Studentsamskipnaden Studentliv Om websiden Tilpass Utskriftsvennlig English

Studiesøker Student Ansatt Media

Studier

Forskning og utvikling

Om Høgskolen

Bibliotek
Studieplaner / Studieplaner - forside / 2004 - 2005 / Studieplaner - avd. for lærerutdanning / Allmennlærerutdanning / IKT for lærere /





Søk i:













IKT for lærere
Skriv ut Sideoversikt

 

IKT for lærere

30 studiepoeng
Viderutdanning for lærere
Godkjent Av: Eystein Arntzen, avdelingsleder ved avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold Dato: 26. 06. 2004
Endret Av: Dato:
MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV
STUDIETS VARIGHET OG OMFANG
MÅL FOR STUDIET
ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER
PRAKSISOPPLÆRING
VURDERINGSFORMER
PENSUM- /LITTERATURLISTE
EMNE 101 INNFØRING I IKT
Forkunnskaper
Tid
Mål
Innhold
Organisering
Praksis
Arbeidskrav
Vurdering
Litteratur
EMNE 102 PEDAGOGISK BRUK AV IKT OG IKT I SAMFUNNSPERSPEKTIV
Forkunnskaper
Tid
Mål
Innhold
Organisering
Praksis
Arbeidskrav
Vurdering
Litteratur

 

Målgruppe og opptakskrav

a. Målgruppe Lærere som ønsker videreutdanning, allmennlærerstudenter i 4. studieår
b. Opptakskrav Fullført lærerutdanning
 

Studiets varighet og omfang

a. Studiets nivå Påbyggingsstudium
b. Grad Lærerutdanning. Studiet kan også inngå i bachelorgrad.
 

Mål for studiet

a. Studiet kvalifiserer
og gir kompetanse for:

Studiet har fokus på IKT som verktøy for lærerarbeid og skal øke studentenes formelle og reelle IKT-kompetanse. Studiet skal gi innføring i faglig og pedagogisk bruk av IKT i undervisning og læring, samt sette slik bruk inn i et samfunnsperspektiv. Teoretiske og praktiske sider av studiet samordnes. Faglig og pedagogisk mestring av aktuelt teknisk utstyr og av nye arbeidsformer står særlig sentralt i studiets to største emner. Arbeidsformene i studieenheten skal være relevante for lærerarbeid i grunnskolen.

Etter fullført studium skal studentene:

  • kunne bruke IKT som verktøy i eget arbeid med undervisning og læring
  • ha utviklet ideer om bruk av IKT som hjelpemiddel i flere av skolefagene
  • kunne utføre installasjon, enkelt vedlikehold av IKT-utstyr
  • ha oversikt over faglig-pedagogiske egenskaper ved ulike typer IKT-utstyr
  • ha utviklet reflekterte kunnskaper om og holdninger til bruk av IKT i skole og opplæring
  • ha innsikt i IKT-teknologiers betydning i samfunn og arbeidsliv
 

Organisering, arbeids- og undervisningsformer

a. Beskrivelse av hvordan studiet er organisert

Studiet IKT for lærere 1 er organisert i to hovedemner:

Emne 101: ”Innføring i informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT)” – 15 studiepoeng – går i høstsemesteret
Emne 102: ”Pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv” - 15 studiepoeng – går i vårsemesteret

Arbeidsformene som anvendes i studiet skal være relevante for arbeidsoppgaver lærere står overfor i skole og opplæring. Arbeidsformer som vil bli brukt er forelesninger, demonstrasjoner, praktisk arbeid med IKT-utstyr, øving og oppgavearbeid, arbeid med obligatoriske oppgaver i hvert av emnene og selvstudium.

I begge emnene skal det lages en digital arbeidsmappe. Innholdet i arbeidsmappen består av innleverte, obligatoriske oppgaver knyttet til hovedtemaer i de to emnene. Oppgavene vil dels bli utført i tilknytning til undervisningen og dels som hjemmearbeid. Omfang, tidspunkt og godkjenning av innleveringene framgår av semesterplanene.

