NTNU iverksatte i 2005 endringer i ledelsesstrukturen. Fra 1. august ble faglig-enhetlig ledelse innført på alle nivå. Rektor og dekaner er tilsatt av Styret og leder både den faglige og administrative virksomheten.
Fakultetsledelsens rådgivende organ er nå Fakultetsrådet, med 11 medlemmer hvorav 5 eksterne representanter inkludert lederen, adm. dir. Ingvild Myhre, ID-gruppen.
Antall opptatte studenter til fakultetets 5-årige siv.ing.- programmer har gått noe ned siden 2003, men i samme periode er opptaket økt på de 2-årige masterprogrammene, slik at det totale antall nye siv.ing.- studenter har stabilisert seg på ca. 450. Det er størst nedgang i studenttallet på telekommunikasjon- og datateknikk-programmene. Fakultetet er spesielt bekymret over nedgangen i jenteandelen. På rekrutteringssiden kan oppslutningen om det integrerte 5-årige læringsutdanningsprogrammet i realfag registreres som et lyspunkt.
Fakultetet er bekymret over stadig dårligere matematikkunnskaper hos de nye siv.ing.-studentene. Men takket være ekstra innsats i form av et økt antall øvingstimer, tilbud om “Mattelab” og “Matteverksted”, er strykprosenten redusert de to siste årene.
Etter den negative utviklingen i dot.com.-bransjen, er nå arbeidsmarkedet for nyutdannede siv.ing.- kandidater betraktelig bedret, og vi regner med at interessen for IKT-studiene vil ta seg opp igjen.
Det er uteksaminert 29 doktorer, herav 4 kvinner, i 2005. Vi forventer en økning til 60 doktorer i 2006. Bedre tilrettelegging for forskerne ble foretatt med innføring av 5-års syklus for forskningstermin. Ansatte ved fakultetet har også hatt innovasjonspermisjon i 2005. Dessuten ble det oppmuntret til økning av søknader til eksterne kilder, både EU-søknader, søknader til Forskningsrådet og andre kilder, ved tildeling av incentivmidler til søkerne.
Fagmiljøene hevdet seg godt på en rekke ulike områder i året som gikk. Som eksempler kan nevnes: - Algebragruppen ved Institutt for matematiske fag fikk tildelt et Storforsk-prosjekt fra Forskningsrådet. - En Ph.D- stipendiat ved Institutt for teknisk kybernetikk ble tildelt ESSO-prisen for beste avhandling innen anvendt forskning.
Det ble i 2005 initiert og igangsatt et stort arbeidskrevende prosjekt, “Trådløse Trondheim”, som et ledd i å utvikle det framtidige trådløse samfunn. Institutt for telematikk er sterkt involvert i prosjektet. Det er inngått en forpliktende intensjonsavtale mellom NTNU, Trondheim kommune, Næringsforeningen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. For nærmere opplysninger henvises det til prosjektets nettsider: www.ntnu.no/satsingsomraader/ikt/labs/tt/index.htm
I arbeidet med de administrative rutinene er det utviklet nye elektroniske støttesystemer ved fakultetet på ulike saksområder. Det er for tidlig å si noe om effektene av de nye systemene.
Rekrutteringen til studiene er noe lav, men reduksjonen i antall søkere har stoppet opp. Det er for få kvinnelige søkere, og antallet er nå på samme nivå som da prosjektet Jenter og data startet i 1997. Jobbmarket har tatt seg opp, det har ikke vært vanskeligheter med på få jobb for de som ble ferdig. Årsaken til rekrutteringssvikten blant jentene er ikke kjent, men vi har større konkurranse fra andre utdanninger, og yrkesprofilen for dataingeniører er kanskje uklar. Prosjektet Jenter og data skal prøve å finne ut av dette.
Jenter og data ble innklaget til Likestillingsombudet. Foranledningen var støtteforelesninger som prosjektet arrangerte i Diskret matematikk. Noen gutter som ville følge faget ble avvist. Begrunnelsen er at jentene føler seg tryggere i en forsamling av bare jenter. Klagerne fikk ikke medhold, det er anledning til å gi slike tilbud til jentene, men prosjektet ble også bedt om å vurdere nødvendigheten av å utelukke guttene i slike sammenhenger.
Frafallet under studiet er økende. Spesielt gjelder det ett av årskullene. Vi har intervjuet mange av de som har sluttet og det er ikke mulig å finne en spesiell årsak. Det er ikke noe som tilsier at dette har noe med studieopplegget å gjøre.
Opptaket i 4. årskurs fra ingeniørhøgskolene har vært ekstraordinært stort de siste 2 årene - 52 og 48 studenter, noe som bidrar til å holde antall hovedfagskandidater oppe.
Frafallet i doktorstudiet ligger stabilt på ca. 30 %. Det er for høyt. I 2005 ble ordningen med midtveisevaluering gjennomført for første gang. Som navnet tilsier er det en evaluering halvveis i studiet. Tidligere har vi bestemt at alle stipendiater skal ha to biveiledere i tillegg til hovedveileder. Biveilederne skal styrke veiledningen og også styrke veileders autoritet. Vi håper at disse to tiltakene skal bidra til at flere fullfører studiene og at de gjør det på kortere tid. Vi mangler et regelverk eller en avtale som gjør at vi kan avslutte stipendet for en kandidat med ikke tilfredsstillende progresjon, men så langt har ordningen fungert godt uten avtaler. I 2005 sluttet tre stipendiater på grunn av utilfredsstillende progresjon og alle sluttet frivillig.
