 |
 |
 |
 |
| |  |
|
|
Veke 8 Mandag 21.02.2005 Skolebesøk, dansegruppe og transport til Kapenguria Denne dagen delte vi oss i to grupper. En reiste til en secondary school med minibuss mens den andre gikk til en primary school som lå like ved. Målet var som ved tidligere skolebesøk. Vi skulle lære om utdanningssystemet, presentere Norge samt observere undervisningen. Ved primary school fikk vi møte en stor flokk jenter som stod oppstilt og tok i mot oss med flaggheis. Mange nysgjerrige elever så spørrende på de hvite "visitors" fra Norge. En omvandrende ku var til frustrasjon da denne rautet det høyeste den kunne like utenfor skolebygningene. Opplegget ble avsluttet med en høytidelig avslutning med sang og overrekking av en fotball vi hadde med oss. På Secondary school, som var en ren jenteskole med jenter i alderen 14 – 19 år, ble vi mottatt med en flott oppstilling. Der ble vi presentert, og møtt med forskjellige lokale sanger. Videre gikk opplegget som planlagt, men forskjellen fra tidligere besøk var at interessen for den norske måten å gifte seg på var meget høy. Når vi fortalte at ca 50 % av gifermål ender i skilsmisse i Norge, satt latteren løst. Overrekking av en fotball mot slutten av dagen ble godt mottatt før vi dro av sted til vårt tilholdssted for å spise lunch. Vi pakket bilene og gjorde oss klare til avreise. På vei til neste stopp, Kapeguria, stanset vi for å bli underholdt av en lokal sang- og dansegruppe. Disse viste oss tradisjonelle dansesteg, noe som ikke kan sammenliknes med noe av det vi kan. Høye spensthopp og klapping var noen av ingrediensene. Flere flotte bilder ble tatt, både av kostymer og annet. Transportetappen til Kapenguria Bible Centre var heldigvis av den "korte" typen. Det tok oss knappe 2 timer. Vi fikk nå se ødeleggelsene av veien i dagslys. Når vi kom til Chesta var det helt mørkt, og til tider skummelt. Vel fremme i Kapenguria ventet et etterlengtet norsk måltid som har mange fellesnevnere med den norske fårikålen. Resten av kvelden gikk med til installering og avslapping.
Tirsdag 22.02.2005 Forelesning og en avslappende dag I dag hadde vi frokost fra klokken 0800 – 0830. Dette var faktisk sent i forhold til tidligere dager. Klokken 0900 startet forelesningen om kulturen i Pokot – området (dette er på en måte som et norsk fylke). Peter Sikamoi, en lokalt bevandret mann, fortalte med stor innevelse om den lokale kulturen, omskjæring og kjønnsrollemønster her i området. Til slutt fikk vi også lære noen få Pokot-ord (Poisho = hvordan går det, Karam = jeg har det bra). Neste forelesning var ved Bensen Mosin. Han fortalte om et bygde-utviklingsprogram i Pokot (Pokot Integrated Programme) som ble startet av norske misjonærer i 1978. Dette var dagens obligatoriske program. Vi var ferdig ca klokken 1230, noe som var etterlengtet etter et meget stramt, men samtidig interessant program så langt! Likevel reiste noen til Kapenguria education museum. "Dette museet huset interessante ting av kulturell og historisk betydning for Kenya. Forskjellen på nomader og stedfaste bønder samt redskaper som ble brukt gjennom årene stod i fokus. Det kanskje mest spesielle, likevel, var fengselscellene der blant andre Kenyas svar på Einar Gerhardsen (Jomo Kenyatta) satt fengslet i lengre tid. For den beleste kan det nevnes at Kenyatta ble fengslet i 1952, etter det forholdsvis kjente Mau-Mau opprøret." (Innlegg av Geir-Anders Kirkholm) De andre dro en tur til Kapenguria sentrum, der suvenirer og andre nødvendigheter ble kjøpt. Klokken 16.00 ble vi invitert på kaffe og norske kaker hos en misjonærfamilie som bor på området der vi bor. En liten apekatt med navn Tumbili (apekatt på Swahili) fikk det meste av oppmerksomheten. I tillegg ble det spilt volleyballkamp mellom Norge og Kenya på den lokale banen. Noen av jentene fant ut at det å ligge på magen i solen for å skrive postkort var skikkelig smart. Med andre ord et sjakktrekk. Dette fikk de smertelig motbevist 1,5 timer senere da de kom på at de ikke hadde smurt seg med solkrem på bena. Begrepet "grise rosa" har vel neppe passet bedre, eller hva Irene og Janne??? Men glemte de kleskoden? Uten de gjestfrie norske misjonærfamiliene som bor i Kapenguria, ville ikke dette kommet på trykk på noen dager enda. En bærbar pc med NORSK tastatur, samt noen kveldstimer av de vante dagbokskriverne gjorde at vi likevel fikk formidlet dette. På grunn av meget lav internettkapasitet vil bilder bli lagt ut når vi kommer oss til en pc med en mer stabil internettilkobling.