Innholdet i arbeidsmappene er gjenstand for godkjenning, men inngår ikke i grunnlaget for fastsetting av karakter. At alle oppgavene i den digitale arbeidsmappen er levert og godkjent, utgjør et av vilkårene for å framstille seg til skriftlig eksamen i emnene.

b. Arbeidskrav

Arbeidsmappen i Emne 101 består av følgende komponenter (individuelt arbeid):

Innlevering 01: E-post og deltaking på nettkonferanse
Innlevering 02: Filbehandling
Innlevering 03: Kursbeskrivelse av et Word-kurs (Lages som Word-dokument)
Innlevering 04: Bildebehandling
Innlevering 05: PowerPoint
Innlevering 06: Excel
Innlevering 07: Internett og kommunikasjon
Innlevering 08: Websider og webområde i FrontPage
Innlevering 09: ”Reklamefilm” med webkamera
Innlevering 10: Prøve i form av multiple choice på datamaskinens komponenter og virkemåte
Innlevering 11: Lab-øvelse i installering og konfigurasjon av PC

Arbeidsmappen i Emne 102 består av følgende komponenter:

Innlevering 01: Ungdomskultur på Internett – undersøkelse og kort rapport (gruppeoppgave)
Innlevering 02: Vurdering av Internett som kildegrunnlag i et undervisningsopplegg i et Skolefag (individuell oppgave)
Innlevering 03: Vurdering av programmer/undervisningsopplegg/digitale læringssystemer som har relevans for skole og opplæring (gruppeoppgave)
Innlevering 04: Ressurswebside for læreren (individuell oppgave)
Innlevering 05: Semesteroppgave med tema innenfor området ”IKT i et samfunnsperspektiv”. Oppgaven skal være på max. 3000 ord. (individuell oppgave)
 

Praksisopplæring

Praksisopplæring er en obligatorisk del av studiet for studenter som ikke har fullført en lærerutdanning. Praksisopplæringen knyttes til oppgaver som blir gitt av faglærer/-e eller oppgaver som er utformet av den enkelte student selv. Praksis kan gjennomføres i skole eller andre opplæringsinstitusjoner, og følger institusjonens Plan for praksisopplæring.

b. Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert
Allmennlærerstudenter som velger IKT for lærere 1 som fordypning får tilbud om 2 ukers veiledet praksis. Organiseringen av denne framgår av semesterplanen.
 

Vurderingsformer

  1. Underveisvurdering jf § 13 Eksamensforskriften (2004)
    Studentene får muntlig tilbakemelding på studieframgang underveis i studiet i tilknytning til godkjenningen av oppgavene i arbeidsmappene.
  2. Sluttvurdering
    1. Bruk av eventuelt arbeidskrav
      Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å gå opp til eksamen.
    2. Vurderingsform
      Emne 101: Individuell, skriftlig eksamen av 6 timers varighet i høstsemesteret. Se emnebeskrivelsen.
      Emne 102: Individuell, muntlig eksamen av inntil 45 minutters varighet i vårsemesteret. Se emnebeskrivelsen.
    3. Obligatoriske prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet
      Oppgavene knyttet til den digitale arbeidsmappen leveres i henhold til frister i semesterplanene.
    4. Karaktersystem
      Eksamen i begge emnene karaktersettes med graderte karakterer fra A-F.
      Eksamen i Emne 101 vurderes av to interne sensorer.
      Eksamen i Emne 102 vurderes av intern og ekstern sensor.
 

Pensum- /litteraturliste

  1. Pensum/lærestoff
    Se emnebeskrivelsene
  2. Litteraturliste sist oppdatert
    Dato:
 

EMNE 101 INNFØRING I IKT

1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori
  Innføring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) - Emne 101 (15 studiepoeng) Emnet inngår i IKT for lærere 1 (30 studiepoeng)
 
4. Forkunnskaper
IKT for lærere, 30 stp, emne 101 innføring i IKT
Lærerutdanning
 
5. Tid
IKT for lærere, 30 stp, emne 101 innføring i IKT
Høstsemesteret
 
6. Mål
IKT for lærere, 30 stp, emne 101 innføring i IKT
Målet for denne modulen er å utvikle innsikt i, forståelse for og ferdighet i bruk av IKT-utstyr og programvare som det er aktuelt å anvende i skole og opplæring. Hovedvekt vil ligge på å opparbeide ferdigheter i bruk av standard programvare og av Internett. Vesentlige deler av emnet gjennomføres som praktisk oppgavearbeid.
Studentene skal kunne:
- bruke filbehandling og standardprogram som tekstbehandling, regneark, presentasjons-verktøy, bildebehandling, databaser, internett, e-post, diskusjonsgrupper og annen kommunikasjon i nettverk
- kunne anvende IKT som hjelpemiddel i planlegging og administrasjon for eget studium, for lærerarbeid, ha kjennskap til LMS (learning management systems) og til samarbeid over Internett
- anvende multimedieutstyr – grafikk, lyd og video
- sette opp utstyr, installere programvare som er aktuell til bruk i skoleverket
- beherske et grunnleggende begrepsapparat for selv å forstå moderne IKT-teknologi og for å kunne forklare IKT-teknologi for andre
- gjøre rede for hovedtrekk i IKT-teknologiens utvikling og historikk
 
7. Innhold /oppbygging
IKT for lærere, 30 stp, emne 101 innføring i IKT
Se IKT for læreres hjemmeside: http://ruff.hiof.no/www/lu/IKTlaerer/index.html Semesterplan vil kunngjøres og vedlikeholdes der.
 
