24/06/2007 ::
Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President Laurent Gbagbo, tiltrådt 26.10.00
Regjeringssjef: Statsminister i overgangsregjeringen, Soro Guillaume, innsatt våren 2007
Utenriksminister: Youssouf Bakayoko
Politiske partier
| Navn på parti |
Presidentkandidat |
Oppslutning ved siste valg |
| Front populaire ivoirien (FPI) |
Affi N’Guessan |
42%, |
| Parti démocratique de Côte d’Ivoire et rassemblement democratique africain, (Pdci-Rda) |
Henri Konan Bedié |
45% |
| Rassemblement des républicains (RDR) |
Alassane Ouattara |
ble utestengt fra presidentvalget og boikottet parlamentsvalget |
| des travailleurs (PIT) |
Francis Wodié |
ble utestengt fra presidentvalget og boikottet parlamentsvalge |
| Union pour la Democratie et la Paix en Côte d’Ivoire (UDPCI) |
Mabri Toikeuse |
6%, Uavhengige lister, vel 5% |
Forrige nasjonale valg (dato): Parlamentsvalg og presidentvalg oktober 2000.
Neste nasjonale valg (dato) : 31. oktober 2006
Politisk situasjon
Den politiske utviklingen i Elfenbenskysten er mer positiv enn tidligere forutsett av det internasjonale samfunnet. Fredsprosessen fikk en ny vending da ECOWAS med Burkina Fasos President Compaoré overtok meglingen med direkte dialog mellom President Gbagbo og rebellene. AU hadde også en aktiv rolle i meglingen. Fredsavtalen, den såkalte ”Ouaga-avtalen” ble undertegnet 03.03.07. På kort tid er det utnevnt ny regjering, med rebellederen Guillaume Soro som statsminister. Nedbygging av tillitssonen er påbegynt. Det er opprettet en felles hærkommando, men det ligger fortsatt store utfordringer i avvæpning, identifisering og redeployering av administrasjonen.
Fredsavtalen i Elfenskysten er et viktig bidrag til den regionale stabiliteten i Vest-Afrika og vil forhåpentlig støtte opp om den skjøre freden i Sierra Lione og Liberia. Mali med sine åpne grenser til Elfenbenskysten har også vært skadelidende økonomisk og sikkerhetsmessig p.g.a. konflikten. Elfenbenskysten var delt i to siden et kuppforsøk i 2002. Delingen har ført til stagnasjon og humanitær lidelse i et land som tradisjonelt har vært regionens økonomiske lokomotiv. Verst er situasjonen i det rebellkontrollerte nord, uten sivil administrasjon, hvor infrastruktur og offentlige tjenester har brutt helt sammen. Landet vil trenge mye internasjonal hjelp til fred- og forsoningsarbeidet. Demobiliseringen vil også trenge store ressurser da det i tillegg til opprørerne og landets hær også finnes en rekke militsgrupper. Støtte til valgforberedelser vil stå sentralt.
Valget som skulle markere slutten på fredsprosessen, har blitt utsatt to ganger. Valgene var forventet å holdes i oktober 2007, men det synes nå mer sannsynlig at det skal skje i januar neste år. FN resolusjonen av SR1721 vedtatt 1.11.06 etter omfattende drøftinger også i Ecowas og AU, ga president Gbagbo nok ett års forlenget mandat, frem til 31.10.07. En ny FN resolusjon er ventet i månedsskiftet juni/juli.