Allmennvitenskapelige studier i informatikk

På denne siden finner du følgende informasjon om informatikkstudiet:

• Generell informasjon
• Bachelorstudiet i informatikk
• Alternativt studieløp og årsenhet i informatikk
• Masterstudiet i informatikk

Vi har også en egen side for Studieveiledning

Ved de allmennvitenskapelige studiene er gradene cand.mag. og cand.scient. på vei ut. Disse gradene erstattes av bachelor- og mastergrader. For studenter som allerede er i gang med studier under de gamle gradsbetegnelsene vil det bli fleksible overgangsordninger.

For offisiell informasjon må vi henvise til fakultetets generelle informasjonsside.

Bachelorstudiet i informatikk

Studiet er et 3-årig Bachelorprogram uten deling i studieretninger. Hver semester består av 4 emner på 7,5 studiepoeng (STP) hver (tidligere 2,5 vekttall). Graden har et totalt omfang på 180 studiepoeng (STP).

Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne datateknologi. Dataprogrammer flytter hele tiden grensene for hva som er mulig. Programmene gjør selvfølgelig ikke dette av seg selv. Det er menneskene bak som finner de nye løsningene. Det er de som utvikler, tilrettelegger og vedlikeholder komplekse datasystemer. Datamaskiner og datasystemer er i dag selvfølgelige hjelpemidler for svært mange. Lagring, behandling og presentasjon av både tekst, bilde og tale er blitt en forutsetning for viktige funksjoner i samfunnet. Datamaskiner inntar en stadig mer sentral plass på mange områder i samfunnet. Innsikt i datamaskiners muligheter og begrensninger er nødvendig for å kunne utvikle gode løsninger og for å kunne innta en fornuftig og kritisk holdning til hvor og hvordan datateknologien anvendes.

• Hva kan vi bruke datateknologien til?
  
• Hvilke konsekvenser har datateknologien for menneske og samfunn?
  
• Hvilke datatjenester trenger vi?
  
• Hvordan ønsker vi at de skal utformes?
  

Velger du å studere informatikk, lærer du å utvikle datasystemer og du får muligheten til å delta i utformingen av framtida. Faget informatikk har på kort tid utviklet seg til å bli meget omfattende med mange spesialiseringsretninger, og omfatter alt fra praktiske ferdigheter i programmering og bruk av datamaskiner, til avanserte metoder og formelle teorier.

Læringsmål

De ferdigutdannede kandidatene vil typisk kunne gå inn som medarbeidere i systemutviklingsprosjekter, samt at de vil kunne jobbe med drift, tilpassing og videreutvikling av programvare og informasjonssystemer innenfor bedrifter/organisasjoner. De vil også kunne bruke kompetansen mer allment som saksbehandlere i offentlig administrasjon og som fagspesifikt grunnlag for utdanning som lærere i skolen.

En bachelorgrad i informatikk kvalifiserer også for opptak til Mastergradsstudium i informatikk.

Faglig profil og valgbare emner

Bachelorgraden er i omfang sammenliknbart med den utdanningen man har som høgskoleingeniør. I svært mange tilfeller vil også arbeidsoppgavene for de to kategoriene kunne være de samme. Dette gjelder særlig dersom man i løpet av bachelorstudiet primært har valgt realfaglige emner som valgbare emner - slik som matematikk og fysikk/elektronikk. Disse kandidatene vil ofte gå inn som medlemmer i prosjektgrupper eller som medarbeidere i IT-avdelinger i ulike organisasjoner. Etter hvert vil også mellomlederoppgaver og ledelse av mindre utviklingsprosjekter kunne være vanlige oppgaver.

Sammenliknet med et ingeniørstudium har imidlertid bachelorstudiet i informatikk en vesentlig større frihet i valg av støtteemner. Ved å velge et forholdsvis stort innslag av emner som medievitenskap, psykologi, språkvitenskap, sosiologi osv. vil kandidatene dermed kunne inngå med en annen kompetanseprofil enn den klassiske informatikk- og realfaglige.

