 |
 |
 |
 |
| |  |
|
|
Husk at pensum i medievitenskap er blitt endret over tid. Tidligere hette dette faget massekommunikasjon. Her er det lagt ut et utvalg av oppgaver. 1990, mai Kandidaten skal svare på to av dei tre oppgavene. I oppgåve 1) skal alle delspørsmåla svarast på. Bokmål: 1) Begripelighetsanalyse a) Hvorfor er det viktig at nyheter gjøres mest mulig begripelige? b) Hva er de viktigste begripelighetshindere i radio- og tv-nyheter, ifølge de svenske forskerne Findahl og Höijer? c) Analyser følgende nyhetsmelding og påpek mulige begripelighetshindere: (Dagsnytt 18.30, ny sak) Ingen kom til skade da det i formiddag lekket ut giftig vinylkloridgass fra Norsk Hydros lager utenfor Porsgrunn, som følge av en mindre gasseksplosjon i en ammoniakktank - opplyser politimester Geir Sønstebø i Porsgrunn på' en pressekonferanse i dag. Assisterende direktør ved Herøya-anleggene, Wilhelm Rømke, tilbakeviser anklagene om at Norsk Hydro gjør for lite for å forebygge ukontrollerte gasslekkasjen, og opplyser at lekkasjen nå er under full kontroll. 2) Gjør rede for hovedtrekkene i norsk filmproduksjon og -distribusjon fra starten og fram til i dag. Drøft den rolle det offentlige har spilt og spiller. 3) Gjør rede for de viktigste kjennetegnene ved henholdsvis den liberale medie-ideologien, og tradisjonen med allmennkringkasting (public service broadcasting). Drøft deretter innføringen av pressestøtten og opphevelsen av NRK-monopolet i lys av disse to retningene.
1990, desember To av oppgavetekstene skal svarast på. 1. Gi eit oversyn over medieutviklinga i Noreg på 1980-talet, og drøft i kva grad dei nye tilboda har endra folks medievanar. 2. Gjer greie for dei viktigste teoriane og metodane fra forsknings om verknader av vold i massemedia, og kvifor det er så vanskeleg å gi sikre svar på spørsmål om medievold er skadeleg
1991, mai Kandidaten skal svare på to av dei tre oppgavene. 1. Forklar hva som ligger i begrepet kunnskapskløfter (informasjonskløfter). Hvordan bidrar massemediene til å øke eller minske kunnskapskløftene? Drøft hva mediene aktivt kan gjøre for å minske kunnskapskløftene.(Legg i besvarelsen særlig vekt på nyhetsmediene.) 2) Hvordan har avisene (i Norge) klart seg gjennom "medierevolusjonen" i 1980arene og fram til i dag? Drøft hva som er de viktigste årsakene til at avisene har den posisjon de i dag har i det norske medielandskapet. 3) Neorealismen er en retning i filmhistoria som hadde sitt utspring i etterkrigstidas Italia. a) Hva er karakteristisk for filmene innenfor denne retningen, og hva særpreger produksjonsprosessen? b) Filmene oppleves av mange som svært realistiske, nesten dokumentariske. Pek på noen årsaker til dette, og diskuter i hvilken grad filmene kan falle inn under et dokumentarfilmbegrep. (Det er i denne oppgaven helt i orden å bare ta utgangspunkt i den filmen fra perioden som forutsettes kjent, nemlig "Sykkeltyvene".)
1991, desember Kandidaten skal svare på to av oppgavene 1. Gjør rede for de sentrale trekk ved den norske avisstrukturen, og drøft årsakene til at avisene har en såpass sterk stilling som de har i det norske medielandskapet. 2. Forklar begrepet "kunnskapskløfter", og drøft hva journalister aktivt kan gjøre for å redusere disse "kløftene". 3. Gjør rede for hovedtrekkene i norsk filmproduksjon og -distribusjon, og drøft den rolle det offentlige har spilt og spiller.
1992, mai Kandidaten skal svare på to av dei tre oppgavene. 1) Gjer (kort) greie for sentrale trekk ved den norske avisstrukturen. Drøft moglege årsaker til at avisene i Noreg står såpass sterkt som dei gjer (samanlikna med andre land, t.d. Danmark og USA), og om avisene kan behalde denne stillinga også i 1990åra. 2) Gjer greie for hovudtrekka i norsk filmproduksjon og -distribusjon frå starten og fram til i dag. Drøft den rolla det offentlige har spelt og speler. 3) Forklar omgrepet kunnskapskløfter, og drøft kva journalistar aktivt kan gjere for å redusere desse "kløftene".
