Etter at delene er avtegnet og innscannet, bygger vi en pappmodell. Her får vi sortert delne og får oversikt over hva vi mangler. KJøl og stevn settes opp og bordgangene festes til hverandre med knappenåler. Hullene fra saumen (klinknaglene) har her en viktig funksjon. Ved at disse passer overens gir mye av båtens fasong seg selv. Spanter og beter er og med på å bestemme formen, selv om disse kan ha forandret seg mye under tørking pga kvist ol. Når pappmodellen er ferdig har man utgangspunktet for en diskusjon på form og funksjon.
Både under modellbyggingen og under byggingen av selve båten vil båtbyggeren vrenge og vri maksimalt på noen bord på noen steder for å gi et godt skap i båten. Det skal være rette linjer på bestemte steder; båten skal legge vannet innunder seg, han skal slå det til sides, båten skal ha en side å ligge på, den skal ikke være kveppen (ustødig på feil måte).
Puslespillet ble til en modell
Bordgangene med avtegningene av fragmentene ble klistret og limt sammen en for en. Vi arbeidet med modellen slik som vi planla å arbeide med den ferdige båten - bordgang for bordgang. Dette betød at den forrige bordgangen bestemte hvordan neste bordgang skulle formes, og bordgangen etter den igjen. Dette var et problem fordi det betød at de feilene vi gjorde i de nederste bordgangene lagret seg og forsterket seg opp mot relingen på båten. Vi oppdaget at det var en bordgang som ikke stemte.
Sven Erik og jeg var uenige om hvordan vi skulle løse dilemmaet; var det fragmentene fra Gokstadfunnet som skulle bestemme hvordan modellen og båten skulle se ut - eller var det vår egen forståelse av Gokstadbåten - basert på kunnskap fra annen båtbygging. Hva ville forskjellen på resultatet bli?
Modellen ga derfor en båtform til papirbitene og fragmentene - mange valg måtte tas underveis.
This page
Other pages
Account
Administration
