Om Høgskulen / Kulturfag / Fagmiljø / Medie- og kommunikasjonsteknologi / Reisebrev frå Kenya veke 10-11

08.03.2005 Lake Magadi og Arkeologi
Dette er den internasjonale kvinnedagen, men helt andre ting stod i fokus både for kvinnene og de andre på gruppa i dag.
Vi dro tidlig fra Methodist Guest House og innom SMCC for å slippe av bagasje. Her skulle vi tilbringe de siste dagene for vi skulle til Mombasa. SMCC har på en måte vært basen var under oppholdet i Kenya, selv om vi har fartet rundt om kring i hele landet.



SMCC ligger på ca 1800meter over havet, mens dagens hovedattraksjon, Lake Magadi, ligger på ca 600meter. Jo lavere man kommer i meter over havet, jo varmere blir det. Det stemte hvertfall veldig godt på denne bilturen. Varmen førte til at noen sovnet, tross de humpete kjøreforholdene. Sjefen når det kommer til evne til å sovne er Ingvild. Uansett når, og hvor humpete eller forstyrrende omgivelsene er, sovner hun.



Magadi Moda factory

Da vi kom frem til Lake Magadi, fikk vi en omvisning på en saltfabrikk som ligger ved den nesten uttørkede innsjøen. Fabrikken utvinner salt og soda fra mineralene i og rundt sjøen. Varme kilder fra dypt nede i jorden kommer opp til overflaten. Dette vannet er meget saltholdig og holder en temperatur på drøye 40 grader. Rundt fabrikken bor arbeidere som jobber på fabrikken på skift. Produsksjonen av salt stopper aldri, bortsett fra når vedlikehold er inne i bildet. Ellers kan man se røyk ut av pipene døgnet rundt. Arbeiderne kommer fra alle kanter av landet, og fabrikken tilbyr fast skiftarbeid i 9 mnd. Etter dette kommer andre inn, og de som er der må finne seg noe annet eller vende tilbake til stammelivet i skogen.
Selve fabrikken sa noe sliten ut, og varmen som kommer fra de saltproduserende maskinene var uutholdelig. Likvel klarer de som jobber her å holde ut i 8 timer i strekk med en meget samlebandsprinsipp-lignende jobb. Sluttresultatet i prosessen er 50kg sekker med salt og soda, og da har ramaterialet vært gjennom en rekke prosesser der fuktighet og andre materialer blir fjernet. 1100 grader i ca 3 timer er bare en av prosessene.

Videre fra saltfabrikken dro vi for å se varme kilder. På veien fikk vi også se flere hundre pelikaner som ”kjølet” bena sine i Lake Magadi.
De varme kildene er noen hull i bakken som det bobler vann pa godt over 40 grader ut av. Heidi synes at lufttemperaturen (nesten 40 grader) var litt kjølig, sa hun tok seg et lite bad i den ene varme kilden.



Flamingoer ved Lake Magadi

Neste post på programmet var å se på en avdeling av det forhistoriske museumet. Denne avdelingen var midt ute i den støvete naturen, og handlet om arkeologi. På grunn av varmen, og en meget lite interessert og engasjerende guide fikk vi lite utbytte av akkurat dette. Det vi burde fatt i utbytte var å se hvor de antatt første menneskene levde og noen av redskapene de brukte fungerte. Det de fleste av oss i realiteten så, var stein, stein, litt mer stein, og to bein.

En liten biltur senere var vi tilbake pa SMCC, og her kunne vi nyte et kveldsbad i bassenget etter en særdeles varm dag.

09.03.2005 Slangepark og Najonalmuseum
Dagen begynte til vanlig tid, og etter den nødvendige frokosten tok vi de vanlige minibussene til en slangepark her i Nairobi. Noen av verdens farligste slanger, samt krokodiller og skilpadder ble blendet av kraftig blitsing fra den norske studentgruppen.





