Kulturminneforvaltning

KHM gjennomfører årlig en rekke større og mindre arkeologiske undersøkelser i de 10 Østlands- og Sørlandsfylkene, som del av den lovpålagte kulturminneforvaltningen. I løpet av en sesong engasjeres ca. 150 arkeologer og arkeologistudenter til dette arbeidet. Noen undersøkelser blir organisert som flerårige prosjekter med en fast ansatt prosjektstab. For tiden er flere store prosjekter i gang: Svinesundprosjektet, E6-prosjektet Østfold, E18-prosjektet Vestfold og Gråfjellprosjektet. Prosjektene har egne nettsider.

Årets utgravninger er for øvrig oppført i egen liste, i noen tilfeller er også resultatene fra undersøkelsene presentret.

KHM driver utstrakt formidling på utgravningsfeltet. De fleste undersøkelser presenteres i media, særlig gjennom lokale aviser og regionale TV- og radiosendinger. I tillegg blir det arrangert omvisninger på utgravningene, ofte for skoleklasser, historielag og andre foreninger i nærmiljøet. Ved de store prosjektene arrangeres det åpne publikumsdager som annonseres god tid i forkant.

Det er omlag 10 000 års kulturhistorie nedfelt i det norske landskapet. Skriftelige kilder har vi for de siste 1000 årene, i særlig omfang bare for de siste 500 årene. For resten av historien, er kulturminnene de eneste kildene vi har til kunnskap om fortiden.

Gjennom arkeologiske utgravninger skaffes ny kunnskap om vår eldste historie til veie. Kulturminnene blir undersøkt og dokumentert i felt. Gjenstander blir tatt med tilbake til museet for analyse og konservering, før de innlemmes i museets samlinger.

Roller, ansvar og myndighet
I de enkelte fylkene er det fylkeskommunen som har ansvaret for kulturminnevernet. Alle henvendelser om faste og løse kulturminner rettes til fylkeskommunen som sender dem videre til rette myndighet. Ansvar og myndighet etter kulturminneloven er regulert i forskrift.

Innenfor 10 sørøst norske fylker har KHM ansvaret for å gjennomføre forvaltningsinitierte utgravninger av kulturminner fra oldtid og middelalder på landsbygda. De 10 fylkene er: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.

KHM er faglig rådgiver og samarbeidspartner for Riksantikvaren, Sametinget, fylkeskommuner og kommuner og forbereder dispensasjonsbehandlingen (dvs. søknader om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner) for Riksantikvaren. Museet skal i sin uttalelse avgi en vurdering av kulturminnets kildeverdi basert på vitenskapelige kriterier og forskningsstatus. Museet skal samtidig utarbeide en plan for en vitenskapelig undersøkelse av kulturminnet for å sikre kildeverdien og et kostandsoverslag for gjennomføringen av undersøkelsen. I de tilfeller Riksantikvaren gir tillatelse til inngrep i kulturminnet, er det KHM som forestår de arkeologiske undersøkelsene. Utgifter til undersøkelsen bæres av tiltakshaver. Formålet med de arkeologiske undersøkelsene er å sikre det vitenskapelige kildematerialet og å tilrettelegge dette for videre forskning og formidling.

Kulturminneloven
Kulturminnelovens formål er formulert slik:
"Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet."

I loven er begrepene kulturminner og kulturmiljø definert på følgende måte:
"Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng."

Alle kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er automatisk fredet.