23.02.2005 Leyland hoydetreningssenter, jorderosjon og fotballkamp Vi hadde frokost klokken 0800. Vi delte gruppen i to interessegrupper. Den ene gruppen reiste til Leyland høydetreningssenter mens den andre dro til et jorderosjonsprosjekt. De av oss som dro til Leyland fikk se hvordan deres løpstreningsopplegg fungerer i teorien. Løperne trener utrolig mye, hver dag løper de 210 – 250 km. Selv om løperne løper forskjellige distanser (alle har langdistanse som spesialitet) følger de det samme treningsopplegget. Noen av de som er på denne Nike sponsede campen, er faktisk i verdenstoppen når det gjelder maraton. De som dro for å se på jorderosjonsprosjektet fikk se: ”The Soil-preservation project. Vår ekspert på denne ekskursjonen var: Clement Moiareng som er “Chief of Agriculture” with the Enviromental section in “ELCK”. (Evangelic Lutheran Church of Kenya) Med oss på turen hadde vi ,foruten om de 7 meget lære villige studentene, en nordmann som heter Oddvar Jacobsen. Han er for øyeblikket ansatt i ELCK som økonom med ansvar for nettopp økonomien i de forskjellige prosjektene til ELCK. Oddvar som viser seg og være en meget nyttig mann på flere plan er også meget informativ å ha med seg på denne turen. Richard fikk endelig avgjort sitt store spørsmål om kua har tenner, eller ikke. Da han brakte spørsmålet på bane inne i bilen var ikke Oddvar snauere enn at han praiet en lokal mann med ku, slik at dette kunne bli besvart en gang for alle, og Richard kunne endelig sove godt om natten igjen. Oddvar Jacobsen kan kanskje bli kjent igjen på navnet, ettersom han har sittet i FN i 24år som leder for bistandsokønomi. Men for å komme inn på det som ble vist på eksursjonen. Vi var i felten for å titte litt på Soil-preservation. For å forklare dette litt nærmere så er det 2 hoved problemer: 1: med utarming av dyrket mark. Kenyanere har slitt litt med overdyrking av jord. Flere av de plassene vi var på var helt uten mulighet for dyrking, noe som er ett problem tatt i betraktning at disse jordene var dyrkbare for inn til to år siden. Store deler av problemet i dete området var befolkningsøkning. Dette medførte større behov for jord å dyrke på. De menneskene som levde i dette området var ikke kjent med problemene bak overdyrking, og i løpet av en tyve års periode så var markene uten nødvendige mineraler til dyrking. 2: regntiden i Kenya er hard på markene. I løpet av en tre mnd periode kommer det nok nedbør til å flytte fjell bokstavlig talt. Noe vi fikk sett klare tegn på i naturen vi gikk i. Den noe overvelmende naturen var nesten som en liten Grand-Canyon å see på. Det var spennende å kunne gå gjennom dette landskapet, å med det få tatt det i meget nært ettersyn. Det skal sies at det var ikke alle plassene dette var mulig. Disse elveleiene som graver seg fram i regnsesongen var på flere plasser opp til ti meter høye og flere kilometer lange. Vi beveget oss gjennom ett meget stort område, og atter en gang med veier som er som å kjøre i en trillebare ned Rotsetthornet