Det var veldig spennende å se disse livsfarlige dyrene, og noen av dem kunne tatt livet av oss hvis vi hadde møtt på dem midt i ødemarken. Vi vil dra parallellen direkte til Masai-Mara nasjonalpark. Der kjørte vi rundt blandt ville dyr hele tiden. SPENNENDE!

Etter utallige bilder var tiden inne for å dra på nasjonalmuseet. Her fikk vi se mye forskjellig som handler om Kenyas historie og kultur. Redskaper som stammefolkene bruker pa jakt, klesdraktene deres og noe av dyrelivet (utstoppet) de hanskes med var bare noe av alt vi fikk se. Meget spesielt synes vi det var å se hvordan Masaiene utvider øreflippene sine slik at de kan ha store smykkerier i dem. Det de fester i øren kan minne om en meget tykk kjevle med små handtak.
Desverre var strømmen gått i noen av museums-fløyene, slik at den guidede turen ble noe amputert.



Vi avsluttet runden ca 1230 og reiste rett til et kjøpesenter for å handle diverse. Resten av dagen hadde vi til disposisjon, da med tanke på å få unna litt mer prosjektarbeid.
På kvelden tok noen av de biljardgale gutta seg en tur pa Simba Saloon for å sjekke livet på en ”Norwegian Night”.

10.03.2005 FN - bygget



Dagen i dag skulle inneholde en eneste ting – FN. Etter å ha brukt en del tid ved sikkerhetskontrollen, kunne vi gå gjennom en smal gate med alle de nesten 200 FN landene sine flagg høyt hevet på flaggstenger. Oddvar, som er en meget klok fyr, kunne med stor iver fortelle oss steg for steg hvilken nasjons flagg vi gikk forbi. En rask omvisning på hovedkvarteret inneholdt et besøk i et stort konferanserom. Der var det sitteplasse til alle lands delegater, med tilhørende mikrofon og plass til sine sekretærer. Vi fikk følelsen av at dette rommet spiller en stor internasjonal rolle. Etter dette gikk vi ut for å se noen trær som har blitt plantet i hagen til FNs bygg. Et var plantet av Kofi Annan, mens et annet var plantet av var egen Kjell Magne Bondevik. Wangari Mathai har selvfolgelig også plantet et tre her.



Etter en velkrydret lunch dro vi på forelesning ved Svein Tveitdal, direktor i UNEP, og S. Ananthakrishnan en norsktalende inder som er leder for partner- og ungdomsseksjon, overvåkning og forskningsavdelingen i UN-Habitat (FNs bosetningsprogram).

Disse to meget intelektuelle personene kunne fortelle oss om hvordan FN jobber for å utbedre naturen, samt bevisstgjøre folk om den og dens fattigdomsrelaterte problemer. Vi fikk fotalt at dete er et stort problem i Øst – Afrika, da spesielt fordi Kenya bare har 3% av jordoverflaten dekket med skog. Dette er unormalt lavt og fører til videre fattigdom og minsker produktiviteten i jordbruket. Et minimum som på 10% sier de bor vare grensen.
Etter denne forklaringen er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Wangaria Mathai er så engasjert i det hun gjør!

11.03.2005 Village marked og togtur til Mombasa

Til tross for at souvenirer ofte til nå har blitt handlet med jevne mellomrom, kunne det ikke måle seg med det som ventet denne dagen. Vi skulle på et marked, der selgerene har hver sine baser, tett i tett på en stor åpen plass. Alle har noe de vil selge til lettlurte turister, og midlene de bruker for å få solgt er mange. Ikke bare tøyer de sannheten, men til tider lyver de også. Et eksempel er at de kan si at siden jeg er den første som kjøper i dag, skal jeg få billig-billig. Men da kan jeg nettopp ha vært vitne til at en annen person har kjøpt med denne selgeren.

Selgeren forsøker å selge deg de rareste treskulpturer og smykker, samt trommer og Masai-vapen. Det meste har den norske studentgruppen kjøpt, men den soleklare vinneren innefor sportsgrenen souvenirkjøping er uten tvil Heidi. Det ligger vel an til at en ekstra koffert må kjøpes før hjemreisen kan begynne. Det har også blitt antydet at Odd – Robert må legge igjen betydelige mengder klær til fordel for Heidis kjøp.