1993, mai Kandidaten skal svare på to av dei tre oppgavene. Nynorsk 1. Gjer greie for den historiske utviklinga til eitt av desse media i Noreg: avis, radio eller fjernsyn, og sett denne utviklinga inn i eit internasjonalt perspektiv. Drøft spesielt kva den offentlege mediepolitikken (eventuelt fråvær av mediepolitikk) har hatt å seie for utviklinga gjennom åra. 2. Gjer greie for kva som ligg i omgrepet mediepåverknad, og drøft ulike teoriar som beskriv korleis mediepåverknad finn stad. 3. Plasser teksten frå Klassekampen 17.04.93 innanfor ein sjanger. Grunngi valet og gjer greie for ulike kjenneteikn for sjangeren. Gjer greie for ulike retoriske verkemiddel som er nytta. Drøft kva for haldningar til Kurt Oddekalv og Norges Naturvernforbund som kjem fram gjennom ein analyse av denne teksten.
1993, mai Svar på 2 av 3 oppgaver nedenfor. 1) a) Gjør rede for hovedlinjene i norsk mediepolitikk etter 1980. b) I hvilken grad vil du si at medieutviklingen er styrt av politikerne? Hvilke andre krefter bestemmer eller har innflytelse på utviklingen av medienes struktur, innhold og bruk? 2) Journalistene er avhengige av ulike typer kilder i sitt daglige arbeid. a) Diskuter hvordan kildene har (evt. kan ha) innflytelse på det journalistiske arbeidet som presenteres i avis, radio og fjernsyn. b) Gjør rede for hvordan journalister i sitt kildearbeid og ved hjelp av sin yrkesetikk forholder seg til "kildenes makt". 3) a) Hva menes med begrepet "kunnskapskløfter" ("informasjonskløfter")? b) Hvordan kan mediene forsterke eller minske disse kløftene? (I svaret kan du trekke inn både medieinnhold og mediebruk.)
1994 Svar på 2 av tre 3 oppgaver nedenfor. 1995, mai 1997, mai Svar på to av tre oppgåver 1) Gjer greie for funksjonsomgrepet i medleforskinga. Sett funksjonsomgrepet i samanheng med bruk-nytte-forskinga (uses and gratifications)? Kva har vi mest nytte av ved fjemsynsmediet: Underhaldnignsfunksjonen eller informasjonsfunksjonene. Drøft dette spørsmålet i lys av bruk-nytte-teorien. 2) Gjer kort greie for utviklinga av offentligheten slik Habermas presenterer den. Drøft påstanden: "Sportsjoumalistikken er den endellge bekreftelsen på at det offentlige rommet i dag, er preget av en reføydalisering." 3) Gjer greie for utviklinga av musikkvideoen som medium. Drøft korleis populærmuslkk og, media (presse, radio, fjernsyn, film) er avhengig av kvarandre. 1998, desember
1) Drøft sentrale trekk ved kommersialiseringen i norsk radio og fjernsyn etter 1981. Hva er de sterkeste kontrastene til monopoltiden? 2) Hva ligger i begrepet mediepåvirkning? Drøft ulike teorier som beskriver hvordan mediepåvirkning skjer? 3) Redegjør for argumentasjonen i Hans-Wilhelm Steinfeldts kronikk "Skvalder i det offentlige rom" (Dagbladet 20.11.1998), og analyser de retoriske virkemidlene han bruker. 1999, desember Kandidaten skal svara på to av dei tre oppgåvene, og bruke tre timer på kvar. 1. Norsk dagspresse omfatter en rekke aviser med ulike eierselskaper, og fram til 1970-tallet hadde de fleste en form for partitilknytning. NRK var på sin side underlagt et statlig monopol fram til omkring 1980. Drøft hvordan dette ga ulike vilkår for innholdet/journalistikken. 2. Analyser den vedlagte reklamen fra Dagbladet 20.11.99. Anvend de semiotiske begrepene denotasjon og konnotasjon på bildeelementene, og de retoriske begrepene logos, ethos og pathos på verbalteksten. 3. Forklar begrepene "kanal", "medium" og "massekommunikasjon", og drøft hvordan de står i forhold til hverandre i vår tids mediesamfunn.
2000, mai Første oppgave er obligatorisk, alle skal svare på to oppgaver. 1. I artikkelen "Sport og tv-rettigheter" (vedlagt) hevder Harry Arne Solberg følgende: "NRK bør ikke bruke sine knappe ressurser på ekstremt dyre sports-begivenheter. De reklamefinansierte kommersielle kanalene kan utføre denne oppgaven like bra og tilby de fleste seerne tilstrekkelig med sport i fremtiden […]". Drøft Solbergs synspunkter i lys av begrepene allmennkringkasting og kommersiell kringkasting. 2. Hva er en sjanger? Man opererer gjerne med tre hovedsjangrer; epikk, lyrikk, drama. Hva kjennetegner disse, og hvordan er sjangerbegrepet relevant i forhold til ulike uttrykksformer i ulike medier (for eksempel fjernsyn, film, radio, avis, Internett)? Bruk gjerne eksempler. 3. Gi en analyse av vedlagte reklame for Sparebanken NOR. 4. Gjør rede for forskjeller og likheter mellom dokumentarfilm og fiksjonsfilm, gjerne med eksempler.