De senere årene har IDIs ansatte hatt et hovedansvar for å arrangere mange konferanser. I månedsskiftet august september ble VLDB 2005 holdt på Royal Garden i Trondheim. VLDB – Conference on Very Large Data Bases er den mest prestisjefylte konferansen innen sitt fagområde, og det er en stor anerkjennelse av fagmiljøet i Trondheim at den ble lagt hit. Mer enn 600 besøkte konferansen og det ble arrangert 10 workshops i tilknytning til hovedkonferansen. Konferansen ble meget vellykket og mer enn 30 personer fra instituttet tok del i arrangementet.
IDI ønsker et tettere samarbeid med industri og næringsliv. Et ledd i dette er å tilby plass for oppstartbedrifter eller samarbeidskontor i IDIs lokaler. FAST er i IDIs første leietaker med ett kontor. I 2005 har verdens tre største søkemotorer FAST, Google og Yahoo avdelingskontorer i Trondheim. I tillegg har SUN Microsystems hoveddelen av sin databasekompetanse i Trondheim. Vi tillegger IDIs virksomhet over lang tid en stor del av æren for disse etableringene. Andre betydelige virksomheter i Trondheim som har koplinger til IDI er Atmel og Nordic VLSI.
Bjørn Olstad, Fast og IDI, holder hovedforedraget ved VLDB\'2005
Instituttet har holdt et høyt aktivitetsnivå i grunnundervisningen også i 2005. Arbeidet har båret frukter, både i form av forbedrede resultater (halvert strykprosent i Matematikk 1) og i form av hedersbevisninger: Lærerstaben i Matematikk 1 høsten 2005 fikk Teknas pris for “Pedagogisk nybrottsarbeid” (se bildet). Janne Svenssons Fredagsverksted og Lørdagsverksted ble spesielt nevnt. Disse aktivitetene makter å samle fulle auditorier både på fredag kveld og på dagtid lørdag!
I samarbeid med PLU satte vi høsten 2005 i gang et nettbasert matematikkstudium kalt Delta. Her tilbys en årsenhet i matematikk som fleksibel fjernundervisning på deltid. Hovedmålgruppen er lærere i ungdomsskolen som ønsker å skaffe seg undervisningskompetanse i matematikk for den videregående skolen. Ca. 40 studenter fulgte opplegget høsten 2005 og gjennomføringsprosenten var svært høy. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet.
En gruppe forskere ved instituttet leverte en SFF-søknad med tittel “Centre for Mathematical Sciences and Engineering (MSE)” i oktober. Søknaden involverer samarbeid med flere miljøer ved NTNU, bl.a. petroleumsteknologi, medisin og IKT. Instituttet avviklet strategiseminar på Hurtigruten og i Kristiansund 28.-29. november. Hovedtema var forskning og forskerutdanning. Fhv. rektor Eivind Hiis Hauge var invitert gjest og foredragsholder. Algebragruppen fikk tildelt et NFR Storforsk-prosjekt med tittel “Homological and Geometric Methods in Algebra”. Instituttets ansatte var i 2005 involvert i produksjonen av 60 artikler i vitenskapelige journaler med referee-ordning. Seks av våre stipendiater disputerte.
IME-fakultetets pris som “Årets formidler” gikk til Helge Holden for hans innsats i forbindelse med Abelprisen 2005. Han holdt en rekke foredrag om årets vinner Peter Lax, skrev kronikker i pressen og opptrådte i radio og TV. I likhet med de to foregående årene var Christian Skau med i teamet som intervjuet Abelprisvinneren; intervjuet ble sendt på NRK Kunnskapskanalen i september. Instituttet hadde, sammen med Matematikksenteret, en godt besøkt stand på Forskertorget. Vi hadde også felles opplegg på Faglig pedagogisk dag i november, der ca. 70 lærere deltok. Videre hadde også instituttet stand på “Åpen dag” under UKA-05.
IMF-ansatte var arrangører eller medarrangører av flere konferanser ved NTNU:
Instituttet hadde også stand på “Åpen dag” under UKA-05.
Studieprogrammene “Matematikk og statistikk” og “Lærerutdanning i realfag (LUR)”, samt studieretningen “Industriell matematikk”, hadde god rekruttering. Spesielt gledelig var det at LUR hadde det høyeste opptakskravet på IME-fakultetet. Studieprogrammet Biomatematikk hadde en bekymringsfull nedgang.
Innen kategorien faste vitenskapelige stillinger har vi hatt nullvekst: fire har tiltrådt og fire har sluttet (enten ved naturlig avgang, eller ved overgang til annen stilling). Innen kategorien deltidsstillinger har vi knyttet til oss en førsteamanuensis II med matematiske metoder i finans som spesialfelt.
ble arrangert av Institutt for elkraftteknikk i perioden 13.-15. juni 2005. Symposiet samlet 95 forskere og industrirepresentanter innenfor fagområdet høyspenningsisolasjons-teknikk. Halvparten av deltakerne kom fra land utenfor Norden. Det ble presentert 65 artikler. Les mer: http://www.nordis.org
ble arrangert 5. – 11. juni i tilknytning til Statkrafts vindpark på Smøla. Det var 28 deltakere. Les mer på http://www.elkraft.ntnu.no/Smola2005/
11. – 14. oktober gikk EFIKS av stabelen i elektrobygget på Gløshaugen. Arrangementet var et samarbeid mellom Energibedriftenes landsforening, Teknologibedriftenes landsforening - elektro, NFR, Enova, NVE, Sintef Energiforskning og Institutt for elkraftteknikk.