Togreise mot Mombasa

Etter å ha fråtset i souvenirer og prutet skjorta av oss i 3 timer (Oddvar har byttet bort både sokker og t-skjorte) kjørte vi til Java Coffee and Tea House. Her fikk noen av oss anledning til å kjøpe skikkelig kaffe og te, samt smakt det Odd-Ragnar mener er verdens beste mango-juice.

Da juicen var oppdrukket kjørte vi tilbake til SMCC for å pakke om slik at alle de lette og tynne klærne våre kunne bli med til varme og fuktige Mombasa. Så bar det av sted til togstasjonen. Et urgammelt klenodium av et dieseltog ventet på oss når vi kom frem. Sovekupeene rommet akkurat det nødvendigste, mens korridorene mellom vognene sørget for at bredskuldrede norske menn måtte gå sidelengs for å komme seg noe sted.

Inkludert i togprisen var et 4 retters måltid. På grunn av litt troblete mage hos enkelte kan man si at maten fikk seg en liten flygetur gjenom vinduet. Dette gjaldt vel spesielt det som var en slags fiskeforrett. Flygefisk ble det altså.

Turen startet i Nairobi klokken 1900, og gjennom hele kvelden og natten kunne man høre mennesker som stod langs jernbanelinjen og ropte og strakk frem sine sultne hender. Det kunne mange steder minne om slumområder det vi kjørte gjennom.

Odd Ragnar på toget

12.03.2005 Luksushotellet Southern Palms

Klokken 0630 ble vi vekket av en slags revelje. Det var en kar som gikk gjennom vognene på toget mens han slo på en xylofon. Dette var tegnet på at frokosten var klar. Kald bacon, en polsesnabb og speilegg på ristet brød ble servert sammen med kaffe eller te.

Siden vi nå nærmet oss Mombasa, som er en kystby, ble varmen og den fuktige luften nesten uutholdelig. Det var ikke få t-skjorter som ble svettet ut.

Klokken 0900 var vi fremme ved togstasjonen i Mombasa. Herfra ble vi fraktet videre med buss til hotellet vi skulle bo på, Southern Palms. Hotellet ligger på en øy et lite stykke utenfor Mombasa sentrum, og for å komme oss over på øyen måtte vi ombord på en lokal ferge som til enhver tid var overfylt. Begrepet ”som sild i tonne” var svært passende i denne sammenhengen.

Fremme pa Southern Palms slo luksusen i mot oss. Et enormt hotellkompleks med flere bygninger på stranden omringet to kjempestore basseng med pool-bar og diverse fasiliteter tilknyttet. I tillegg kan det nevnes at det fantes eget massasje-institutt med profesjonelle massører, to squash-baner og et styrkerom. Hotellrommene stod også i stil med resten av luksusen.

Resten av dagen ble brukt til å utforske området, og å føle seg som en syden-turist. Temperatur i sjø og basseng var nesten litt for varm, men aller varmest var det i sjøen (Det Indiske Hav). Dette hindret likevel ikke oss i å få svømmehud bade her og der.

Southern Palm hotell

13.03.2005 Nyting av luksus

Denne dagen var i utgangspunktet avsatt til gudstjeneste og et mote med et prosjekt litt lenger sør. På grunn av at vi hadde mulighet til å velge bort program for en av de siste tre dagene, gikk denne dagen ut til fordel for å være turister.

Hotellet hadde egne aktivitetsledere som stod for vannpolo, vannvolleyball, beachvolleyball, boccia, aerobik og bordtennis. Helt fra klokken 0900 – 2300 hadde vi mulighet til å delta på forskjellige programmer. Likevel var vel kanskje det aller viktigste programmet det å ligge vannrett enten i vannskorpa eller på bassengkanten.