på varen. Men dette er blitt en vanesak for de fleste av oss nå. Klart en oppblåsbar pute hadde kanskje likevel ikke vært å forakte. Noe som var litt stilig med dette området var at det tidligere hadde tilhørt Vi ble presantert med prosjektet på en meget interresant og hyggelig måte. Det var spesielt spennende og ha med seg den lokale eksperten Clement og det var eksepjonelt og mer og regne som en rosin i den berømte polsen å ha med på laget tidligere FN mann og nåværende pensjonist Oddvar. Vi takker for laget, og all informasjonen. Ja, og selvfølgelig for ett innblikk i kuens tenner.” (Innlegg av Richard Strom) Klokken 1600 reiste alle sammen til en fotballbane i Makutane. Der ble vi møtt av en horde av gatebarn som var ivrige etter å spille fotball. Banen vi skulle spille på bestod av noen små gresstuster, grus og sand. Vi spilte 2 * 30 minutter på full bane. Vi var 10 på laget mens de var det dobbelte. Fotballkampen endte 7 – 7 selv om vi scoret 8 mål (selvmål signert av Harald). Etter kampen overrakte vi to baller samt sørget for mat til 40 gatebarn i et døgn. Dette kostet oss ca 500 kroner totalt. En etterlengtet dusj og middag ventet når vi kom tilbake på bibelsenteret.
24.02.2005 Transportetappe – Frem og tilbake er faktisk dobbelt sa langt!!! Vi stod tidlig opp for å reise til Kisumu. Etter at en rask frokost ble konsumert kunne vi si farvel til misjonærene i Kapenguria. 45 minutter ut i kjøringen mot Kapenguria stoppet vi i Kakamega for et dobesøk. Nøyaktig klokken 12.00 var vi ved møtestedet hvor vi skulle møte presidenten av ungdomsparlamentet (YP). Han var en time forsinket (den afrikanske halvtimen??). Fra møtestedet skulle det ta ca 30 minuttter til plassen hvor vi skulle spise lunch. Mat var etterlengtet pa dette tidspunktet (14.30) siden vi ikke hadde spist annet enn kjeks og potetgull siden 06.30. Dette tok derimot 80 minutter og lunchen som ventet oss var loffskiver med tomat og enda flere kjeks. Nå ble frustrasjonen et faktum. Lite mat, varme og lite drikke kombinert med en lang busstur samt usikkerhet om at YP-presidenten kunne overholde noen avtaler i det hele tatt, gjorde at en unison studentgruppe protesterte mot hele opplegget. Odd-Ragnar og Bjorn-Gunnar hadde antennene ute og fikk kortet ned det opprinnelige 2 timer lange programmet til 15 minutter. I tillegg booket de hotell til oss i Kisumu slik at vi sparte 1,5 times kjøring neste dag. Vi ankom Sunset hotell klokken 18.30 og fikk dermed se en nydelig solnedgang over Victoriasjoen. Middag ble servert klokken 19.30 og smakte meget godt etter at vi studentene bare hadde fatt i oss litt brus eller pils. Etter middagen var det sosial samling rundt baren der diverse drikker ble konsumert! 