EFIKS ble et helt spesielt arrangement med kreativ satsing for økt kontakt mellom næringslivet og energi- og miljøstudentene ved NTNU. Samtidig ønsket man å synliggjøre FoU-virksomhetens betydning for utviklingen i kraftforsyningen og leverandørindustrien. Bakgrunnen var behovet for å øke relevant kompetanse og å kunne rekruttere yngre folk til energi-/elkraftområdet i norsk næringsliv og hos myndighetene. Arrangementet foregikk samtidig med [UKA-05-http://www.uka.no/Welcome.do;jsessionid=32A83A85AFD3AAE218061F23801A8B77]. Studenterrevyen inngikk da også som en del av den sosiale siden av programmet.
Fra programmet for øvrig kan nevnes:
Arrangementet samlet ca. 300 deltakere, hvorav halvparten var studenter.
Les mer på [http://www.efiks.no/-http://www.efiks.no/]
Instituttet etablerte ved inngangen til 2005 et prosjekt med sikte på å lansere et internasjonalt masterprogram innen det elkrafttekniske fagområdet. I løpet av første halvår ble det laget en detaljert søknad, og 30. august fattet NTNUs styre vedtak om oppretteles av programmet fra høsten 2006. Programmet får tittelen Master of Science in Electric Power Engineering.
Programmet vil ha særlig fokus på følgende tema:
Dette er tema der norsk teknologi ligger langt fremme.
Målsettingen er å ta opp 10 internasjonale og 10 norske studenter til programmet. Den formelle etableringen ble startskuddet for et betydelig innsats for å informere om programmet overfor aktuelle internasjonale søkere. Den viktigste kanalen har vært programmets nettsider, men i tillegg har instituttet benyttet seg av sine kontakter i energiforsyningen i en rekke land. Denne innsatsen har resultert i ca. 50 kvalifiserte internasjonale søkere til det nye programmet.
I samarbeid med EnergiKontakten og flere studieprogram ved NTNU, ble det for første gang arrangert Jentedag for alle jenter som fikk tilbud om plass ved studieprogrammet Energi og miljø. 28 jenter ble invitert, og 11 av disse deltok på arrangementet. Responsen var svært positiv.
Instituttet anvendelsesrettede virksomhet omfatter følgende fagområder: Navigasjon, fartøystyring, robotteknikk, prosesskybernetikk, tilpassede datasystemer, instrumenteringsteknikk, havbrukskybernetikk og medisinsk kybernetikk. Professor Kjell Malvig var i hele 2005 utleid i 75 % stilling som viserektor for sivilingeniørutdanningen ved NTNU, og han er også leder for Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Instituttet har i 2005 lyst ut stilling som professor/førsteamanuensis og denne er under behandling nå. Fire kvalifiserte søkere vil gjennomføre prøveforelesninger i starten av 2006. Instituttet har i sine strategi- og handlingsplaner stadfestet at det skal tas ansvar for en automatikerlærling, en lærling i mekaniske fag og en IKT-lærling.
Kybernetikk introduksjon er blitt undervist for studenter i første årskurs siden våren 2004, og har nå funnet sin endelige form. I øvinger brukes et web-basert lærings- og demonstrasjonssystem utviklet ved instituttet. Emnet omfatter laboratorieoppgaver samt et prosjektarbeid. Tilbakemelding fra studentene tyder på at emnet fungerer etter hensikten: motivasjon for resten av kybernetikkstudiet. Fakultetets pris som Årets lærer ble 17. november 2005 tildelt Trond Andresen, Institutt for teknisk kybernetikk. Øivind Hegrenæs, som skrev hovedoppgaven “Attitude Control by Means of Explicit Model Predictive Control, via Multi-Parametric Quadratic Programming” ved Institutt for teknisk kybernetikk våren 2004, ble 9. mai 2005 tildelt Norsk Forening for Automatiserings pris for beste hovedoppgave. Faglærer var Jan Tommy Gravdahl.
Roger Skjetne, Institutt for teknisk kybernetikk fikk ESSOs pris for beste PhD-avhandling innen anvendt forskning. Den prestisjetunge prisen ble delt ut på NTNUs festmøte 2005. Avhandlingens tittel er “The Maneuvering Problem” og hovedveileder er professor Thor Inge Fossen. På forskningssiden er professorene Thor I. Fossen og Olav Egeland nøkkelpersoner ved Senter for fremragende forskning (Centre for Ships and Ocean Structures). Professor Bjarne A. Foss er leder for Gassteknisk Senter NTNU-SINTEF, og leder det strategiske universitetsprogrammet “Process Systems Engineering — From Natural Gas to Energy Products” som har åtte PhD og to post doktor kandidater. Instituttet ble i slutten av 2003 tildelt et strategisk universitetsprogram, “Computational Methods in Nonlinear Motion Control”. Programmet ledes av professor Tor Arne Johansen og ble startet i januar 2004. Man har nå ansatt ti PhD og to post doktor kandidater.
Institutt for teknisk kybernetikk har i 2005 vært involvert i flere aktiviteter gjeldende formidling. Når det gjelder omvisninger hos instituttet, dvs. i D-blokka har vi følgende kategorier:
Målet med disse omvisningene er å vise en del av innholdet under begrepet Teknisk Kybernetikk samt motivasjon av realfag generelt og studiet ved instituttet. Herav viser vi praktiske oppstillinger av etablerte lab\'er og nye prosjekter (prosjekt,diplom) og presentasjon av spesifikke forskningseksperimenter med video/DVD.
