Mål, målgrupper og strategier

Delmål

• Bedriftenes innovasjonsevne skal styrkes.
• Mer aktivt samarbeid mellom kunnskapsaktørene og næringslivet.
• Offentlige myndigheter og virkemiddelaktører skal utvikle sin kompetanse og få et mer aktivt og samordnet engasjement for å styrke næringsmiljøets innovasjonsevne. 
• Programmet skal bidra til systemisk læring om innovasjonsprosesser og utvikling av næringsmiljøer.

Arena retter seg mot eksisterende eller potensielle klynger som trenger hjelp til å utvikle et tettere samarbeid for å utvikle sitt potensial. Programmet har en klar prosesstilnærming, hvor fasilitering og prosesstøtte er en sentral del av innsatsen. Dette innebærer også en klar tidsavgrensning. Å styrke samspillet krever at det finnes en gruppering eller et nettverk allerede fra prosjektets start, med aktører som har en konkret ambisjon om å utvikle nettverket til en klynge, hvor de medvirkende inngår langsiktige og forpliktende samarbeidsavtaler. Arenas forpliktelser i prosjektet vil avsluttes på et tidspunkt. Arenas hensikt er å utvikle kultur, struktur og kompetanse i det regionale næringsmiljøet. Når klyngen er etablert og har en viss modenhet, er Arenas oppgave slutt. Kjennetegn på denne modenheten er at næringslivet tar ansvaret for å videreføre klyngen og at målene satt ved etablering av klyngen er nådd.

Målgrupper

Bedriftene er den primære målgruppen. Det er gjennom bedriftene at den innovasjonsbaserte verdiskapingen vil kunne realiseres, og  bedriftene er følgelig den viktigste målgruppen for Arena. Med bedrifter mener vi alle  kommersielle produsenter av varer og tjenester innenfor verdikjeden og relaterte næringer, også de som er offentlig eid.  Det er ingen begrensninger på denne målgruppen, men i  forbindelse med prosjekter som er basert på annen finansiering fra virkemiddelapparatet, vil  de aktuelle begrensningene for de respektive virkemiddelordningene komme til anvendelse.

I tillegg til bedriftene er kunnskapsaktører, offentlige aktører og finansieringsinstitusjoner målgrupper for Arena programmet.

Kunnskapsaktørene omfatter primært FoU- og utdanningsinstitusjoner, men også  næringslivets egen FoU-kapasitet regnes som en kunnskapsaktør. Innenfor mange bransjer har særlig større foretak/konserner omfattende FoU-avdelinger. Disse kan ofte spille en stor rolle for utvikling av klynger og verdikjeder. Storbedrifter har ofte en egeninteresse i å hjelpe SMB og underleverandører med å bli mer innovative.

Kunnskapsaktører behøver ikke nødvendigvis å befinne seg i samme region som næringsklyngen. Både nasjonale og internasjonale FoU-miljøer blir stadig viktigere samarbeidspartnere for regionale bedrifter. Hvis høgskolen i et fylke mangler relevant FoU-kunnskap, skal dette ikke være en hindring for dannelse av en klynge.

Offentlige aktører omfatter alle offentlige myndigheter som har betydning for rammevilkår og  infrastruktur for næringslivet, og for konkrete finansierings- og støtteordninger. Sentrale  aktører vil være:

• Fylkeskommunene som ansvarlig for helhetlige regionale utviklingsprogrammer
• Kommunale eller interkommunale utviklingsselskaper 
• Statlige eller fylkeskommunale sektormyndigheter 
• Regionale og nasjonale virkemiddelaktører, spesielt Forskningsrådet og SIVA 
• Regionale og nasjonale investorer/såkornfond og lignende