25.02.2005 Inntog til Masai – mara nasjonalpark Denne dagen visste vi kom til å bli spesell, mange dyr ventet på oss på de enorme slettene. For vi kom så langt måtte vi stå opp og spise frokost. Denne frokosten forventet vi kom til å bli ekslusiv og flott (siden vi bodde på et ganske fint hotell), men den gang ei. Loffskiver og bonner, samt noen rare grønsaker og egg var det eneste som fantes påbordet. Etter denne frokosten ble det bestemt at et tidlig lunchstopp på vei til nasjonalparken var en nødvendighet. En noe luguber restaurant fikk besøk av kjøtthungrige nordboere. I tillegg fikk vi hamstret vann og annet for turen i Masai – mara. En noe humpete sisteetappe ble unnagjort, for vi entret porten inn til nasjonalparken. Det er lagt oppp slik at man fritt kan kjøre innefor de veiene som går inne i parken, og vi hadde tatt opp taket i bilen, slik at hodene våres stakk opp av bilen. Det er enorme sletteområder å se, og dyrelivet er meget rikt og spennende. I løpet av et par timers kjøring og leting eter dyr hadde vi opplevd å se løve, elefant, flodhest, øgler, sebra, antiloper, mange fuglearter i variert størrelse, men mest imponerende,- en gepard! Helt fantastisk! Etter oppleveser som stod i kø, ventet et hærlig måltid hvor vi bodde. Vi ble inkvartert på Sarova Masa, et kjempeflott hotell midt inne i nasjonalparken. Rommene bestod av 20 m2 store telt, med betongbad i tilknyttning. Veldig stilig. Middagen var helt himmelsk, og fasinerende var det at kokkene grillet det man måtte ønske mens man ser på. Det ble sosialt i forbindelse med baren denne kvelden også, men for å understreke det, - sa er det ingen som skeier ut på noen som helst måte. En øl eller drink eller to er noe av det meste av alkohol som er konsumert av en person på en kveld. Dessuten serveres det kald og god brus i baren også. Sengen på denne lodgen var veldig god, og tok godt vare på våre stappmette mager. Vil også nevne det yrende dyrelivet som var inne på området der romene vare var. Det var faktisk så yrende at Mariann og Marianne(nettstydenter fra østlandet) befant seg oppe på benken inne på badet deler av natten. Ikke lurt å snakke om slike ting under frokosten, for då kommer det på trykk... 26.02.2005 Ny runde i Masai-mara, samt retur til SMCC Denne dagen startet som den forrige sluttet. Et herlig måltid ble konsumert. Når alle hadde spist seg litt for mette, nok en gang, dro vi for å se på enda flere eksotiske dyr. Dyrene som må føres på listen er sjiraff, vortesvin, villsvin, boffel, sjakal og gnu. Nok en gang helt fantastisk å oppleve disse dyrene. Det som gjør mest inntrykk var det at vi faktisk fikk disse dyrene helt tett innpå oss, bare 3-4 meter unna var vi f.eks. gepard og løve. Neste på programmet var å møte en Masai-stamme. Disse tok i mot oss med tradisjonelle danser som innholder meget høye hopp, samt fengende rytmer. I tillegg fikk vi komme inn i landsbyen deres som befant seg midt i Masai-mara, altså sammen med alle ville dyrene. Her fikk vi innblikk i hvordan haremet til mennene oppfører seg, samt se hvordan de lever i de avforingskonstruerte husene deres. Til slutt klarte de selvfølgelig å lure oss til å kjøpe med oss suvenirer også. Resten av dagen gikk med til frakt av studenter og bagasje fra Nasjonalparken til SMCC i Nairobi. Turen tok ca 6 timer.