Lunch og middag kunne spises på tre forskjellige plasser inne på hotellområdet. En Italiensk restaurant, en grillrestaurant og en finere restaurant med buffet var det man kunne boltre seg i.

Klokken 21.30 fikk de fleste av oss testet hvordan adrenalinet kunne pumpe! På programmet for aktiviteter stod et slangeshow for tur. Til å begynne med kunne alle som var der kjenne og føle hvordan det var å ha en grønn liten kameleon på armen. Hver av bena bestod av to tær som kjentes som naler mot huden. Etter dette lille dyret fikk hver av oss muligheten til å holde en liten grønn mamba. Vi gikk deretter gradvis oppover i størrelse til høydepunktet for hele slange showet. En tre meter lang kvælerslange som måtte holdes av to til tre voksne mannfolk skulle haes rundt halsen. Dette utrolig kraftige monsteret kunne lett knekke ben i en Norsk students kropp. Spørsmålet er om folk kunne sove etter en slik opplevelse!

Indiahavet

14.03.2005 Fort Jesus og omvisning i Mombasa  

Fort Jesus

Etter to dager med avslapping rundt og i bassenget var det nå på tide med litt faglig innhold igjen. Tidlig på morgenen dro vi avsted til Mombasa for å besøke Fort Jesus. Navnet hadde fortet fått på grunn av en menneskelignende form. Da Vasco Da Gama kom til Kenya og gjorde Mombasa kjent for Portogisere, ble fortet bygget i 1593. I hovedsak ble det bygget for å beskytte Mombasa mot skip som kom inn i sundet der Mombasa ligger. Kanoner ble brukt til å senke skip som faktisk enda ligger på bunnen.

Det spesielle ved dette fortet er at det er høgd ut av kalkstein og at det derfor er vanskelig å bombe istykker. Tross dette ble fortet okkupert både av arabere og senere briter som ville kolonisere Kenya.

I 1895 – 1958 ble fortet brukt som fengsel av den Kenyanske staten for det nå har blitt museum.

Fergetur til Mombas

Videre gikk vi en tur i Mombasa og fikk dermed se litt på arkitekturen som mange steder virkelig trengte en oppussing. Vi tok en snartur innom en stengt moske med etasjer som deler inn bønnerom for menn og kvinner for turen gikk videre til souvenir ”fabrikk”. Vi fikk vite at en betydelig del av Kenyas souvenirinntekt blir produsert akkurat her. Folk satt å hogde ut skulpturer av elefanter, sjiraffer, masaier og diverse andre kuriositeter inne i små brakker. Redskapene de brukte var i stor grad meget dårlige. Noen av oss fikk også prøve seg som skulptør. Konklusjonen var nok at det var vanskelig!

Tilbake på Southern Palms kunne de svette og slitne kroppene våre atter en gang få både hud for kvelden. Det er faktisk utrolig hvor trøtt man blir på denne varme delen av verden!

Fakrikkarbeidere

15.03.2005 Snorkling!

Ut for å snorkle

Denne dagen var stort sett avsatt til snorkling. Ca. en times kjøretur sørover mot grensen til Tanzania skulle være et ypperlig område for snorkling. I Shimoni tok vi en gammel, nesten falleferdig 30 fots åpen båt ut i det Indiske hav. En guide forte oss ut i nærheten av et korallrev som krydde av fisk man bare kan se i et akvarium hjemme. Et utrolig og fantastisk syn var det som møtte oss!

De Norske studentene kunne fryde seg over flere timer i det godt over 30 grader varme og klare vannet. Selvfølgelig var solen sterk ute pa sjøen og flere fikk merke den sterke strålingen. Skulle nesten tro at folk ikke lærer av skade...

På veg tilbake gikk vi i land på Vasini island for å spise lunch inne på en sjømat restaurant. På grunn av at øyen ikke hadde noen brygge, måtte vi bli fraktet inn fra den oppdreggede båten i mindre båter. Det som stod på menyen her var knallrøde krabber fulle av mykt og ferskt kjøtt og fisk som de lokale hadde fisket tidligere på dagen.