8. Organisering, undervisnings- og læringsformer
IKT for lærere, 30 stp, emne 101 innføring i IKT
Se IKT for læreres hjemmeside: http://ruff.hiof.no/www/lu/IKTlaerer/index.html Semesterplan vil kunngjøres og vedlikeholdes der. Se ellers den generelle delen av studieplanen.
 
9. Praksis
IKT for lærere, 30 stp, emne 101 innføring i IKT
Se den generelle delen av studieplanen.
 
10. Arbeidskrav
IKT for lærere, 30 stp, emne 101 innføring i IKT
Arbeidsmappen i Emne 101 består av følgende komponenter:
Innlevering 01: E-post og deltaking på nettkonferanse
Innlevering 02: Filbehandling
Innlevering 03: Kursbeskrivelse av et Word-kurs (Lages som Word-dokument)
Innlevering 04: Bildebehandling
Innlevering 05: PowerPoint
Innlevering 06: Excel
Innlevering 07: Internett og kommunikasjon
Innlevering 08: Websider og webområde i FrontPage
Innlevering 09: ”Reklamefilm” med webkamera
Innlevering 10: Prøve i form av multiple choice på datamaskinens komponenter og virkemåte
Innlevering 11: Lab-øvelse i installering og konfigurasjon av PC
 
11. Vurdering
IKT for lærere, 30 stp, emne 101 innføring i IKT
Individuell, skriftlig eksamen av 6 timers varighet i høstsemesteret. Eksamen organiseres som en praktisk, skriftlig prøve med tilgang på PC, og vurderes etter gradert karakterskala fra A-F av to interne sensorer.
 
12. Litteratur / pensum
IKT for lærere, 30 stp, emne 101 innføring i IKT
  • Maribu: Internett, siste utgave, Tapir Akademisk forlag. Kjøpes i bokhandel
  • Falch m.fl.: Word, siste utgave, Gyldendal, kjøpes på kurset
  • Falch m.fl.: Excel 2003, Gyldendal, kjøpes på kurset
  • Kjelvik: Powerpoint 2003, Gyldendal, kjøpes på kurset
  • Brøndbo: Grunnleggende IT-forståelse, Gyldendal, kjøpes på kurset
  • Opp til 200 sider kildemateriale på nettet i forbindelse med obligatoriske semesteroppgaver.

Pensum vil være innholdet i disse bøkene med unntak som fastsettes av faglærer, alt som deles ut av skriftlig materiale, alt som foreleses og alt som gjennomgås under presentasjoner og av gruppelærere. Vær klar over at det ikke vil bli forelest i alt stoff.

 

EMNE 102 PEDAGOGISK BRUK AV IKT OG IKT I SAMFUNNSPERSPEKTIV

1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori
  Pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv . 15 studiepoeng Emnet inngår i IKT for lærere (30 studiepoeng) og utgjør studiets modul 2.
 
4. Forkunnskaper
IKT for lærere, 30 stp, emne 102 pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv
Lærerutdanning
 
5. Tid
IKT for lærere, 30 stp, emne 102 pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv
Vårsemesteret
 
6. Mål
IKT for lærere, 30 stp, emne 102 pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv
Innholdet i dette emnet bygger på kunnskaper ervervet i Emne 101 og skal gi et allsidig grunnlag for å kunne bruke IKT som hjelpemiddel i undervisning og læring. Hovedemnet tar også opp en rekke sider ved bruk av IKT i samfunn og arbeidsliv som det er viktig for lærere å være kjent med. Vesentlige deler av emnet gjennomføres som praktisk oppgavearbeid.
Etter fullført studium skal studentene kunne:
- dokumentere innsikt i IKT og læringsteori
- vurdere og anvende IKT-baserte læremidler
- redegjøre for aktuelle planer for IKT-implementering i skole og opplæring
- legge til rette IKT-basert materiale til bruk i undervisning og læring i skolen
- gjøre rede for utfordringer knyttet til barn- og unges fritidsbruk av IKT
- gjøre rede for viktige sider ved sammenhengene mellom IKT, arbeidsinnhold, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø
- gjøre rede for viktige sider ved sammenhengene mellom IKT, arbeidsinnhold, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø
- hovedbestemmelsene i lov om personregistre, lov om åndsverk og andre IKT-relevante lover og forskrifter
- gjøre rede for IKTs betydning for sysselsetting og næringsstruktur på ulike geografiske nivåer
- gjennomføre drøftinger av IKT-teknologiens betydning for samfunnsmessig sårbarhet og sikkerhet
 