Fra instituttets 3 “stands” under forskningstorget 2005 med bla. 1 amanuensis Jan Tommy Gravdahl og 5 ITKs Halvor Platou i aktiv rekrutteringsmodus!
I NTNU-regi har instituttet deltatt i forskningstorg-2005. Vi hadde hele tre egne stands under dette arrangementet. Instituttet fikk også pris for beste “stand” med dertil premie. ITK har deltatt i Eurobot 2005 i Basel (Sveits) som de eneste fra Norge. Dette er et prosjekt som innbefatter både prosjekt, diplom og EiT-arbeider!
Tre av instituttets professorer, Thor I. Fossen, Olav Egeland og Tor Arne Johansen, er for tiden ute i nyskapningspermisjon. Våre professorer er tre av fire hovedpersoner bak det nystartede firmaet Marine Cybernetics. Hovedoppgavestudentene Lars Andre Solberg, Håkon Skjelten og Jonas Aamodt Moræus kom på andre plass i Teknisk Ukeblads kåring av årets ingeniørbragd i 2005. De har startet bedriften SEC - Solberg Embedded Cybernetics basert på sin ide om en stabilisert lyskaster som holder lyset på samme objekt, selv i hard sjø.
| Lab for IP-telefoni |
Instituttet er ansvarlig for undervisningen i studieprogrammet Kommunikasjonsteknologi, sammen med Institutt for elektronikk og telekommunikasjon. ITEM har spesielt ansvar for studieretningen Telematikk.
Vi arbeider kontinuerlig med forbedring av studiet i takt med den raske utviklingen innen IKT. Et nytt emne Tjeneste- og ressurs-administrasjon er utarbeidet og blir forelest første gang vår 2006. Et nytt emne innen sikkerhet i mobile systemer er besluttet igangsatt fra høst 2006. Hovedprofilen Teleøkonomi har hittil konsentrert seg om økonomiske beregninger. Her er emnetilbudet gjort mer variert samtidig som det innføres et nytt studieløp rettet mot nyskaping og forretningsutvikling. Dette gjøres i samarbeid med Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
ITEM etablerer et nytt internasjonalt masterprogram i Sikkerhet og mobile systemer (NorSecMob) fra høsten 2006 med 15 studieplasser ved NTNU. Dette skjer innenfor et konsortium bestående av Helsinki tekniske universitet, Danmarks tekniske univerisitet, Kungliga tekniska högskolan, Universitetet i Tartu og NTNU. NorSecMob er ett av 21 masterstudier som ble godkjent innenfor EUs Erasmus Mundus program. Studiet støttes også av Nordisk ministerråd.
Den sterkt nedadgående trenden i søkningen til KomTek-studiet stabiliserte seg noe i 2005. 58 studenter møtte til 1. KomTek, derav 9 jenter (15%). Dette er beste jenteandel blant IKT-studiene. Jobbmarkedet bedret seg sterkt i løpet av året. Mer enn 2/3 av vårens avgangskull hadde fått seg jobb før de hadde levert masteroppgaven. I høstens 5. telematikk begynte de første studentene å skrive jobbkontrakter allerede i august og mange hadde skaffet seg jobb før jul.
ITEMs nye forskningsorganisasjon er blitt implementert i løpet av året med tre forskningsområder: Informasjonssikkerhet, Nett og Nettbaserte tjenester og mediesystemer. Hvert av disse områdene har utpekte koordinatorer og alle vitenskaplig ansatte og deres stipendiater er tilordnet ett av dem. To strategisamlinger er gjennomført for å utarbeide og iverksette planer. Det gjennomføres månedlige møter på hvert forskningsområde. Områdene skal spesielt ta seg av:
ITEM hadde en sterk økning i forskningsproduksjonen i 2003 og 2004 i forhold til årene før. For produksjonen i 2004 fikk ITEM belønning som “best i klassen ved IME”. Flere initiativ er tatt for å etablere mer forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
Fire 100% stillinger ble utlyst i 2004. To av disse ble besatt i 4. kvartal 2005 på områdene Formelle metoder og Medietelematikk. Det ble også utlyst to II-stillinger (20%) innen hhv. IP-telefoni og Optiske nett. Disse ble besatt i løpet av 1. halvår 2005.
Senter for fremragende forskning, Q2S – Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems, har vært i virksomhet tre år. Oppbyggingen har fortsatt i 2005 og sentret har nå stort sett fylt sine personellrammer. Fire av sentrets seks professorer og 19 av 28 ansatte stipendiater og postdoc\'er tilligger Institutt for telematikk. Senteret vil de nærmeste årene stå for en betydelig del av den vitenskapelige produksjonen ved ITEM.
I samband med endringene i NTNUs organisasjon, fikk ITEM ny ledelse fra 1. august 2005. Nyvalgt instituttleder er førsteamanuensis Norvald Stol. Nestleder er prof. Svein J. Knapskog. Sistnevnte fungerer som leder mens Stol har forskningstermin. Det tidligere instituttstyret er erstattet av et instituttråd. I tillegg til egne ansatte og studentrepresentanter har vi fått inn følgende eksterne representanter: Kjell G. Knutsen (adm.dir. i Applica AS, rådsleder), Hanne Riis Nielson (prof. DTU) og Knut Johannessen (Telenor Networks).