2000, desember Svar på begge oppgåvene. Bruk om lag 4 timar på denne oppgåva: Oppgåve 1. Gjer greie for og drøft dei ulike vilkåra som avisene og kringkastinga blei etablert under i Noreg. Drøft spesielt spørsmål knytt til redaktørane og journalistane si uavhengigheit.
Bruk om lag 2 timar på denne oppgåva: Oppgåve 2. Svar kort på fire av følgjande oppgåver, og illustrer gjerne med eit eksempel:
30. mai 2001 Talet på vedlegg:1 Alle skal svare på oppgåve I. Alle skal svare på fire av dei seks spørsmåla i oppgåve II. Vekting: Oppgåve I tel 2/3. Oppgåve II tel 1/3.
Alle skal svare på oppgave I. Bruk ca. fire timer på oppgave I. I. Dokumentar Gjør greie for de viktigste kjennetegnene til dokumentarsjangeren. Drøft om kjennetegnene i "virkelighets-TV" er i overensstemmelse med disse. Bruk gjerne eksempel fra norsk TV. II. Svar på fire av dei seks spørsmåla. II A. For Informasjon, Journalistikk og Mediekunnskap II B. For Animasjon Bruk ca. en halv time på hvert svar. II A For studenter i informasjon, journalistikk og mediekunnskap Hva er kultivasjonsteori? Definer allmennkringkasting Forklar begrepa ethos, logos og pathos Identifiser variabler, enheter og verdier i den vedlagte tabellen ( Høst 1998, Daglig mediebruk) (Vedlegg 1). Hva er avhengige og uavhengige variabler i tabellen? Hva er de viktigste tendensene i tabellen? Konkurransen mellom avisene kan observeres hver dag og har opptatt forskere i lang tid. Redegjør for gamle og nye teorier om aviskonkurransen. Gi en kort vurdering av påstanden om at overgangen til informasjonssamfunnet har utjevnet forskjellene mellom samfunnsklasser og sosiale grupper. II B For animasjonstudenter Hva er kultivasjonsteori? Definer allmennkringkasting Forklar begrepa ethos, logos og pathos. Gjør kort greie for Neorealismen. Vis ulikheter i Disney og Warners markedsføringsstrategi når det gjelder lisensprodukter. Gi eksempler på dokumentarfilmer der bruken av animasjon er sentral. Nevn hva du mener er fordeler og ulemper ved bruken av animasjon i dokumentarfilm.
NYNORSK Alle skal svare på oppgåve I. Bruk ca. fire timar på oppgåve I. I. Dokumentar Gjer greie for dei viktigaste kjenneteikna til dokumentarsjangeren. Drøft om kjenneteikna ved "røyndoms-TV" er i samsvar med desse. Bruk gjerne eksempel frå norsk TV.
II. Svar på fire av dei seks spørsmåla. II A: For Informasjon, Journalistikk og Mediekunnskap II B: For Animasjon Bruk ca. ein halv time på kvart svar. II A For studentar i informasjon, journalistikk og mediekunnskap Kva er kultivasjonsteori? Definer allmennkringkasting Forklar omgrepa ethos, logos og pathos. Identifiser variablar, einingar og verdiar i den vedlagde tabellen (Høst 1998, Daglig mediebruk) (Vedlegg 1). Kva er avhengige og uavhengige variablar i tabellen? Kva er dei viktigaste tendensane i tabellen? Konkurransen mellom avisene kan observerast kvar dag og har opptatt forskarar i lang tid. Gjer greie for gamle og nye teoriar om aviskonkurransen. Gi ei kort vurdering av påstanden om at overgangen til informasjonssamfunnet har jamna ut skilnadene mellom samfunnsklasser og sosiale grupper. II B For animasjonsstudentar Kva er kultivasjonsteori ? Definer allmennkringkasting Forklar omgrepa ethos, logos og pathos. Gjer kort greie for Neorealismen. Vis skilnader i Disney og Warners marknadsføringsstrategi når det gjeld lisensprodukt. Gi døme på dokumentarfilmar der bruken av animasjon er sentral. Nemn kva du meiner er fordelar og ulemper med bruken av animasjon i dokumentarfilm.
