Makrellens nye vandringsmønster vert karakterisert som "en mer vestlig fordeling". Bak den nøkterne konstateringa ligg kimen til politiske dragkampar og omskriving av lærebøker. I praksis betyr det at makrellen ikkje oppfører seg slik forskarane har trudd eller held seg i dei sonene som politikarane har teikna opp.
Ni ubeskrevne arter og sju som ikke er observert i Norge tidligere, ble resultatet da eksperter undersøkte dyr som er funnet i kartleggingsprogrammet MAREANO. Blant disse artene finner vi havedderkopper, nakensnegler, grisehalekoraller og ormebløtdyr.
De kommende årene videreføres den tverrfaglige undersøkelsen av miljøkonsekvensene etter ”Full City”-forliset sommeren 2009. Det er den største miljøundersøkelsen som er gjennomført i etterkant av et forlis i Norge.
Her finner du oversikt over pågående forsknings-
prosjekter med egne nettsider: Prosjekter
Torsk er ein rovfisk tilknytt botnen, men i Barentshavet kan han i delar av året opphalde seg mykje i dei frie vassmassane. Ungfisk (0–2 år) et mykje dyreplankton, medan fisk og botnorganismar er viktigast for den eldre torsken.
Dei viktigaste gytefelta for nordaustarktisk torsk er i Vesterålen/Lofoten. Egga blir gytt i frie vassmassar i februar–april. Både egg og larvar driv med straumen inn i Barentshavet, og yngelen botnslår seg der seint på hausten.
Havforskningsinstituttet har flere prosjekter der ulike arter merkes. Informasjon om hva du bør gjøre med merket fisk eller krabbe.
Her kan du stille spørsmål til forskerne våre.
Havforskningsinstituttet
Postboks 1870 Nordnes
5817 Bergen
Tlf.: 55 23 85 00
Faks: 55 23 85 31
E-post: post@imr.no
Besøksadresser
© Havforskningsinstituttet 2009