7. Innhold / Oppbygging
IKT for lærere, 30 stp, emne 102 pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv
Se IKT for læreres hjemmeside: http://ruff.hiof.no/www/lu/IKTlaerer/index.html Kursplaner vil kunngjøres og vedlikeholdes der
 
8. Organisering, undervisnings- og læringsformer
IKT for lærere, 30 stp, emne 102 pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv
Se IKT for læreres hjemmeside: http://ruff.hiof.no/www/lu/IKTlaerer/index.html Kursplaner vil kunngjøres og vedlikeholdes der. Se ellers den generelle delen av studieplenen.
 
9. Praksis
IKT for lærere, 30 stp, emne 102 pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv
Se den generelle delen av studieplanen.
 
10. Arbeidskrav
IKT for lærere, 30 stp, emne 102 pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv
Arbeidsmappen i Emne 102 består av følgende komponenter:
Innlevering 01: Ungdomskultur på Internett – undersøkelse og kort rapport (gruppeoppgave)
Innlevering 02: Vurdering av Internett som kildegrunnlag i et undervisningsopplegg i et Skolefag (individuell oppgave)
Innlevering 03: Vurdering av programmer/undervisningsopplegg/digitale læringssystemer som har relevans for skole og opplæring (gruppeoppgave)
Innlevering 04: Ressurswebside for læreren (individuell oppgave)
Innlevering 05: Semesteroppgave med tema innenfor området ”IKT i et samfunnsperspektiv”. Oppgaven skal være på max. 3000 ord. (individuell oppgave)
 
11. Vurdering
IKT for lærere, 30 stp, emne 102 pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv
Individuell, muntlig eksamen av inntil 45 minutters varighet i vårsemesteret. Eksamen organiseres som en muntlig eksaminasjon, men er lagt opp slik at studentene har tilgang på PC og Internett. Tema for muntlig eksamen vil være pedagogisk bruk av IKT. Studenten skal dokumentere innsikt i tema, evne til refleksjon og praktisk kjennskap til digitale læringsressurser.
Vurderingen skjer ved gradert karakter fra A-F og utføres av intern og ekstern sensor.
 
