Forsking og utvikling / Forskingsdokumentasjon / Definisjonar

Definisjonane og kapittelreferansane nedanfor er henta frå rapporten Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering (Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR. Versjon: 12. november 2004).

Vitenskapelig publikasjon (kap. 3.2) defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må:

1. presentere ny innsikt

2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning

3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den

4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

Vitenskapelige publiseringskanaler (kap. 4.1) er periodika, serier, nettsteder og bokutgivere som er organisert redaksjonelt for å utgi vitenskapelige publikasjoner (jf. definisjon ovenfor).

Tre vitenskapelige publikasjonsformer (kap. 6.2)
Som utgangspunkt inkluderes bare publikasjoner som er registrert med eller har tilknytning til et ISBN- eller ISSN. Såkalt ”grå litteratur” regnes altså ikke som vitenskapelige publikasjoner, heller ikke ”preprints”, som ikke skal registreres før de er publisert. Ut fra tilknytningen til ISBN- eller ISSN-numre kan det formelt skilles mellom tre hovedformer for publikasjoner (a). Hvis man samtidig avgrenser ved hjelp av definisjonen på vitenskapelig publikasjon gitt ovenfor (det refereres nedenfor til de fire punktene i definisjonen), får man en inndeling som også er basert på definisjonen (b):

• Vitenskapelig monografi:
  Publikasjonen har en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til tittelen.
  Utgiveren må ha rutiner for fagfellevurdering, jfr. punkt 4. Lærebøker eller bøker for allmennmarkedet regnes ikke som vitenskapelige monografier, jfr. punkt 1-3.
  
• Vitenskapelig artikkel i antologi:
  Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.
  Utgiveren må ha rutiner for fagfellevurdering, jfr. punkt 4. Lærebøker eller bøker for allmennmarkedet regnes ikke som vitenskapelige monografier, jfr. punkt 1-3. I antologier regnes alle hele artikler som vitenskapelige, også artikler der redaktørene setter innholdet i sammenheng (innledning eller avslutning), men ikke forord, sammendrag, diskusjonsinnlegg eller annet materiale. 
  
• Vitenskapelig artikkel i periodika eller serier:
  Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel som har ISSN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.
  Tidsskriftet, årboka, serien eller nettstedet må ha vitenskapelig redaksjon med fagfellevurdering, jfr. punkt 4. Inkluderer originalartikler og oversiktsartikler, jfr. punkt 1-3, men ikke ledere, bokanmeldelser, debattinnlegg og annet stoff. Bokanmeldelser som har tilsvarende omfang og innretning som oversiktsartikler behandles likevel likt med oversiktsartikler.

Merk at ”kapittel i bok” ikke er en egen publikasjonsform. Publikasjonen er enten en artikkel i en antologi eller en monografi som eventuelt har flere forfattere (samforfatterskap).

Skriv ut