Sammen med bl.a. Telenor, SINTEF og Ericcson har vi utarbeidet en søknad til NFRs nye program SFI (Sentre for forskningsdrevet innovasjon). Videre er ITEM delansvarlig for initiativet Trådløse Trondheim og er styremedlem i det nasjonale nettverket Trådløs Framtid.
Vi ser et økende behov for å synliggjøre vår virksomhet. Et helt nytt nettsted for ITEM er laget. Se [www.item.ntnu.no-http://www.item.ntnu.no/]. Der finnes beskrivelse av instituttet med vår forskning og undervisning. Betydelig arbeid er nedlagt i en ny informasjonsvideo som viser glimt fra telematikkstudiet, våre laboratorier og jobbsituasjonen for ferdige siv.ing.er i telematikk. Denne nye beskrivelsen er lagt helt om til engelsk.
Noen av de viktigste utadrettede arrangementene ITEM har deltatt i, er:
ved nyoppsettingen av operaen Thora i Melhushallen i sep. 2005
Et gjennomgående arbeid for Institutt for elektronikk og telekommunikasjon (IET) har i 2005 vært å gjennomarbeide og utvikle strategi- og handlingsplaner. Arbeidet ble innledet med et to-dagers strategiseminar for alle fast ansatte på Røros 8. og 9. mars. Etter sammenslåingen av instituttene for Teleteknikk og Fysikalsk elektronikk har dette vært et nyttig arbeid for å forene og samkjøre instituttets seks faggrupper.
Instituttet har ved gjennomgang av studieplanen for studieprogram for elektronikk foreslått å innføre oppdeling i fire studieretninger etter 4. semester. Studieretningene er Akustikk, Signalbehandling og kommunikasjon, Fotonikk og mikroteknologi, Krets- og systemdesign samt Radiosystemer. Noen mindre endringer er gjort i planen for studieprogram for kommunikasjonsteknologi.
Instituttet valgte i 2005 å sette krav til minimum 50 konkurransepoeng for opptak til 1. klasse på studieprogrammet Elektronikk. Dette medførte en viss nedgang i opptaket (75 studenter), men resulterer forhåpentlig i mindre frafall i studiet. En gledelig utvikling dette året er at en økende andel av studentene viste seg å ha Elektronikk som førsteprioritet for opptak på NTNU.
Instituttet har i 2005 stått sentralt i utviklingen av det nye studieprogrammet innen Nanoteknologi på NT-fakultetet. Studieprogrammet har oppstart høsten 2006 og er tiltenkt å ha 30 studieplasser.
Ordningen med å gi personlige incentiver for publisering i anerkjente tidsskrifter med fagfellevurdering er videreført i 2005. Dette ser ut til å ha en god effekt ved at publiseringsraten på instituttet er økende. Instituttet er inne i et generasjonsskifte og har i løpet av 2005 ansatt fire nye personer i fast vitenskapelig stilling. Dette er professorene Ralf Müller innen “Trådløse nettverk”, Guennadi Kouzaev innen “Høyfrekvens kretsteknikk og mikrobølgeteknikk” og Helge Weman innen “Nanoelektronikk, magnetisme og fotonikk”. Torbjørn Ekman er ansatt som førsteamanuensis innen “Radiokommunikasjon”
Instituttet har også i 2005 levert mange søknader om eksterne forskningsmidler. Dette er en bevisst strategi ved instituttet i og med at eksternfinansierte prosjekter legger grunnlaget for instituttets forskningsfinansiering og muliggjør ansettelse av flere PhD-stipendiater (ni nye i 2005). Instituttet fikk bl.a innvilget tre VERDIKT-søknader (av syv innvilget totalt på landsbasis).
Et betydelig arbeid i 2005 har vært utarbeidelse av søknader om Senter for Fremragende Forskning (SFF) og Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Professor Ralf Müller har stått i spissen for SFF-søknaden “Centre for Ubiquitous Telecommunications – CUT”, mens professor Odd Gutteberg har ledet arbeidet med SFI-søknaden “Future Advanced Radio Solutions – FAROS”. I tillegg har instituttet vært medspiller på SFF-søknaden “Materials for Future Device Technology – SMART” som er innsendt fra NT-fakultetet.
To av instituttets ansatte opplevde i 2005 å bli hedret ved å bli tildelt prestisjetunge priser. Professor Lars Othar Svaasand ble på årsmøtet til American Society for Laser Medicine and Surgery (ASLMS ) tildelt “Caroline and William Mark Memorial Award” og professor Ralf Müller mottok “Johan-Philipp Reis”-prisen fra German Association for Electrical, Electronic & Information Technologies VDE, the Deutsche Telekom, and the cities of Friedrichsdorf and Gelnhausen.
I år som i fjor ble en av instituttets ansatte, denne gang førsteamanuensis Morten Olavsbråten, nominert til “Årets lærer” ved IME-fakultetet.
Som formidlings- og rekrutteringstiltak har instituttet arbeidet aktivt for å promotere elektronikk og kommunikasjonsteknologi ved deltagelse på Forskningstorget. I tillegg er det gjort forberedelser for å kunne gjennomføre Fysikkløypa 2006 sammen med Institutt for fysikk. Fysikkløypa er et besøksprogram på NTNU rettet mot 6. klasse i barneskolen for å øke motivasjonen for matematikk, naturfag og teknologi.
For å bedre kontakten mellom institutt, studenter og næringsliv har instituttet inngått et samarbeid med linjeforeningene Omega og Abakus. Målet er å arrangere bedriftspresentasjoner, knytte forbindelser til utvalgte kjernebedrifter, og å gjennomføre systematisk kartlegging av hvor studentene får arbeid.
