Pyreneene strekker seg 435 km langs grensen mellom Spania og Frankrike. Pyreneene kan deles i tre; de katalanske Pyreneene, sentral Pyreneene og Navarre Pyreneene. Sistnevnte strekker seg vestover gjennom Baskerland mot Biscayabukta. De høyeste toppene er å finne i Aragon, sentral Pyreneene - Aneto på Maladeta fjellryggen, Posets, og Monte Perdido, alle rundt 3400 moh.

Historisk har pyreneene forseglet den iberiske halvøy fra resten av vest-europa, noe som har bidratt til å forme den trans-pyreneiske kulturen forskjellig fra det omliggende Frankrike. De prehistoriske innbyggerene Pyreneene utviklet seg fra å være huleboere til gjetere og bønder. De første innvandrerene gikk i land på Empuries fra Middelhavsiden i det sjette århundre f.kr. De sjøfarende kartagerne koloniserte Spania i det tredje århundre f.kr, ved at deres general Hannibal overrakset romerne ved å krysse pyreneene i 218 f.kr. Etter å ha slått kartagerne bygde romerne veier over fjellene: via Augusta ved Portus, Strata Ceretana gjennom Llivia og Seu d'Urgell til Lleida og Zaragoza, og helt til Pamplona i de vestre Pyreneene.

Etter romerrikets fall ble den Iberiske halvøyen en del av vestgotiske riket, da disse krysset pyreneene i 409. Inntrengerene og stammene i nord ble møtt av nye inntrengere i sør; maurerene i det åttende århundre. Maurerenes innflytelse stod svakere i Pyreneene, og var ikke i stand til å ekspandere videre inn i resten av Europa. Historikere spekulerer i om den Kristne tro overlevde under den islamske inntrengelsen ved at den flyktet til fjellene. Da Spania ble gjennerobret av katolske monarker ble det samtidig organisert tre føydalsamfunn: Catalunya, Aragon og Navarra. I ettertid klarte hverken Napoleon eller Hitler å erobre den iberiske halvøya og Pyreneene står som en naturlig barriere mot kulturell vandring.