12. Litteratur / pensum
IKT for lærere, 30 stp, emne 102 pedagogisk bruk av IKT og IKT i samfunnsperspektiv
Anbefalt litteratur:
Becker, Henry Jay (2000). Findings from the Teaching, Learning and Computing Survey. Is Larry Cuban right? University of California, Irvine: Revision of a paper written for the January, 2000 School Technology Leadership Conference and the Council State School Officers, Washington, D.C. Hele artikkelen = 32 s.
Bentsen, Jan Steinar (1999). Internett for samfunnsfagene : en fagdidaktisk veiledning. Oslo : Ad notam Gyldendal ISBN 82-417-1058-5 (h.) Kap 2 = s. 48-90 *
Bertnes, Pål A. (2003). Faglig informasjon på Internett : kvalitet og kildekritikk. Oslo : Abstrakt forlag ISBN 82-7935-089-6 (h.) Hele boken = 159 s.
Bråten, Ivar, Helge Strømsø & Bodil S. Olaussen (2003). Self-regulated learning and the use og Information and communication technology in Norwegian Teacher education: the project ICT as a factor of change in teacher education., Rap. Nr. 4. Halden : Rapportserien for Høgskolen i Østfold Kap 4 = s. 17-25
Castells, Manuel (2002). Internetgalaxen: Reflektioner om Internet, Ekonomi og Samhälle. Sverige : Daidalos Hele boken = 295 s.
Cuban, Larry (2001). Oversold and Underused: Computers in the Classroom. Cambridge, Mass., London : Harvard University Press Kap 1 og 6 = s. 1-21 og 176-198
Drotner, Kirsten (1999). Unge, medier og modernitet. København : Borgen ISBN 87-21-01100-1 (h.) Kap 7 = s. 186-217 *
Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv. I: Dysthe,Olga & Knut Steinar Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Oslo : Abstrakt forlag. Kap 1 = s. 37-59 *
Engelsen, Knut Steinar (2003). Mapper og IKT. I: Dysthe,Olga & Knut Steinar Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Oslo : Abstrakt forlag. Kap 4 = s. 113-125 *
Frønes, Ivar (2002). Digitale skiller : utfordringer og strategier. Bergen : Fagbokforl. ISBN 82-7674-860-0 (h.) Hele boken = 143 s.
Korschmann, Timothy (1996). Paradigm Shifts and Instructional Technology: An Introduction. I: Korschmann,Timothy (Red.), CSCL: Theory and practice of an emerging paradigm. Mahawah, New Jersey : Lawrence Erlbaum Associates. Kap 1 = s. 1-25 *
Kultur for læring (2004). Oslo: Stortingsmelding nr 30 fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Kap 3 og 4 = s. 23-30 og 30-50
Liestøl, Eva (2001). Dataspill : innføring og analyse. Oslo : Universitetsforl. ISBN 82-518-3806-1 (h.) Kap 9 og 10 = s. 163-203 *
Liestøl, Eva (2001). Problemløsning i dataspill – en lek med læring. I: Perspektiver på dataspill og læring. Oslo: ITU. s. 29-42
Lund, Erik (2004). Database som fagdidaktisk verktøy i historiefaget. Halden : Prosjektet IKT i læringsrommet ved Høgskolen i Østfold Hele artikkelen = 14 s.
Lund, Erik (2003). Historiedidaktikk for klasserommet : en håndbok for studenter og lærere. Oslo : Universitetsforl. ISBN 82-15-00214-5 (h.) Kap 6,7 og 9 = s.104-141 og s. 154-167*
Program for digital kompetanse 2004-2008 (2004): Utdannings- og forskningsdepartementet.
Østerud, Svein (2004). Utdanning for informasjonssamfunnet : den tredje vei. Oslo : Universitetsforl. ISBN 82-15-00369-9 (h.) Kap 8 og 9 = s. 193-249 *
Schofield, J. & A. L. Davidson (2003). The Impact of Internet Use on Relationships Between Teachers and Students. I: Mind, Culture and Activity, vol. 10, nr. 1, Hele artikkelen = s.62-79 *
Selander, Staffan (2003). Pedagogiske textar og andre artefakter för kunnskap og kommunikation, Rap. Nr. SOU 2003:15b. Bilaga 2 = s.181-256
Solli, Kjell-Arne (2004). Skolens digitale liv – et liv i ”skyggenes dal” eller et liv i s(k)olen. Halden : Prosjektet ”IKT i læringsrommet Høgskolen i Østfold Hele artikkelen = 17 s. *
Sørensen, Knut H., Helen J. Gansmo & Vivian A. Lagesen (2004). Kvantitet og kvalitet. Strategier for å løse "jenter og data"-problemet. I: Sigmundson,Hermundur & Finn Bostad (Red.), Læring. Grunnbok i læring, teknologi og samfunn. Oslo : Universitetsforlaget. Kap 10 = s. 235-255 *
Tiltaksplan – barn, unge og Internett (2001). Oslo: Barne og familiedepartementet. Hele planen = 19 s.
Torgersen, G. E og Vavik, L. (2004). Forskningsmetode i IKT-pedagogikk: om å drive FoU i pedagogisk bruk av IKT : en studie- og aktivitetsbok for lærere og ledere i skole og opplæring. Stjørdal : Læringsforlaget. Hele boken = 105 sider.
Vavik, Lars (2004). Perspektiver på samarbeid og veiledning i nettbaserte læringsomgivelser. I: Sigmundson,Hermundur & Finn Bostad (Red.), Læring. Grunnbok i læring, teknologi og samfunn. Oslo : Universitetsforlaget. Kap 6 = s. 135-174 *
Warschauer, Mark (August 2003). Demystifying the Digital Divide. USA : Scientific American. Hele artikkelen = 4s.
Wille, Hans Petter (2004). IKT i skolen – bare nesten og ikke for alle. Halden : Prosjektet "IKT i læringsrommet" ved Høgskolen i Østfold Hele artikkelen = 20 s. *
Wittek, Line (2003). Mapper som lærings- og vurderingsform. Eksempler fra Universitetet i Oslo (1.utgave ed.). Oslo : Unipubforlag Kap 2 = s. 11-19 *

Oppdatert av Solgunn Strand 29.03.2005 - Ved feil/mangler - kontakt: webmaster Høgskolen i Østfold - Remmen, 1757 Halden, 69 21 50 00