Professor Thomas Tybell forbereder opptak til nytt studieprogram innen nanoteknologi.
God studenttilgang er grunnlaget for effektiv undervisning. Gamle NTH hadde et elitepreg og rekrutterte bredt fra hele nasjonen. I de siste år har derimot søkermassen blitt mer regional. Forskjellige rekrutteringstiltak har blitt satt i verk for å bøte på dette. Noen av disse ser også ut til å ha lykkes. Dette er dokumentert ved studieadministrasjonens studentundersøkelsen høsten 2005. Denne undersøkelsen viser at de nye studentene ved NTNU kommer fra det ganske land. En annen oppløftende observasjon er at nedgangen i søkermassene har stanset opp, og dermed kan man også etter et kraftig fall fra 2003 til 2004, se en gryende bedring av nedre karaktergrense for opptak til studiene ved IME.
Både på sentralt og lokalt nivå har rekrutteringsarbeidet fortsatt høsten 2005. Det er mange som konkurrerer om den beste halvdelen av de 4.300 avgangselevene med fordypning i matematikk og fysikk (3MX og 2FY) 2005. Dette totaltallet er betydelig lavere enn antallet som tok realartium i 1965, mens antall studieplasser innen universitets og høyskolesektoren som konkurrerer om disse potensielle studentene har økt. Nytt ved opptaket i 2005 er krav utover generell studiekompetanse også for realfag inkludert informatikk. I samme undersøkelse som nevnt i avsnitt en, var det et spørsmål om hvor de nye studentene fikk sin informasjonen om NTNU fra. Det viser seg da at den moderne teknologien har stort gjennomslag med NTNUs nettsider om studiene som kilde nr. en, mens papirutgaven med det samme innholdet kommer på andreplass. Jungeltelegrafen via venner og foreldre kommer deretter. Rådgivere i skolen kommer sørgelig langt ned på listen, noe en kanskje bør ta fatt i en tid der konkurransen om de beste studentene hardner til.
I de siste årene har man ventet med å fordele en andel av rammen (250 av 1475 studieplasser i 2005) for opptak til sivilingeniørstudiet til man har sett fordelingen av søkerne og deres relative styrke. Siden 2002 har IKT–programmene hatt synkende søkertall og synkende opptak. Kvinneandelen av uteksaminerte kandidater totalt ved IME har ligget rundt 20% de siste årene. Men for 2005 kan man observere at kvinneandelen ved opptaket har falt slik at den nå er bare så vidt over 10%. Dette må det gjøres noe med. Det har også vært relativt stort frafall etter studiestart generelt. Dette gjør utslag på produserte studiepoeng, men denne nedgangen er bare 1,5% fra studieåret 2003/2004 til studieåret 2004/2005, se tabell.
Fakultetet fortsetter arbeidet med å følge opp kvalitetsreformen. Det skal være referansegrupper i alle emner med mer enn 15 studenter de tre første årene, og to evalueringsstudentassistenter ser til at dette går som det skal. Vi har tro på at referansegrupper og tilbakemeldinger underveis bedrer kvaliteten i undervisningen samtidig som det stimulerer studentene til aktiv innsats. Det er ikke avdekket noen problemer knyttet til undervisningen i året 2005.
Fakultetet gir tilbud om veiledning til studenter i 1. klasse med to stryk eller flere. Programmene har dessuten årskurs-koordinatorer. Evalueringsstudentassistenter for realfag utarbeidet en rapport for 2005. Evalueringsstudentassistenten for sivilingeniørstudiene er bedt om å utarbeide en tilsvarende rapport. Arbeidet med semesterprøver fortsetter. Prøvene har positiv effekt, men krever også store ressurser. Antall klager på sluttkarakteren og studenter som ber om begrunnelse for karakteren har økt til over 5% av samtlige avlagte eksamener.
En god start på studiene kan ikke overvurderes, og her har sivilingeniørstudiene gått i bresjen med Teknostart. Forlengelse av semesteret for studentene det første året på sivilingeniørstudiet har ført til noen koordineringsproblemer som en håper blir løst til neste år. Teknostart er blitt godt mottatt av studentene, men det er fortsatt rom for forbedringer da de to første ukene blir hektiske. Opplegget i Teknostart, sammen med matematikkverksteder både fredager og lørdager, i tillegg til andre tiltak i Matematikk 1, er antagelig medvirkende årsaker til at strykprosenten i faget ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 20%. For tiltakene med matteverksted ble undervisningsteamet som står bak Mattematikk 1 dette året tildelt Teknas pris for pedagogisk nybrottsarbeid.
For å stimulere til god undervisningsinnsats har IME etablert prisen, “Årets lærer.” For 2005 ble denne utmerkelsen tildelt Trond Andresen ved Institutt for teknisk kybernetikk. E-læringsprosjektet PID-stop ved Institutt for teknisk kybernetikk ble tildelt SO-midler høsten 2004 og er blitt nominert til NOKUTs utdanningskvalitetspris for 2006. Når det gjelder formidling deltok noen institutter på Forskningsdagene, noen på Technoport, og Institutt for matematiske fag deltok også på Faglig-pedagogisk dag ved NTNU. Dette er områder der fakultetet bør gjøre seg sterkere gjeldende i framtiden. Men med økt krav om dokumentering av forskningsinnsatsen og med kvalitetsreformen som krever mer av den enkelte ansatt i undervisningssammenheng, blir slike aktiviteter kanskje nedprioritert.