27.02.2005 FRIDAG Dette var den første fridagen vi har hatt her nede. De fleste hadde planer om å gjøre absolutt ingenting, men dette var helt til tilbudet om å besøke en elefantpark stod ved lag. De fleste dro, mens de to vante undertegnede ble igjen for å prioritere å få lagt ut dagbok på nett. Dette har vi ikke hatt mulighet til å gjøre på noen dager, og frem til fredag blir vi opptatt med å bestige Mount Kenya, så der blir det heller ikke mulighet. Etter å ha sovet lenge for en gangs skyld (HELT TIL KLOKKEN LITT OVER 0800) var det å spise frokost, for så å sette i gang med å ta igjen noen dagers arbeid. Nar vi var ferdig, ventet en dukkert i bassenget, for intens soling var prioritert. Når kvelden kom, og dette skulle legges inn på hjemmesiden, fant vi ut at dokumentet vi hadde lagret dagboken i på dataen, var borte. En smule forbannet og oppgitt måtte vi innse at hele kvelden også gikk med på denne dagboken, mens de andre fikk pakket til fjelltur og lagt seg. Dette er medaljens bakside, men det er fantastisk fasinerende å kunne informere dere der hjemme om hva som skjer her nede.
28.02.2005 Transport til skolebesok og Nyeri I dag stod vi opp veldig tidlig for a kunne rekke skolebesøk i Kahathia. Klokken 0530 reiste vi fra SMCC, for å kunne ankomme Kahathia ca klokken 0900. Som vanlig delte vi oss i to grupper, der den ene dro på primary school og den andre dro på secondary school. Landskapet oppover mot Kahathia bar preg av at det i dette omradet var mer rikt på regn. I dette området var det gode muligheter for store kaffe- og teplantasjer. Veiene var forholdsvis like de andre veiene i Kenya, men om mulig enda mer hullete. Dette var vel kanskje grunnen til at den ene bilen punkterte på veg mot skolene. Pa secondary school fikk de norske studentene oppleve å gå i Wangari Mathais fotspor. Som kjent planter hun trær i stor stil. Og dette fikk altså noen av studentene prøve. På alle fire kunne studenter plante trær. Skolen har et område der de planter frukt og mat til boarding studenter. På grunn av at skolen da har behov for oppvarming av maten, blir trær plantet for å kunne hindre avskoging og erosjon. Programmet var ellers som på de andre skolebesøkene (undervisning, observasjon, intervju og omvisning). Etter skolebesøkene dro vi til Nyeri, hvor vi ble innlosjert på Green Hills Hotel. Ikke lenge etter ankomst lød et rungende brol fra et jenterom... En firfisle lå og lurte på badet og dermed måtte tre sterke karer tilkalles for å hale ut den 10 cm lange inntrengeren.
01.03.2005 En liten svipptur innom en tefabrikk Etter en liten tur innom matsalen på hotellet, ble vi fraktet med minibusser til Gathuthi tefrabrikk. Vi ble tatt imot av lederne for denne fabriken og måtte kle oss i hvite frakker, som var påbudt inne på omradet. På fabrikken fikk vi se hvordan te-bladene ble tilberedt. Fra te-bladene ble plukket til ferdig te på bordet oppe hos lederen pa fabrikken. Vi fikk også se de forskjellige tetypene og så til slutt smake på den teen som visstnok skulle være den fineste av dem alle. Må innromme at teen ikke smakte slik som vi var vant med, men den kunne drikkes med nok sukker. Etter en liten spørsmålsrunde inne på kontoret om hvordan arbeidsvilkarene til arbeiderne var, fikk noen seg en tur ut på en eiendom der noen plukkere arbeidet. Små insekter surret rundt oss og noen av oss følte nok at enkelte insekter var litt vel nærgående, men plukkerne sa ikke ut til a bry seg nevneverdig av de innpåslitne krypene. Etter besøket på tefabrikken reiste vi videre til et kjøpesenter for å kjøpe vann og kjeks til en meget spennende tur!
