Forsking og utvikling / Forskingsdagane 2007 / Forskingsdagane 2004 / Journalistikk i risikosamfunnet

Forskerene Evelyn Dyb og Paul Bjerke vil presentere resultat fra forskingsprosjektetet Bolig, rente og risiko. Om presssens dekning av boligsektoren, som er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning.
Dyb er sosiolog og forsker ved Norges Byggforskningsinstitutt. Hun har tidligere arbeidet mer enn ti år som journalist, blant annet med økonomisaker. Bjerke er sosiolog, forsker ved De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte og høgskulelektor II ved Høgskulen i Volda.Fra høsten 2004 er han tilsatt som stipendiat ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda.

Om forskingsprosjektet:
Aviser og andre medier har de siste 25 årene ”frigjort” seg fra partiene. Men er resultatet av denne ”frigjøringsprosessen” bare at mediene har pådratt seg nye bindinger som verken omtales eller synliggjøres? Spørsmålet belyses gjennom en undersøkelse av endringer i medias dekning av boligsektoren.

Det tradisjonelle industrisamfunnet var tydelig delt etter en høyre-venstre-dimensjon. Den skapte partisystemet og partipressa. I dag har pressa brutt med partiene og etermediene er løsrevet fra staten. Samtidig er det utviklet en sterk bevissthet hos journalister og mediebedrifter om å unngå politisk styrt journalistikk knyttet til høyre/venstre-dimensjonen.

Men framtredende moderne sosiologer som Anthony Giddens og Ulrich Beck hevder at industrisamfunnet nå er erstattet av et risikosamfunn, der økende individualisme og medfølgende individuell risiko står sentralt. Vår påstand er at de interessemotsetningene risikosamfunnet skaper i liten grad er klargjort teoretisk og praktisk i journalistikken.

Journalister gjør for eksempel – som andre medlemmer i moderne risikosamfunn – risikopregede valg (utdanning, ekteskap, jobb). Men den viktigste økonomiske risikoinvesteringen er normalt investering i bolig. Boligeieren står ansvarlig for hele investeringen (lånet) uansett framtidig verdi på boligen. Fall i boligprisen kan derfor bety alvorlige økonomiske problemer for den enkelte. Boligeierne får dermed en sterk personlig interesse av at boligprisene i det minste er stabile, helst bør de øke. Vår hypotese er at redaksjoners og journalisters posisjon som gjeldstyngede boligeiere påvirker medias dekning av boligsektoren.

Vi har testet denne hypotesen ved å undersøke noen sentrale avisers dekning av boligfeltet. På Forskingsdagane vil resultatet av undersøkelsen bli lagt fram for første gang. Dermed kan et svar gis på spørsmålet: Er journalister så uavhengige som de tror? 

Skriv ut