisningsform: forelesninger, selvstudium, oppgaver og diskusjon.

Evaluering: bestått / ikke-bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse og refleksjonsnivå.

7. B. FERDIGHETER

Hovedemnet FERDIGHETER inneholder komponentene komposisjon, tegning, formgiving og kostymedesign. Hovedemnet utgjør samlet 60 studiepoeng ( 20 studiepoeng. pr. år)

Komponenten komposisjon inneholder forståelse for komposisjonsprinsipper og kompetanse i å arbeide med scenekunst som en sammenstilling (komposisjon) av forskjellige elementer. Komposisjonstreningen tar utgangspunkt i å lære å skape forestillinger gjennom analyse, generering av scenisk materiale, improvisasjon, figurarbeid og å lære å utvikle dette til sceniske komposisjoner og forestillinger. Målet for undervisningen er at studentene skal lære å anvende tematiske og formale komposisjonsprinsipper individuelt og sammen med andre.

Undervisningsform: kurs, oppgaver og laboratorier.

Evaluering: bestått / ikke-bestått basert på vurdering av arbeidsresultater.

Komponenten tegning skal inneholde kunstneriske disipliner som anatomi, perspektiv og fargelære, samt teknisk tegning. Komponenten skal trene studenten i å bruke tegning som presist, formidlende og analyserende redskap. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne beskrive klart og kommuniserbart konstruksjoner, kostymer og romlige konsepter ved hjelp av tegning.

Undervisningsform: kurs og praktiske øvelser, kontinuerlig undervisning.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse og dokumentasjon.

Komponenten formgiving skal oppøve bevissthet om romlige problemstillinger og rom som kommunikasjon. Videre skal studiefeltet gi en innføring i modellbygging og computerbasert tegning. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne artikulere rom og form på en konsis måte.

Undervisningsform: kurs og praktiske øvelser.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse og dokumentasjon.

Komponenten kostymedesign skal gi kunnskaper om kostymet som dramaturgisk og formalt formidlende element i en forestilling. Målet for undervisningen er at studentene skal være i stand til å utvikle og tegne kostymer som et integrert element i et scenografisk univers.

Undervisningsform: kurs og integrert i arbeidet med forestillingsproduksjoner.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på arbeidsresultater.

7. C. LABORATORIER

Hovedemnet inneholder komponentene multimedia, rom, lys og lyd og utgjør samlet 60 studiepoeng pr. år (20 studiepoeng pr. studieår).

Komponenten multimedia skal gi en teknologisk og estetisk forståelse for ulike teknologibaserte mediers potensial som integrerte formelementer i en forestilling. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne gjøre bruk av ulike former for digital og analog teknologi som kunstneriske elementer i egne forestillinger.

Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

Komponenten rom skal utvikle teknikker og forståelse for handling i rom gjennom praktisk og analytisk utprøving av rommets, bevegelsens og objektets potensiale. Målet for laboratorieundervisningen er at studentene skal kunne lære å kommunisere med rom og objekter som vesentlige kunstneriske elementer.

Undervisningsform: praktiske kurs og eksperimenter.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

Komponenten lys skal gi kjennskap til lys som romdannende og formgivende element. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lysets muligheter, sette enkelt lys selv, og kunne ha en kvalifisert kommunikasjon med profesjonelle lysteknikere, lysdesignere og instruktører.

Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter i modell og full skala.

Evaluering: bestått / ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

Komponenten lyd skal gi kunnskaper om analog og computerbasert lydproduksjon og lyd som integrert del av en scenisk produksjon. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne forstå lydens funksjoner og muligheter, kunne komponere enkle lydbilder selv, og kunne ha en kvalifisert kommunikasjon med profesjonelle lydteknikere, lyddesignere og komponister.

Undervisningsform: kurs og praktiske eksperimenter.

Evaluering: bestått /ikke- bestått basert på vurdering av aktiv tilstedeværelse.