Eksempler på kombinasjoner mellom informatikk og andre fagområder

Realfaglige kombinasjoner:
Matematikk, fysikk, kjemi (Teoretisk informatikk, datamaskinen som beregningsverktøy (tallknuser))

Samfunnsfaglige kombinasjoner:
Sosiologi (datateknologi i samfunnet og i organisasjoner), Pedagogikk/PLU (IKT som pedagogisk verktøy, dataundervisning i skolen), Psykologi (menneske-maskin-interaksjon)

Historisk-filosofiske kombinasjoner:
Lingvistikk, Språkvitenskap (menneske-maskin-interaksjon, utvikling av språk for spesialiserte anvendelser), Drama/film/teater (multimedia, animasjoner/virtual reality)

Studieplan, anbefalt studieløp

År	Sem.	Emne 1	Emne 2	Emne 3	Emne 4
3	Vår	IT2901 Informatikk prosjektarbeid 2		Valgbart emne	Valgbart emne
	Høst	Valgbart IT- emnea	Valgbart IT- emnea	Valgbart emne	Valgbart emne
2	Vår	Innføringsemne 2	IT1607 Databaseteknikk	Valgbart emne	Valgbart emne
	Høst	IT1901 Informatikk prosjektarbeid 1	IT1105 Algoritmer og datastrukturer	IT2202 Operativsystemer	Valgbart emne
1	Vår	IT1602 Systemering 1	IT1104 Programmering, VK	MA0301 Elementær Diskret matematikk	Valgbart emneb
	Høst	IT1101 Informatikk basisfag (Innf.emne 3: Ex.fac.)	IT1103 Programmering, GK	MA0003 Brukerkurs i mat. for informatikere	Innføringsemne 1 (Ex.phil.)

• a. 2 emner skal velges blant følgende: IT2103, IT2603, IT2702, IT2802, TDT4160
• b. Skal være bredde (dvs. ikke IT-emne)

Det anbefalte studieløpet er satt sammen med henblikk på at studentene skal ha kontinuerlig kontakt med fagområdet, slik at det kan finne sted en naturlig modning gjennom alle tre studieår. Valgbare emner er i utgangspunktet fordelt likt på de to siste årskursene. De valgbare emnene kan være en blanding (fritt valg) av bredde-emner (ikke informatikk) og informatikkemner.

Alternativt studieløp og årsenhet i informatikk

Ved å følge et alternativt studieløp er det mulig å frigjøre 3. og 4. semester slik at man f.eks. kan følge en integrert årsenhet fra et annet fagfelt.

For å gjøre motsatt, dvs. ta inn informatikk (opp til 60 studiepoeng) i et annet bachelorprogram enn informatikk se de to alternative løpene for årsenhet i informatikk.

Tildeling av bachelorgrad

Bachelorgraden tildeles etter søknad. Fyll ut Søknadsskjema og send søknaden til NTNU, Studieavdelingen Dragvoll, Eksamenskontoret, 7491 Trondheim.

Masterstudiet i informatikk

Masterprogram i informatikk strekker seg over 2 år, dvs. 120 studiepoeng, og 60 av disse utgjør selve hovedoppgaven.

Faglige forutsetninger for studiet

For å bli tatt opp på mastergradsstudiet kreves en bachelor- eller cand.mag.-grad eller en tilsvarende utdanning. I tillegg må ett av følgende faglige krav til innhold i den aktuelle graden tilfredsstilles:

• Bestått minst 80 studiepoeng informatikk med et innhold iht. hovedprofilen for bachelorstudiet i informatikk ved NTNU.

  Emnenavnene ved den tilsvarende utdanningen behøver ikke å være identiske med emnene ved NTNU. Studentene må imidlertid ha informatikkemner (i bachelorgraden eller tilsvarende utdanning) slik at de samlet utgjør minst 80 studiepoeng, og slik at de i innhold dekker de emnene som inngår i bachelorgraden ved NTNU.
  
  

• Godkjent emnegruppe og S-blokk i informatikk slik dette var definert i NTNUs studiehåndbok for matematisk-naturvitenskapelige studier ved NTNU fram til studieåret 2002/03.

  Det anbefales sterkt at et kurs i diskret matematikk (tilsvarende MA0301) og et større prosjektarbeid (tilsvarende IT2901) inngår i cand.mag.-graden.

Merk: For opptak til studieretningen Komplekse datasystemer kreves i tillegg 15 sp matematikk.

Opptak til studiet

Det er opptak til masterstudiet i informatikk kun en gang hvert studieår (høstsemesteret). Søknad om opptak skjer via NTNUs Søknadsweb. Logg inn med personnummer og PIN-kode (opprett ny PIN-kode hvis du ikke har), bekreft personopplysningene og velg deretter "Masterstudier". Gå videre til "2-årig master - Allmennvitenskapelige studier" og til slutt "Søknadssiden". Her velger du studium (inkl. studieretning) i prioritert rekkefølge fra menyer. Informatikkstudiene har kodene 9562, 9563, 9564 og 9565.