Det engelskspråklige masterprogrammet Master of Science in Electrical Power Engineering ble vedtatt opprettet i høst. I tillegge er programmet Security and Mobile Coputing etablert som et Nordisk/Baltisk samarbeid innenfor rammen av EU-programmet Erasmus Mundus. Dette utvider dermed antallet engelskspråklige mastergradsprogrammer til fire ved fakultetet. På den måten øker fakultetets internasjonale rekruttering til studiene.
Siv.ing.: 476 Master/Cand.scient: 26 Bachelor/Cand. mag: 46
| Enhet |
|---|
produksjon 2004/2005^
| Fakultetet | 5 208 |
| Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap | 50 700 |
| Institutt for matematiske fag | 56 100 |
| Institutt for elkraftteknikk | 8 580 |
| Institutt for teknisk kybernetikk | 12 006 |
| Institutt for telematikk | 11 100 |
| Institutt for elektronikk og telekommunikasjon | 20 784 |
| Totalt ved IME | 164 478 |
| Totalt ved IME studieåret 2003/2004 | 167 167 |
Tabellen er basert på tall fra DBH for IMEs enheter for studieåret 2004/2005.
Fakultetet tildelte 29 doktorgrader, herav 2 doktor philos, i 2005. Se egen oversikt. Det var tilfredsstillende balanse mellom spissfaglig utvikling og forskning om anvendte problemstillinger. Ved utløpet av 2005 hadde 79 stipendiater planer om å avslutte doktorgrad i 2006. Selv om vi regner med en viss utsettelse til 2007 vil det gi et sprang i antall kandidater. Det er en følge av store tildelinger av stipend for 3 – 5 år siden.
Kvalitetssikring av kandidatenes status, framdrift og faglige arbeid ble gitt stor oppmerksomhet i 2005. Slikt skal være brakt på et tilfredsstillende nivå. Ytterligere forbedringer vil bli marginale og kreve innsats spesielt av vitenskapelige art og i rekruttering av stadig bedre kandidater til utdanningen. Finansieringen av nye doktorgradskandidater var ca 2/5 over NTNUs budsjett, 2/5 fra Norges forskingsråd og 1/5 fra andre kilder. 75 % av kandidatene hadde sin grunnutdanning fra NTNU.
Fakultetet arbeider strategisk med å øke rekrutteringen av kvinner og fra andre institusjoner i inn og utland. Utfordringene med å utvikle rekrutteringsbasen er store, spesielt siden mye kapasitet og energi må brukes på indre omstillinger ved NTNU.
Fakultetet videreførte sin strategiprosess etter innledningen med InfoSam2020 i 2004. Målet er å planlegge hvor fakultetets forskning og vitenskapelige arbeid bør være i år 2020. Alle faggrupper har beskrevet status i forskningen, sitt engasjement i eksternt finansiert forskning som Forskningsrådet og i EU, definert sine viktige eksterne relasjoner og begynt å definere sine forskningsmål for 2020.
Det ble levert 29 søknader til Norges forskningsråd i 2005 og man deltok i 12 søknader til EUs forskningsprogram. Det ser ut som om fakultetet når sitt mål om deltakelse i minst 10 EU-finansierte prosjekt i det 6te rammeprogrammet for forskning. Det er en vesentlig økning fra 5te rammeprogram. Fakultetet engasjerte seg i planleggingen av det 7ende rammeprogrammet. Målet er ytterligere økt EU-finansiert forskning.
Fakultetet er norsk deltaker i European Consortium in Informatics and Mathematics (ERCIM). I nettverket deltar den ledende forskningsinstitusjonen i hvert europeisk land. I 2005 fikk fakultetet 6 post doktorer med 9 mnd stipend fra ERCIM. Norges forskningsråd støtter NTNUs deltakelse.
Antall publikasjoner fra IME registrert i det nasjonale registeret Frida økte vesentlig i 2005 etter stor innsats fra så vel vitenskapelig som administrativt personell. Den reelle publiseringen har neppe økt mye, men man fikk anerkjent at fakultetets publikasjonskanaler var av tilfredsstillende kvalitet og de tekniske svakheter i Frida ble kompensert ved omstendelige registreringsprosedyrer. Antall forfatterandeler i publikasjoner av god internasjonal kvalitet økte fra 157 til 318. Antall publikasjonspoeng økte fra 131 til 253\* (\*simulert før kvalitetskontroll). Publikasjonspoeng er tellende for resultatbevilgningen fra departementet til NTNU.