2001 Høst Du skal svare på to av dei tre oppgåvene. Oppgåvene vert vekta likt. Nynorsk Oppgåve 1 "Selv om hele verdens befolkning en dag skulle se de såkalte verdensnyhetene på CNN (…) betyr ikke dette at de forstår det samme med det de ser (…) At afrikanere og asiater går i jeans så sant de har råd, og på den måten tilsynelatende gir sin tilslutning til en ungdomskultur som er oppstått i de rike landene, betyr ikke at de har sluttet å være asiater og afrikanere. Kultur, eller kulturer om man vil, er ikke udelelige pakker av skikk og bruk som man enten har eller ikke har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter (…) Verden der ute er uren og har alltid vært det" (Hylland Eriksen i Kulturelle veikryss, 1994:14-15). Gjer greie for omgrepet kulturimperialisme, og drøft omgrepet i lys av medias rolle i globaliseringa.
Oppgåve 2 Forklar omgrepa ethos, logos og pathos. Gi deretter ein retorisk analyse av den vedlagde teksten (Vedlegg 1og 2). Du kan velje anten den engelske eller den norske teksten. Oppgåve 3 Gjer greie for utviklinga av musikkvideoen som medium. Drøft korleis populærmusikk og media (presse, radio, fjernsyn, film) er avhengige av kvarandre,
Bokmål Oppgave 1 "Selv om hele verdens befolkning en dag skulle se de såkalte verdensnyhetene på CNN (…) betyr ikke dette at de forstår det samme med det de ser (…) At afrikanere og asiater går i jeans så sant de har råd, og på den måten tilsynelatende gir sin tilslutning til en ungdomskultur som er oppstått i de rike landene, betyr ikke at de har sluttet å være asiater og afrikanere. Kultur, eller kulturer om man vil, er ikke udelelige pakker av skikk og bruk som man enten har eller ikke har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter (…) Verden der ute er uren og har alltid vært det" (Hylland Eriksen i Kulturelle veikryss,1994:14-15). Gjør greie for begrepet kulturimperialisme og drøft begrepet i lys av medienes rolle i globaliseringen.
Oppgave 2 Forklar begrepene ethos, logos og pathos. Gi deretter en retorisk analyse av den vedlagde teksten (Vedlegg1 og 2) Du kan velge enten den engelske eller den norske versjonen.
Oppgave 3 Gjør greie for utviklingen av musikkvideoen som medium. Drøft hvordan populærmusikk og media (presse, radio, fjernsyn, film) er avhengig av hverandre.
Vår 2002 Kandidaten skal svare på enten oppgave en eller to, samt på 4 av 6 spørsmål i oppgave 3. Bruk fire timer på den første oppgaven og to på oppgave 3.
Bokmål:
3A: For Informasjon, Journalistikk og Mediekunnskap:
Nynorsk: Kandidaten skal svare på anten oppgåve ein eller to, samt på 4 av 6 spørsmål i oppgåve 3. Bruk fire timar på den første oppgåva og to på oppgåve 3.
Er den kritiske offentlegheita trua i dag? I så fall: Korleis?
3A: For Informasjon, Journalistikk og Mediekunnskap
a. Forklar omgrepa teikn, tekst og tolking, og gi eit døme.
b. Kva kjenneteiknar ein dokumentarfilm?
c. Ta føre deg påstanden: Dersom du eksponeres for voldelig medieinnhold, får du en mer aggressiv adferd.” Prøv å plassere påstanden i ein forskingsmessig samanheng, og drøft deretter kort påstanden.
d. Kva er dei viktigaste begripelegheitshindringane radio- og tv-nyheiter ifølgje dei svenske forskarane Findahl og Höijer?
e. Forklar ulike seleksjonsmekanismar hos publikum i forhold til mediebodskap.
f. Pierre Bourdieu snakkar om kulturell kapital. Forklar omgrepet og gi døme.
3B: For Animasjon Svar på fire av dei seks spørsmåla. Bruk ca. ein halv time på kvart svar.
Prøv å plassere påstanden i ein forskingsmessig samanheng, og drøft deretter kort påstanden.
2003 Vår Alle skal svare på oppgåve 1. I oppgåve 2 skal fire av seks av spørsmåla svarast på. Bruk om lag 4 timer på første oppgåve, og om lag to timer på oppgåve 2. Det vil bli lagt størst vekt på oppgåve 1 i vurderinga.
Oppgave 1
Oppgave 2A: For Informasjon, Journalistikk:
Oppgave 2B: Mediekunnskap:
Svar på fire av de seks spørsmåla. Bruk ca. en halv time på hvert svar.
Oppgave 2C: Animasjon: Svar på fire av de seks spørsmåla. Bruk ca. en halv time på hvert svar.
Våren 2004 Eksamensoppgavesettet er her: EKSAMENSOPPGAVER i medievitskap V 2004.doc
|
| Oppdatert av Erling Sivertsen 15.11.2004 |