Det er separate opptak til hver av instituttets studieretninger. I enkelte semestre kan det melde seg flere kvalifiserte søkere enn det instituttet har kapasitet til å ta opp. Søkerne blir da innenfor hver studieretning rangert etter regler fastsatt av Studieavdelingen ved NTNU. Nærmere opplysninger om opptaksregler og -muligheter fås ved henvendelse til NTNUs opptakskontor, til Studentservice eller til studieveilederne ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk.

Høsten 2007 vil det bli tatt opp inntil 30 studenter til masterstudiet i informatikk, sannsynligvis fordelt som følger på hver av de fire studieretningene:

• Systemarbeid og MMI, 10 plasser (3,7 poeng)
• Kunstig intelligens og læring, 8 plasser (3,5 poeng)
• Informasjonsforvaltning, 7 plasser (3,1 poeng)
• Komplekse datasystemer, 5 plasser (3,2 poeng)

Opptaksgrenser for forrige opptak er angitt i parentes. Poeng beregnes ved at bokstavkarakterer omregnes til tallekvivalenter slik: A=5, B=4, C=3, D=2 E=1. Deretter beregnes et veiet snitt av de 80 studiepoengene i informatikk som utgjør/dekker hovedprofilen i bachelorstudiet.

NB! Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (som er 15. mai).

Studiets oppbygging og struktur

Masterstudiet er normert til 2 års fulltidsstudier, og består av 60 studiepoeng ordinære emner og en masteroppgave på 60 studiepoeng. De ordinære emnene og arbeidet med masteroppgaven anbefales distribuert over tid som skissert nedenfor.

År	Sem.	Emne 1	Emne 2	Emne 3	Emne 4
2	Vår	Masteroppgave i informatikk
	Høst	Masteroppgave i informatikk			Valgbart emne b,c
1	Vår	Masteroppgave i informatikk	Tverrfaglig prosjekt (Eksperter i Team)	Valgbart IT-emne a,c	Valgbart IT-emne a,c
	Høst	Valgbart emne b,c	Valgbart emne b,c	Valgbart IT-emne a,c	Valgbart IT-emne a,c

• a. To av disse er studieretningspesifikke - se under. De øvrige to emnene må være IT-emner på mastergradsnivå.
• b. Kan være informatikkemner eller andre emner.
• c. Alle valg skal være anbefalt av hovedveileder og må være relevante for masterstudiet.

Det er mulig å gjennomføre masterstudiet som deltidsstudent, og det er også mulig å fordele arbeidet med emner og masteroppgave annerledes enn det som er skissert ovenfor. Det er nødvendig å kontakte fakultetskontoret om dette dersom det er aktuelt.

Merk: Dersom man søker om innpassing av ekstern utdanning (eller utdanning fra NTNU som man har fra tidligere studier) og får innvilget dette, vil tiden man gis til rådighet for masterstudiet bli kortet inn proporsjonalt.

Om studieretningene ved masterstudiet

Instituttet har for tiden fire studieretninger innenfor masterstudiet. Disse er nærmere beskrevet nedenfor. Der det er angitt at visse emner er obligatoriske innen studieretningen må disse velges som en del av masterstudiet. Dersom emnene allerede inngår i opptaksgrunnlaget (bachelorstudiet) byttes emnene ut med andre emner i samråd med veileder.

Kunstig intelligens og læring

Temaer for hovedoppgaven vil være tilknyttet instituttets forskning innen områdene Kunnskapsbaserte metoder, Evolusjonære metoder, Intelligente brukergrensesnitt, Bildeforståelse og Nettbasert læring.

Innen Kunnskapsbaserte metoder vil hovedoppgavene ta utgangspunkt i kunnskap som tilegnes gjennom maskinlæring, manuell kunnskapsmodellering eller en kombinasjon. Spesielt er case-baserte metoder et fokusområde, enten i seg selv eller kombinert med andre resonneringsmetoder. Hovedoppgavene kan vinkles mot teoretiske problemer, kognitiv modellering, metodeutvikling, eller eksperimentelle anvendelser.