Dr. ing. Diego Federici: “Multi-level Grounding and Self-organization of Behaviour through Evolution, Development, Learning and Culture”, hovedveileder: Keith Downing
Dr. ing. Morten Hartmann: “Evolution of Fault and Noise Tolerant Digital Circuits”, hovedveileder: Pauline Haddow
Dr. ing. Jon Olav Hauglid: “User Interfaces for Accessing Information in Digital Repositories”, hovedveileder: Roger Midtstraum
Dr. ing. Jon Heggland: “Ontolog: Flexible Management of Semantic Video Content Annotations”, hovedveileder: Roger Midtstraum
Dr. ing. Raimundas Matulevicius: “Process Support for Requirements Engineering - A Requirements Engineering Tool Evaluation Approach”, hovedveileder: Guttorm Sindre
Dr. philos. Ola Snøve: “Hardware-accelerated analysis of non-protein-coding RNAs”
Dr. philos. Pål Sætrom: “Hardware accelerated genetic programming for pattern mining in strings”
Dr.scient. Ole Jacob Broch: “Geometry of John Disks”, hovedveileder: Kari Hag
Dr. ing. Ole Petter Lødøen: “Uncertainty in Complex Spatio-Temporal Models: Production History Conditioning in Reservoir Evaluation”, hovedveileder: Karl Henning Omre
Dr.scient. Alf Emil Løvgren: “Reduced Basis Modeling of Hierarchical Flow Systems”, hovedveileder: Einar Rønquist
Dr.scient. Bjarte Rom: “Sampling and Interpolation in Spaces of Entire Functions and Applications”, hovedveileder: Yurii Lyubarskii
Dr. ing. Bård Skaflestad: “Exponential Integrators and Applications to the Incompressible Navier-Stokes Equations ” hovedveileder: Brynjulf Owren
Dr.scient. Anita Valenta: “Finitely Presented Functors, Degeneration- and Hom-Order”, hovedveileder: Sverre Olaf Smalø
Dr. ing. Eilert Bjerkan: “High Frequency Modeling of Power Transformers - Stresses and Diagnostics”, hovedveileder: Hans Kristian Høidalen
Dr. ing. Svein Magne Hellesø: “Dynamic Analysis and Monitoring of Power Transmission Cables Using Fibre Optic Sensors”, hovedveileder: Magne Eystein Runde
Dr. ing. Richard Lund: “Multilevel Power Electronic Converters for Electrical Motor Drives”, hovedveileder: Roy Nilsen
Dr. ing. Klaus-Ole Vogstad: “A System Dynamics Analysis of the Nordic Electricity Market: The Transition from Fossil Fuelled Toward a Renewable Supply within a Liberalised Electricity Market”, hovedveileder: Hans Haakon Faanes
Dr. ing. Berit Floor Lund: “Rigorøse simuleringsmodeller til forbedret drift av prosesser. Systemanalyse og on-line estimering anvendt på en silisiumovnsmodell”, hovedveileder: Bjarne Anton Foss
PhD Roger Skjetne: “The Maneuvering Problem”, hovedveileder: Thor Inge Fossen
Dr. ing. Mazen Malek Shiaa: “Mobility Management in Adaptable Service Systems”, hovedveileder: Finn Arve Aagesen
PhD Harald Øverby: “Quality of Service Differentiation, Teletraffic Analysis and Network Layer Packet Redundancy in Optical Packet Switched Networks”, hovedveileder: Norvald Stol
Dr. ing. Johnny Gudmund Bjørnsen: “Design of a High-speed, High-Resolution Analog to Digital Converter for Medical Ultrasound Applications”, hovedveileder: Trond Ytterdal
Dr. ing. Bengt Holter: “Adaptive Coded Modulation in Spatial and Multiuser Diversity Systems”, hovedveileder: Geir Egil Øien
Dr. ing. Ola Jetlund:“Adaptive Coded Modulation: Design and Simulation with Realistic Channel State Information”, hovedveileder: Geir Egil Øien
Dr. ing. Anna NaKim: “Predictive Source Coding and Joint Source Channel Coding for Applications in Image Communications”, hovedveileder: Tor Audun Ramstad
PhD Djordje Kokotovic: “Fully Integrated Voltage-Controlled LC-Oscillators for Direct-Conversion Radio-On-a-Chip Applications in CMOS Technology”, hovedveileder: Petter Bakken
Dr. ing. Lise Lyngsnes Randeberg: “Diagnostiske applikasjoner av diffus reflaktansspektroskopi”, hovedveileder: Lars O. Svaasand
Dr. ing. Tom Ryen: “Rate-Distortion Optimal Vector Selection in Frame Based Compression”, hovedveileder: Svein Ole Aase
Dr. ing. Joar Sæther: “Amplified Ladder Networks for Time Division Multiplexing of Fiber-optic Sensors”, hovedveileder: Kjell Bløtekjær
Bevilgning og regnskap 2005
Ordinær drift, bevilgning og regnskap (Mkr)
| Bevilgning | Regnskap | |
|---|---|---|
| Lønn og drift | 268 | 257 |
| Husleie | 33 | 34 |
| Strategi og omstillingsprosjekter | 12 | 5 |
| Strategiske stillinger | 30 | 29 |
| Sum | 343 | 325 |
Eksternfinansiert virksomhet, regnskap (Mkr)
| Finansieringskilde | Lønn | Drift | Investering | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Norges Forskningsråd | 45 | 25 | 2 | 72 |
| Andre eksterne kilder | 9 | 5 | 2 | 16 |
| Sum | 54 | 30 | 4 | 88 |
Personell Antall årsverk pr. 1. okt. 05
| Still.bet. | Antall årsverk | Herav kvinner |
|---|---|---|
| Professor | 97,6 | 8,8 (9%) |
| Professor II | 4,2 | 0,4 (10%) |
| Førsteamanuensis | 56,7 | 8,8 (16%) |
| Førsteamanuensis II | 1,4 | 0 |
| Amanuensis | 7,7 | 0 |
| Universitets-/Førstelektor | 10,3 | 0,3 (3%) |
| Forsker | 7 | 3 (43%) |
| Rekrutteringsstillinger | 234,3 | 50,3 (21%) |
| Tekniske ansatte | 60,9 | 1,5 (2%) |
| Administrative ansatte | 53,6 | 44,6 (83%) |
| Totalt | 533,7 | 117,7 (22%) |
Kilde: DBH. Årsverk beregnes som prosentandel av hel stilling (utlønningsprosent) og skal gjenspeile personalsituasjonen per 1. oktober 2005.