7. D. FORESTILLINGER

Hovedemnet inneholder komponentene instruktørstyrte forestillinger og selvstendige forestillinger og utgjør samlet 60 studiepoeng (20 studiepoeng pr. år)

Komponenten instruktørstyrte forestillinger baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å inngå i iscenesatte produksjoner. Målet for undervisningen er at skuespillstudentene skal lære å skape og presentere roller eller andre former for scenefunksjoner innenfor et regikonsept. Scenografstudentene skal være i stand til å utvikle et visuelt univers eller konsept i samarbeide med en instruktør.

Undervisningsform: iscenesettelse (linje for skuespill), samarbeide med instruktør (linje for scenografi).

Evaluering: bestått / ikke-bestått basert på forestillingspresentasjon eller presentasjon av scenografikonsept.

Komponenten selvstendige forestillinger baserer seg på kompetanse fra alle studieområdene, og skal gi øvelse i å arbeide selvstendig med scenekunst. Målet for undervisningen er at studentene skal kunne formulere og realisere en forestilling, eksempelvis ved å iscenesette medstudenter, ved å skape en video, skrive et stykke, komponere et site-specific verk eller produsere et kunstnerisk produkt i en annen form.

Undervisningsform: selvstudie med veiledning.

Evaluering: bestått/ ikke- bestått basert på presentasjon.

8. EVALUERING

Det skal være en faglig begrunnet sammenheng mellom de kriterier som legges til grunn ved tilbud om studieplass og den senere evaluering av studentens progresjon i studiet. Hver studieperiode avsluttes med en kort evaluering. Linjeleder og/eller dekan og den som har vært ansvarlig for undervisningen i den aktuelle studieperioden vurderer den enkelte students arbeid til bestått eller ikke-bestått. Produksjoner og større laboratoriearbeider evalueres med en kort skriftlig eller muntlig respons fra underviseren til hver student. Evalueringen bistås av linjeleder eller dekan.

Den kontinuerlige treningen innenfor hovedemnet Ferdigheter evalueres ved semesterslutt av linjeleder og den enkelte underviser.

Utenforstående eller gjestende scenekunstnere kan inviteres til å se forestillinger og komme med kommentarer til studentene. Den individuelle innsatsen og progresjonen i forhold til målsettingen for studiet evalueres av linjeleder ved avslutningen av hvert semester. I tillegg har linjelederen hvert semester minimum en individuell samtale med hver student om den generelle studieprogresjonen.

I tilfelle av sykefravær eller ikke-beståtte studieperioder, kan akademiet gi spesielt tilrettelagte ekstraoppgaver, som studenten kan å få vurdert av linjelederen. Denne muligheten gis maksimalt to ganger innenfor et hovedemne.

Studiepoengene oppnås etter hvert fullførte studieår. Normalt kreves det at hvert studieår skal være bestått før studentene starter på et nytt studieår. En student som slutter før fullført studieår, kan få en skriftlig attest på hvilke hovedemner og undervisningsperioder vedkommende har bestått. I tilfelle en student forlater utdanningen før normert tid, kan vedkommende søke om å få vurdert oppnådde studiepoeng skjønnsmessig når akademiet forlates.

9. PENSUM

Studiet er ikke basert på et fast pensum. Hovedemnene ferdigheter, laboratorier og forestillingsproduksjon er bygget på erfaringsbasert læring for begge linjer og studieplanens mengdefordeling og spesifisering av emner angir hvilke læringsprosesser studentene må gjennomgå. Hovedemnet metoder er av mer teoretisk karakter og vurderes ut fra aktiv tilstedeværelse og refleksjon. Henvisninger til litteratur, videomateriale, nettsteder, billedkunstkataloger, film, musikk og andre relevante referanser, blir gitt av studieperiodenes undervisere. Akademiet har et spesialisert fagbibliotek, og det sørges for at studentene kan være oppdaterte på det nasjonale og internasjonale scenekunstområdet.