Innen Evolusjonære metoder studeres biologisk-relaterte modeller for utvikling av intelligente systemer, rettet mot simulering av komplekse systemer - f.eks. økologiske systemer, samt selvkontrollerte roboter. Aktivitetene omfatter også delområdet kunstig liv, som fokuserer på simulering og utvikling av systemer med egenskaper lik levende organismer.

Innen Intelligente brukergrensesnitt kan hovedoppgaven ha tilknytning til eksplisitt modellering av domene, brukere, oppgaver, diskurs og media, samt metoder og teknikker for å resonnere/aksjonere rundt disse modellene. Spesielt aktuelt er metoder og arkitekturer for adaptive brukergrensesnitt, kontekst-sensitive hjelpesystemer og brukermodellering.

Innen Bildeforståelse kan hovedoppgaven ha tilknytning til digital analyse av bilder, mønstergjenkjenning og klassifikasjon, videre bruk av ekspertsystemer og andre intelligente metoder i forbindelse med bildeanalyse. Aktuelle anvendelsesområder er tolkning av medisinske og andre typer bilder eller videoutsnitt.

Innen Nettbasert læring er hovedaktiviteten knyttet til bruk av intelligente metoder for datastøttet, fleksibel læring og kunnskapsforvaltning, utvikling av interaktive multi- og hypermedia i nettmiljø, integrert med metoder for datastøttet intelligent veiledning og kontekstbasert informasjonsgjenfinning. Arbeidsplassen som læringsmiljø og integrering av virtuelle kompetansenettverk er også et viktig felt.

Obligatoriske emner: For studenter tatt opp før høsten 2004 er MA0301 obligatorisk i 1. semester av masterstudiet om det ikke inngår i bachelorgraden. I tillegg må minst 2 av følgende 3 emner inngå i 1. studieår dersom de ikke inngår i bachelorgraden: IT2105, IT2702, IT2801.

For studenter tatt opp høsten 2004 eller senere må IT2702 samt minst ett av emnene IT2105 og IT3401 inngå i 1. studieår dersom de ikke inngår i bachelorgraden.

Systemarbeid og menneske-maskin interaksjon (MMI)

Temaet for hovedoppgaven vil være knyttet til instituttets forskning på dette området. Felles for denne forskningen er fokus på å studere informasjons- og kommunikasjonsteknologi i bruk. Slik forskning er av natur tverr-faglig, med viktige bidrag fra bl.a. psykologi, antropologi, sosiologi, pedagogikk og design.

Innen It og organisasjonsutvikling vil hovedoppgaven ta utgangspunkt i et pågående prosjekt for utvikling, innføring og bruk i en privat eller offentlig virksomhet. Siktemålet for hovedoppgaven er å forstå utfordringene i prosjektet for på den måten formulere forslag til forbedringer, endringer eller innføringsstrategier. Angrepsmåten vil være basert på empiriske studier av prosjektet (observasjon, deltakelse, intervjuer, dokumentstudier).

Innen Design av brukergrensesnitt vil hovedoppgaven kunne omhandle metodeutvikling i forhold til scenariebygging, konseptutvikling, rask prototyping, brukbarhetstesting, og empiriske studier av menneske-maskin interaksjon. Viktig er også utvikling av nye interaksjonsformer og evaluering av disse. Hovedoppgaven vil typisk kunne inneholde både teoriutvikling, prototypbygging, brukbarhetstesting, og analyse.

Innen Læreprogrammer og multimedia vil hovedoppgaven kunne omhandle utvikling og uttesting av læresystemer for læringsstøtte i andre fag, utnyttelse av mobil IT innen undervisning, brukergrensesnitt for barn o.l. Hovedoppgaven vil typisk kunne inneholde både teoriutvikling, prototypbygging, brukbarhetstesting, og analyse.

Innen Systemutvikling og kvalitet vil hovedoppgaven kunne dreie seg om designmetodikk, verktøy for implementering av brukergrensesnitt, brukbarhets-testing og modellering av brukergrensesnitt i formelle språk, eller analyse og vurderinger knyttet til utvikling av store informasjonssystemer for private og offentlige organisasjoner, eller kvalitet og pålitelighet og sikkerhet av datasystemer, inklusive modellering, måling og prediktering av kvalitetsegenskaper, eller prosessmodellering og prosessforbedring.

Obligatoriske emner: Minst 2 av følgende 3 emner må inngå i 1. studieår dersom de ikke inngår i bachelorgraden: IT2103, IT2603, SIF8040.