Like utenfor denne restauranten fikk Janne et sjokk. Et monster av en edderkopp på størrelse med handen hennes sto å voktet restauranten. Edderkoppnettet var digert! Videre ble vi guidet rundt i en landsby på øyen av guiden som hadde vist oss korallrevet. Vi fikk høre deler av historien til denne landsbyens folk. Mens mange barn sang for oss da vi gikk rundt der, prøvde guiden så godt han kunne å forklare hvordan folk der overlever.

Sjømatresturant

For å frakte oss det siste lille stykket tilbake til Shimoni måtte vi ty til alternative metoder. Da båten skulle fyre opp motoren begynte de lokale i båten å virke litt forvirret. Noen ulyder i motoren gjorde at seilet måtte heises. På veg tilbake fikk vi også to ekstra passasjerer til Shimoni. Disse to var visstnok lederen og kona hans fra øyen. Vi ble skikkelig forskrekket da vi så at konen hadde tattoveringer oppover hendene og fottene. Øyen vi hadde besøkt var i stor grad muslimsk og det var også disse personene. Vi fikk vite at hun hadde fått disse tattoveringene gjennom meditasjonen sin.

Tilbake på hotellet kunne vi dusje av oss det utrolig salte vannet. Vi måtte også begynne klargjøringen for bussturen tilbake til Nairobi.

Smil til kamera

16.03.2005 Transportetappe til Nairobi

For at vi skulle komme oss til Nairobi mens det enda var lyst, dro vi tidlig fra Southern Palms mot busstasjonen i Mombasa. Her skulle vi bli hentet av en buss klokken ni. Men da klokken ble 1030 begynte folk å bli lettere fortvilet! Bussen kom og vi var på veg mot Nairobi klokken 1100. Men dette var ikke den bussen vi skulle ha! Odd Ragnar hadde gjort avtaler med en buss med toalett (som hadde kommet veldig godt med), men den fikk vi ikke. Derfor førte en del forhandlinger til at bussen ble noe billigere. Det kanskje viktigste av alt var allikevel installert på bussen, aircondition.

Turen fra 0 moh. til 1800 moh. gikk unna på drøye 8 timer. Bare avbrutt av en liten 35 minutters stopp ble fort forandret til 20 minutters stopp av sjåføren. Han fant vel plutselig ut at han hadde dårlig tid.

Da vi kom til Nairobi og SMCC igjen måtte vi forte oss å kle oss i finstasen igjen. En avskjedsmiddag ventet den siste kvelden i Kenya på Hilton hotell i Nairobi. Konklusjonen var er at Hilton faktisk ikke har den aller beste maten. Tross i et velrenomert rykte synes nok de fleste av oss at middagen ikke stod helt i stil til hotellet. Men dette skal ikke kunne ødelegge en så fantastisk tur som vi har hatt her i Kenya!

17.03.2005 Siste dag i Kenya

Dette er siste dagen var i Kenya og til nå (klokken 1600) har det meste av dagen gått ut på å pakke for noens del, handle de aller siste souvenirer for noens del og fletting for jentenes del. Jentene har siden klokken 0700 i dag morges jobbet hardt med tolmodigheten. De er faktisk ikke ferdige enda! Nå tenker jeg alle guttene her er glade de ikke har langt har! Noen av jentene sier faktisk at de ikke hadde kunnet tenke seg denne flettingen hvis de visste at det tok sa lang tid!

På grunn av at Wangari Mathai ikke har kunnet møte oss, har kanskje det største høydepunktet uteblitt. Men en løsning har vi også funnet på dette. En minibuss var her å fraktet noen av studentene til Wangari Mathais datter. Dette var vel kanskje det nest beste etter the lady herself?

Intervju med datter til W.M

Flyet vart går nå i kveld klokken 2330 (etter ruten), men vi får vel se om den afrkanske halvtimen som vi nå kjenner så godt spiller inn.

Flettemaraton

Håper alle blir ferdige med fletting og pakking til vi må reise!

Skriv ut