Studenter til topps pa Mount Kenya Etter eit hardt inngrep på ein liten butikk sitt vasslager, gjekk vegen vidare til Mt. Kenya nasjonalpark. Der stod eit 20-talls berarar og nokre guidar for å ta oss med oppover mot ca 5000 meter. Vi var ved porten ca klokka 14.30. Turen mot toppen starta klokka 15.00. Dei profesjonelle berarane var utrolig godt trena!! Dei sprang nesten hele den lange turen opp til Met-station for a lage mat til oss. Då vi kom oss opp til Met-station venta berarane med ein helt fantastisk middag til oss på 3049 meter! Vi hadde ikkje venta oss så god mat langt til fjells i Kenya! Da vi bikket over 4000 meter begynte hodepiner og svimmelhet a gjore seg gjeldende. Hodet ble for mange veldig tungt å ta med seg. Pausene oppover var viktigere enn noen sinne. 03.03 Topptur til point Lenana Vi begynte å vende nesen nedover mot (shiftons camp) 4200 meter. En utrolig hodepine begynte å gjøre seg gjeldende. Helt til å begynne med måtte vi faktisk krysse en liten isbre. En stupbratt fjellskraning førte oss ned mot Shiptons camp. Personer med dårlige knær ville hatt en virkelig strid omgang nedover! Sand og grus var underlaget som gjorde at hjelpesteg var en viktig ingrediens i nedstigningen. 04.03 Siste etappe
Man skulle tro at alle kom til å sove nesten hele denne dagen etter en slik påkjenning det var å bestige Mt. Kenya. Dette medfører ikke særlig riktighet. Klokken 0800 hadde vi møte om dagens planer, slik at våre ledere kunne ha kontroll selv om vi hadde en fridag. Vi studentene ble enige om a ta en fellestur til noe som skulle være en stor og flott sportsbutikk. Når vi kom frem ble vi møtt av en butikk som ikke oppfylte våre krav til innhold. Dette førte til at noen av oss kjørte til sentrum av Nairobi, der en noe bedre sportsbutikk var, mens resten kjørte til et kjøpesenter. De som var på sportsbutikken dro etter hvert på et annet kjøpesenter. Etter å ha tilbrakt nesten 4 dager midt på fjellet, var trangen etter sivilisasjon og pengebruk rimelig stor. Suvenir – t-skjorter og annet ble betalt med høy frekvens. 06.03.2005 En fridag til Denne dagen startet med at noen dro til en meget gospel-preget Gudstjeneste, etterfulgt av en imponerende trommeoppvisning. Andre gikk rett fra frokost og til badebassenget. Der ble de liggende nesten hele dagen, og fikk etterhvert besøk av de som hadde vært på gudstjeneste. Et fåtall av de som var med bassenget denne dagen kom fra det uten rødfarge. Det har gått ca 3 uker, og enda har man ikke lært at sola er MEGET sterk her ved ekvator.
Dagen i dag startet ikke for klokken 0900. Da begynte en forelesning ledet av Bjarte Tr som er en representant for NDI (national democracy institute). Han fortalte om hvordan de arbeider i Kenya for å skape et demokratisk samfunn. Denne organisasjonen retter seg spesielt inn mot de politiske partiene for å skape en dialog mellom dem. Tidligere var de forskjellige partiene var meget stammeorientert og noe fiendlig ovenfor hverandre. Av Odd Ragnar fikk Bjarte, som alle andre forelesere vi har hatt, en Høgskolen i Volda-pins. Denne pinsen har blitt et varemerke på turen, og hver gang Odd Ragnar drar en slik ut av lommen sin ler alle studentene. Odd Ragnar er, som oss studentene, meget stolt av Høgskulen i Volda, og passer på å reklamere så mye han kan for den. Resten av dagen var til disposisjon, men forutsatt at arbeid med være prosjektoppgaver ble gjennomfort. Odd Ragnar og Bjørn har sett at det kan være greit å være kommet i gang med disse for man drar hjem til Norge og innleveringsfristen nærmer seg. De to undertegnede fikk med dette en mulighet til å legge de siste dagers hendelser ut på nett, fra et meget varmt datarom.
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oppdatert av Kristian Fuglseth 17.03.2005 |