Anbefalinger:

• For studenter som ønsker å jobbe med problemstillinger knyttet til IT og organisasjonsutvikling anbefales bakgrunn i økonomisk-administrative fag, sosiologi/samfunnskunnskap og/eller organisasjonsteoretiske emner fra siv.ing. studiet, samt SIF8040.
• For studenter som ønsker å jobbe med hovedoppgaver knyttet til design av brukergrensesnitt anbefales bakgrunn innen psykologi, formgivning, pedagogikk og/eller mediestudier, samt emnet SIF8040.
• For studenter som ønsker å jobbe med hovedoppgaver knyttet til læreprogrammer og multimedia anbefales en bakgrunn der emnet IT2302 inngår.
• For studenter som ønsker å arbeide med problemstillinger knyttet til modellering og målinger av kvalitetsmodeller kan det være aktuelt med noe bakgrunn i matematikk/statistikk.

Informasjonsforvaltning omhandler teorier, metoder og teknologi for forvaltning av informasjon og kunnskap. Felles for aktivitetene i denne studieretningen er fokus på dokumentlignende informasjon (tekst, bilde, lyd, video, etc.) og hvordan slik informasjonen kan struktureres, lagres, organiseres og gjøres tilgjengelig.

Tema for en masteroppgave i informasjonsforvaltning vil være knyttet til instituttets forskning innen digitale bibliotek, kunnskapsforvaltning, informasjonsgjenfinning og multimedia.

Innen digitale bibliotek kan relevante tema for masteroppgaver være informasjonsarkitekturer for dokumenter og samlinger av dokumenter, generering og bruk av metadata som beskriver dokumenter og relasjoner mellom dokumenter, tjenester i digitale bibliotek og arkitekturer for distribuerte digitale bibliotek, integrering av digitale bibliotek i andre informasjonssystemer, rettighetssystemer for digital informasjon og evaluering av digitale bibliotek.

Aktuelle tema i kunnskapsforvaltning kan være strategier og teknikker for bruk av informasjonsteknologi til erfaringsoverføring, lagring, gjenfinning og gjenbruk av kodifisert kunnskap, metoder og systemer for kartlegging og søking etter ekspertise, samt studier av hvordan slike systemer benyttes og kan forbedres.

Innen informasjonsgjenfinning og søkesystemer kan relevante tema være utvikling og evaluering av metoder og teknikker for informasjonsgjenfinning (IR) eller navigering (hypermedia), og studier av hvordan slike systemer anvendes og kan forbedres. Viktige områder er søk og gjenfinning av multimedia informasjon i tillegg til tekst, og bruk av IR-metoder innenfor helse- og bioinformatikk.

Innen multimedia er vi interessert i masteroppgaver knyttet til forvaltning og bruk av multimediedata (stillbilder, audio, video og animasjoner) i kunnskapsarbeid. Relevante problemstillinger kan blant annet finnes innen: Modellering av multimediedata, standarder for representasjon og beskrivelse av multimediedata, teknikker for automatisk eller semi-automatisk produksjon av beskrivelsesdata, lagring og leveranse av multimediedata, multimedia-databaser, og søking og navigasjon i multimediedata.

Oppgavene kan gjerne være knyttet til problemstillinger fra næringsliv, forvaltning eller organisasjoner. Når det er naturlig, legger vi vekt på at det blir laget prototyper for å teste utvalgte ideer og metoder i praksis.

Obligatoriske emner: Minst to av emnene IT2801, IT2802, SIF8035 må tas i 1.studieår dersom de ikke inngår i bachelorgraden.

Anbefaling: Bakgrunn i økonomisk-administrative emner, og/eller sosiologi/samfunnskunnskap er en fordel.

Komplekse datasystemer

Studieretningen har fokus på systemer der det tette samspillet mellom program- og maskinvare er viktig. Tema for hovedoppgaver innen denne studieretningen vil være knyttet til ett eller flere av de følgende emner: Datamaskiner (både datamaskinkonstruksjon og studier og simuleringer av datamaskinarkitekturer), algoritmekonstruksjon og parallelisering av algoritmer (herunder søking i store datamengder) samt beregningsintensiv databehandling, grafikk og visualisering.

Obligatoriske emner: Minst to av emnene SIF8026, SIF8043, IT2203 må tas i 1. studieår dersom de ikke inngår i bachelorgraden.

Anbefaling: For arbeid med beregningsintensiv databehandling og grafikk/visualisering er det nødvendig med en viss bakgrunn i matematikk.